EU bekymret over tonen i italiensk valgkamp

Det innvandringskritiske partiet Lega Nord beskrev søndag etniske italienere som en «truet hvit rase». EU har fordømt uttalelsene og er bekymret over den fremmedfiendtlige tonen som preger valgkampen i Italia.

Italiensk politikk

Silvio Berlusconi vil tilbake til statsministerboligen i Roma, og satser alt på høyrekoalisjon med Matteo Salvinis Lega Nord og Giorgia Melonis høyrenasjonalistiske parti Italias brødre.

Foto: Andrew Medichini / AP

Det var under et intervju med Radio Padania på søndag at politikeren Attilio Fontana bød på noen betraktninger rundt innvandringen til Italia som har skapt furore.

– Vi kan ikke akseptere alle, sa Attilio Fontana til radiostasjonen.

Attilio Fontana er Lega Nords førstekandidat i Lombardia i Nord-Italia i regionalvalget 4. mars. Han kjemper om å bli regionpresident og er i full gang med valgkampen.

Laster Twitter-innhold

«Hvis vi godtar alle, ville det bety at vi ikke lenger er oss selv ... som et etnisk faktum. Fordi de er flere enn oss, fordi de er mer fast bestemt på å okkupere dette landet enn oss», fortsatte han.

Statistikk til side

Italia teller ikke innbyggere basert på hudfarge, men BBC påpeker at statistikken forteller en ganske annen historie enn den Lega Nord serverer.

Tall fra The Italian National Institute of Statistics, Istat, viser at etniske italienere, altså hvite, utgjør 92 prosent av befolkningen i Italia.

Til tross for tallenes klare tale konkluderte Attilio Fontana under intervjuet på følgende vis:

«Vi må avgjøre om vår etniske gruppe, vår hvite rase, vårt samfunn bør fortsette å eksistere eller bli utslettet. Det er et valg».

Laster Twitter-innhold

Gufs fra fortiden

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Fontanas uttalelser ble gjengitt i italienske riksmedier mandag. Fordømmelse preger overskriftene og debatten har rast i sosiale medier hele uken.

Flere italienere beskriver uttalelsen som et gufs fra fortiden, fra Benito Mussolini fascistiske diktatur, og håper årets valgkamp vil få et annet fortegn.

– Det er mulig at vi i 2018 må repetere overfor de kunnskapsløse at det ikke finnes noen hvit rase å forsvare, 80 år etter spredningen av raselovene, skrev Ruth Dureghello på Twitter.

Hun leder det jødiske samfunnet i Roma.

I 1938, før utbruddet av andre verdenskrig, vedtok Mussolinis regime de såkalte «raselovene», som blant annet nektet jøder adgang til Italias universiteter og til en rekke yrker.

Laster Twitter-innhold

EU fordømmer uttalelsen

Flere europeiske ledere var også raskt ute med å fordømme uttalelsene, og uttrykker bekymring for tonen i den italienske valgkampen, som virker stadig mer preget av fremmedfrykt.

– Vi må beskytte våre felles verdier som europeere. Vi er alle like, uavhengig av etnisitet eller religion. Jeg tror ikke faren for Europa kommer fra andre land eller andre religioner, men fra frykt som for ofte inspirerer til utestengelse av andre, uttalte Frans Timmermans, visepresident i EU-kommisjonen.

Matteo Renzi

Tidligere statsminister Matteo Renzi under et valgkamp-arrangement i Milano lørdag 14. januar. Han gikk av som statsminister i 2016.

Foto: Flavio Lo Scalzo / AP

Flyktningruten over Middelhavet til Italia er den mest brukte for mennesker som flykter fra konflikt og fattigdom. Pågangen de siste årene har vært enorm og Italia har gjentatte ganger bedt EU om bistand til å hjelpe alle som kommer.

Ny tone før parlamentsvalget 4. mars

Lega Nord posisjonerer seg nå på kjent vis i debatten før valget på ny nasjonalforsamling 4. mars.

Partiet er kjent for å appellere til de innvandringskritiske velgerne, tidvis med svært støtende kommentarer.

I 2013 måtte daværende statsminister Enrico Letta be Lega Nord om å ta et oppgjør med de rasistiske holdningene i partiet etter omfattende hets av landets første svarte statsråd, integrasjonsminister Cecile Kyenge.

Men det som før ble fordømt, og i en del tilfeller stilltiende satt til side i visshet om at partiet ikke hadde noen reell sjanse til å oppnå politisk makt, har fått ny klangbunn.

Dette er det første valget siden 2013, og retorikken har tilspisset seg i takt med antallet migranter som har ankommet Italias kyst.

Det har ført Lega Nord inn i varmen hos tidligere statsminister Silvio Berlusconi og sammen med Giorgia Melonis høyrenasjonalistiske parti «Italias brødre» satser den nye høyrekoalisjonen alt på å slå den sittende regjeringen ved hjelp av ett samlende tema: Migrasjon.

Silvio Berlusconi og Matteo Salvini

Tidligere statsminister Silvio Berlusconi under en sending av "Porta a Porta" på den italienske TV-kanalen Rai 1 11. januar i år med Matteo Salvini fra Lega Nord på skjermen bak.

Foto: ALBERTO PIZZOLI / AFP

Ber Fontana trekke seg

Både politikere og aktivister har i løpet av uken bedt Attilio Fontana trekke seg fra valgkampen, men Lega Nords leder Matteo Salvini støtter Fontana fullt ut.

«Glem det», sier Salvini til italiensk presse. I en Facebook-melding skriver han dessuten at Italia står overfor «en invasjon som er organisert og finansiert for å utslette vår kultur».

Fontana er jurist og omtales normalt som en moderat politiker i Lega Nord. Han insisterer på sin side at benevnelsen «den hvite rase» var en forsnakkelse.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt