100 arrestert i Teheran etter nye protester

Protestene i Iran fortsetter på sjette døgnet.

Viseguvernøren i hovedstaden, Ali Asghar Naserbakht, opplyser til det statlige iranske nyhetsbyrået Ilna at 100 personer ble pågrepet på mandag, 150 personer på søndag og 200 på lørdag.

Det er meldt om protester og opptøyer gjennom natten i den iranske hovedstaden. Ifølge nyhetsbyrået Mehr skal det blant annet ha blitt satt fyr på en taxi.

Antall arresterte over hele landet er rundt 400 ifølge internasjonale medier.

• Les: Demonstrasjonene fortsetter i Iran

Ni drept i ett område

I Isfahan-regionen, som ligger midt i landet, skal til sammen ni personer ha mistet livet det siste døgnet.

I byen Najafabad ble et medlem av den iranske revolusjonsgarden drept og tre andre såret etter at de ble beskutt med en jaktrifle. Dette ifølge iransk TV.

I Khomeinishahr mistet en elleve år gammel gutt og en 20 år gammel mann livet. Det er motstridende om opplysninger om hvordan de døde – om de ble beskutt med jaktrifle eller om de døde under sammenstøt med revolusjonsgarden.

Ytterligere seks mennesker skal ha blitt drept da de angrep en politistasjon i byen Qahdarijan, i det som sies å være et forsøk på å stjele våpen, ifølge statlige iranske medier.

Til sammen er rundt 23 mennesker drept.

• Les: EU ber Iran garantere retten til å demonstrere

Vanskelige bekreftelser

Det er vanskelig for utenlandske nyhetsbyråer å få uavhengige bekreftelser, enten det gjelder demonstrasjonene, arrestasjoner eller antallet døde og sårede. De må i stor grad referere det som kommer fra offisielt iransk hold, eller gjennom oppdateringer fra demonstrantene på sosiale medier.

De iranske mediene, inkludert nyhetsbyråene, er kontrollert av myndighetene, om enn i ulik grad. Det samme er sosiale medier, selv om unge iranere har metoder for å komme rundt sensurene og nettsperringene.

Det er også vanskelig med uavhengig billedmateriale.

Statskontrollerte medier viser bilder av brennende bygninger, unge menn som angriper banker og biler, og som brenner det iranske flagget. Bilder som står i skarp kontrast til videoklippene som demonstrantene lykkes å legge ut på sosiale medier, hvor man ser demonstranter som marsjerer rolig og som roper slagord mot den islamske republikken.

Prisprotesten som spredde seg

Demonstrasjonene startet opprinnelig som en protest mot økende matvarepriser i forrige uka. Da samlet et hundretalls mennesker seg i Irans nest største by, Mashhad, for å vise sin misnøye. Ifølge nyhetsbyrået AP har prisen på egg og kylling nylig økt med hele 40 prosentpoeng.

Protestene spredde seg, og har blitt til en generell misnøye mot president Hassan Rouhani og den økonomiske politikken til regjeringen, som ikke har gitt det forventede løftet til befolkningen. Arbeidsledigheten er på 12 prosent, for de unge det dobbelte.

• Urix forklarer: Iranerne vil ha råd til å leve

– De kraftige reaksjonene kommer fra vanlige folk, særlig i områder med høy arbeidsløshet, sier Mohammad Fazlhashemi til SVT.

Fazlhashemi er professor i islamsk teologi og filosofi ved universitetet i Uppsala, med iransk bakgrunn og gode kontakter i landet.

Han forteller at det siste året jevnlig har vært mindre demonstrasjoner hvor leger, sykepleiere, pensjonister og andre grupper har protestert mot at lønnsnivået ikke holder tritt med inflasjonen.

– Mange er hardt presset

Den jevne iraner har merket lite til opphevelsen av de internasjonale sanksjonene mot landet, som kom i bytte mot atomavtalen.

Fortsatt holder USA under president Donald Trump og et konservativt flertall i Kongressen igjen på amerikansk side. Det gjør at landet sliter med å få nasjonaløkonomien skikkelig på fote igjen, og regjeringen forsøker å håndtere den økonomiske krisen med innstramminger.

Protestene tok til for alvor for en uke siden, etter at regjeringen la frem forslag til statsbudsjett. Budsjettet inneholdt forslag om prisøkning på blant annet bensin og brensel, samt reduksjon i statlige utbetalinger.

Når religiøse institusjoner samtidig skulle få nye godt av en satsing på 1,24 milliarder doller, ble det for mye for mange, ifølge SVT.

– Mange er hardt presset på grunn av økninger i husleier og boligpriser. De som vil gi sine barn en god utdanning, må betale store summer til privatskoler. Samtidig er de opprørte over den utbredte korrupsjonen og de store bidragene til de religiøse institusjonene, sier Mohammad Fazlhashemi.

Unge lite å tape

Mange lar seg også provosere av det iranske militære engasjementet i Syria, og mener pengene burde vært brukt på å skape iranske arbeidsplasser.

– 90 prosent av de arresterte er under 25 år. Mange av dem som demonstrerer har mistet troen på fremtiden og har ingenting å tape, sier Fazlhashemi.

Han mener store deler av middelklassen avventer hvordan myndighetene reagerer overfor demonstrantene, fordi de har mer å tape før de eventuelt slutter seg til protestene.

– Må reagere på voldsbruk

President Hassan Rouhani har de to siste dagene uttalt det er lov til å protestere og kritisere, men at myndighetene må reagere på voldsbruk. I et møte i den iranske nasjonalforsamlingen i går sa han at landet har håndtert mer utfordrende situasjoner, og forsøkte tydelig å dempe reaksjonslysten i ulike leire.

Myndighetene har foreløpig vist tilbakeholdenhet i maktbruken sammenlignet med tidligere, men Rouhani styrer ikke den iranske staten alene.

Andre Iran-kjennere peker på at gruppene som startet protestene kan bli skremt bort av en politisering av konflikten, ettersom økt politisk uro vil forverre den økonomiske situasjoner.

Også det strikte prestestyret og landets øverste leder, Ali Khamenei, har fått føle demonstrantenes frustrasjon. En ung kvinne som kastet det påbudte hodeplagget, har fått heltestatus på sosiale medier.