NRK Meny
Normal

De som gikk til krig i Rios favelaer

Den heter ”Bataljonen for spesielle politioperasjoner”, men er mest kjent under forkortelsen BOPE. Gjennom verdenssuksessen «Elitetroppen» ble styrken beryktet for sin brutalitet. Nå forsøker BOPE å skape fred og vinne tillit i Rio de Janeiros voldsherjede slumområder.

Brasil: Arnt Stefansen
Foto: NRK

Politisoldatene i BOPE har en verdens farligste og vanskeligste jobber.

De er spesialtrent til å gå inn i Rio de Janeiros slumområder - de såkalte favelaene - og bekjempe de tungt bevæpnede narkotikabandene som har sitt hovedkvarter der.

Da narkobandene satte i verk et oppfattende opprør i Rio i forrige måned, var det BOPE-soldatene som ble sendt inn i første rekke for å slå ned opptøyene.

Etter en uke med kamper, der mer enn 40 mennesker mistet livet, var de kriminelle beseiret og hadde mistet sine viktigste bastioner i Rio de Janeiro.

Økt tillit

«Krigen om Rio» som opptøyene ble kalt, har styrket BOPE-soldatenes status og omdømme.

Den berømte elitestyrken har tidligere fått kraftig kritikk for å ha gått unødig brutalt frem i kampen mot de kriminelle, og mange mener at deres opptreden har ført til unødig tap av menneskeliv.

Beboerne i favelaene har derfor ofte støttet narkobandene, som har greid å fremstille seg som «de fattiges venn». Men de siste årene har stemningen i disse områdene vendt seg mer og mer mot de kriminelle, som har gjort det umulig for vanlige folk å leve et normalt liv.

Under opptøyene i forrige måned var denne tendensen svært tydelig, da sikkerhetsstyrkene ble hilst velkommen av beboerne i favelaene i det nordlige Rio.

Kommandanten

Jeg møter BOPEs kommandant, Paulo Henrique de Moraes (45), en rolig og vennlig mann som har gitt den omstridte elitestyrken et menneskelig ansikt.

BOPEs kommandant Paulo Henrique de Moraes

Paulo Henrique de Moraes.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Han understreker at en svært viktig oppgave for styrken, er å vinne tillit fra vanlige folk i slumområdene.

Da jeg ber ham beskrive den typiske BOPE-soldat, svarer han:

- Den viktigste egenskapen til våre soldater i dag er fleksibilitet. De må være i stand til å utføre de mest ekstreme og farlige oppdrag.

- Men når den militære konflikten er over, må vi kunne omgås vanlige folk i slumområden Vi må vise omsorg for menneskene som bor der, ikke bare være en krigsmaskin, sier kommandanten.

Kniv i skallen

Hovedkvarteret til Brasils mest fryktede sikkerhetsstyrke, ligger i en åsside like ved sentrum av Rio de Janeiro.

En stor plakat ved innkjørselen bærer teksten «Vær velkommen, men gjør ingen brå bevegelser.»

Budskapet understrekes av et bilde av styrkens fryktinngydende symbol, et dødningehode som er gjennomboret av en kniv og to revolvere. «Faça na caveira», oversatt «kniv i skallen», er også BOPE-styrkens motto.

Jeg ber kommandanten forklare den noe groteske symbolbruken. Han humrer litt, og innrømmer at symbolikken ikke alltid helt blir forstått…

- Hodeskallen alene symboliserer døden. Men kniven som gjennomborer dette skremmende symbolet gir det motsatte budskapet – seier over døden.

- Våre soldater lever med døden nært innpå seg hele tiden, og for å gjøre den vanskelige jobben de er satt til må de beseire frykten. De må vinne over døden hver dag, og derfor har vi valgt dette symbolet, sier Paulo Henrique de Moraes.

Video Politiets spesialenhet Bope i Brasil

BOPE har ingen myk image, men har klart å pynte på sitt rykte. - Soldatene trenger både ekstremitet og menneskekunnskap, sier BOPE-kommandanten Paulo Henrique de Moraes. (Spill video for å se intervju.)

Rambo-kritikk

En av dem som har reagert på BOPE-symbolet er helten fra «Rocky»- og «Rambo»-filmene, skuespilleren Sylvester Stallone. Han gjorde et filmopptak i Rio de Janeiro i fjor, og sa senere at han var sjokkert over at Rio-politiet kunne bruke et dødningehode på sin uniform.

- Hva hadde folk sagt dersom politiet i Los Angeles hadde gått rundt med et slikt symbol, sa Stallone på en pressekonferanse i den amerikanske filmbyen tidligere i år.

BOPE-kommandant Paulo Henrique de Moraes svarte i brasilianske medier at uttalelsen er et uttrykk for uvitenhet:

- Han vet ikke hva symbolet betyr. Han vet sikkert mye om film, men ikke om symbolikk. Hvis jeg skulle begynne å uttale meg om film ville jeg sikkert sagt mye dumt. Derfor gjør jeg det ikke, erkærte kommandanten.

Tunge våpen

BOPE-styrkens historie går tilbake til 1978, men den har operert under ulike navn og hatt skiftende oppgaver i årenes løp. Det finnes slike elitestyrker også andre steder i Brasil, men det er BOPE-styrken i Rio de Janeiro som er den mest kjente.

«Batalhão de Operações Policiais Especiais» - «Bataljonen for spesielle politioperasjoner» - er dagens offisielle navn, og enheten kan sammenlignes med elitestyrkene SAS i Storbritannia og GSG-9 i Tyskland.

BOPE er en spesialenhet innen Rios militære politi, og hovedoppgavene er urban krigføring og operasjoner i favelaene. Men den har også andre oppgaver, som å slå ned fengselsopprør, beskytte viktige personer ved spesielle arrangementer og å bekjempe kriminalitet generelt.

For å utføre sine spesialoppdrag bruker BOPE-styrken, som er på 400 mann, våpen og utrustning som er kraftigere og mer effektive enn andre politifolk. Under operasjoner i favelaene brukes ofte pansrede kjøretøyer, som har tilnavnet «Caveirão» - «Stor skalle»” - som henspiller på styrkens symbol, hodeskallen.

Politisoldatene er satt opp med noen av verdens mest effektive militære våpen; karabiner og håndgranater, tyske H&K maskinpistoler, PSG1 skarpskyterrifler og den belgiske «Fusil»-riflen med stort kaliber, som også er standardvåpen i NATO.

Elitetroppen

I 2006 kom boken «Elite da Tropa» som var en besk kritikk av kulturen innen den omstridte spesialstyrken, og som vakte stor oppsikt.

Boken var skrevet av den brasilianske sosiologen Luiz Eduardo Soares sammen med de tidligere BOPE-offiserene, major André Battista og kaptein Rodrigo Pimentel.

Den kjente regissøren José Padilha fattet videre interesse for historien, og laget filmen «Tropa de Elite» - «Elitetroppen». Filmen, som også har vært vist i Norge, ble en internasjonal suksess og vant Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i 2008.

Filmen er blitt kritisert for å være voldsforherligende, og regissøren Jose Padhila er blitt kalt alt fra «fascistlakei» til «kommunistprovokatør». Men filmen antyder aldri at vold er løsningen. Tvert imot.

Elite-styrken blir fremstilt som et resultat av et samfunn herjet av korrupsjon, fattigdom og sosiale problemer.

Padhila går også bemerkelsesverdig aggressivt ut mot den velbergede middelklasseungdommen, som bidrar til å holde liv i narkokrigen gjennom sitt bruk av tilsynelatende uskyldig partydop.

NRKs filmanmelder Anne Hoff om Tropa de Elite

Nå i 2010 har oppfølgeren «Tropa de Elite 2» gått sin seiersgang på brasilianske kinoer, og de siste tallene viser at filmen er den mest sette her i landet noensinne. Dermed er det trolig duket for en ny internasjonal filmsuksess for regissør José Padilha og hans medarbeidere.

Rått miljø

Uansett hvor mye BOPEs ledelse jobber med image og holdningsendringer blir dette neppe «en enhet for myke menn».

Bare de aller tøffeste får plass i denne spesialstyrken. Treningen og opplæringen er beinhard inntil det umenneskelige. De fleste som prøver seg bukker under for presset, slitet og alle ydmykelsene.

En av scenene fra «Elitetroppen» viser instruktøren som holder en noe kjedelig forelesning, og en av soldatene sovner. Da læreren blir gjort oppmerksom på dette går han bort til eleven og gir ham en håndgranat. I samme øyeblikk trekker han ut splinten.

«Hvis du slipper taket, blåser du deg selv til helvete», sier læreren. «Du dreper alle dine med-elever og du dreper meg. Kan vi nå stole på at du vil holde deg våken?»

«Ja», stammer soldaten, mens han stirrer vettskremt på granaten han holder mellom hendene.

«Vi har nå full tillit til at denne eleven vil holde det han har lovet», sier læreren tørt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt