NRK Meny
Normal

Sosial urett skaper vold

Politiet kunne i dag heise det brasilianske flagget på toppen av Rio de Janeiros farligste favela. Men ingen seier er vunnet før de lutfattige innbyggerne i slummen får et bedre liv.

Opptøyer i Rio

Det har vært harde kamper i Rio de Janeiro siden forrige søndag, mellom politiet og narkobandene i slumområdene.

Foto: THIAGO CARDOSO / Afp

Brasil: Arnt Stefansen
Foto: NRK

– En suksess, sier Brasil president Lula da Silva, etter at politi og soldater nå har tatt kontroll i to av de farligste fattigkvartalene her i Rio de Janeiro.

– Men ennå vet vi ikke hvor mange kriminelle som har unnsluppet, og det som har skjedd i helgen er bare et første skritt, legger han til.

Dette er en viktig presisering. For når politikere, polititalsmenn og medier jubler her i Brasil, og snakker om ”en historisk hending” for Rio, så er det i tidligste laget.

Kampene i Rio de Janeiro

Politiet patruljerer gatene i favelaen Grota, som de nå har tatt kontroll over.

Foto: SERGIO MORAES / Reuters

Sosiale tiltak

Fortsatt er situasjonen uklar i områdene i de nordlige områdene av byen, og aller viktigst: Ingen seier er vunnet før de lutfattige innbyggerne i favelaene får et bedre liv.

Hvis nærværet av politi og militære i favelaene som nå er erobret ikke følges opp av sosiale tiltak, vil folks glede over å være kvitt de kriminelle snart slå om i bitterhet og kritikk mot myndighetene.

Og rett skal være rett: Rios myndigheter har allerede lovet å gjøre en innsats for befolkningen. Men det gjenstår å se hva de vil gjøre.

Det har vært ekstreme dager her i Rio de Janeiro. Siden voldsbølgen startet forrige søndag er mer enn 35 mennesker drept, rundt 100 kjøretøyer satt i brann, hundretusener av mennesker rammet av trafikkproblemer, og skoler, barnehager, kontorer og forretninger har vært stengt i flere områder.

Overalt hvor man kommer sitter folk klistret til TV-apparatet, der man har kunnet følge den dramatiske kampen mellom narko-kriminelle og sikkerhetsstyrker fra minutt til minutt.

TV-overføringene fra opptøyene her i Rio har hatt de høyeste seertall siden VM i fotball i Sør-Afrika, og det sier ikke lite i verdens mest fotballgale land, Brasil.

Opptøyer i Rio de Janeiro

Siden voldsbølgen startet forrige søndag er rundt 100 kjøretøyer satt i brann.

Foto: SERGIO MORAES / Reuters

Narko og fattigdom

Men det er som er TV-underholdning for mange, er liv, død og bitter hverdag for rundt 1,5 millioner mennesker som bor i Rios fattigkvarkvartaler, favelaene.

Etter at myndighetene på 1980-tallet lot favela-beboerne seile sin egen sjø, har mektige narkobander etablert seg i disse områdene.

De kriminelle oppdaget at slike områder er idelle som hovedkvarterer for narkotikahandelen. Den brasilianske ordensmakten holdt seg borte, og her kunne man rekruttere fattige unge som narkoselgere.

Samtidig greide narkosjefene å fremstå som de fattiges venn, ved å støtte en del sosial virksomhet i favelaene. Innbyggerne i disse områdene kom derfor – forståelig nok - til å se med langt større sympati på de kriminelle enn på politi og myndigheter.

Kampene i Rio de Janiero

Politiet beslagla 40 tonn marihuana da de tok seg inn i favelaen.

Foto: ANTONIO SCORZA / Afp

Feilslått politikk

Den brasilianske statens politikk overfor favela-beboerne har altså vært totalt feilslått, noe de færreste benekter i dag. Og de forsøkene som har vært gjort på å rette opp feilen har stort sett endt i blodbad.

Når store politistyrker gikk inn i slike områder og kom i kamp med tungt bevæpnede narkobander, var resultatet gitt: Ubeskyttede beboere i skrøpelige boliger kom i skuddlinjen, og ble ofre for kamphandlingene.

Først de siste årene har Rios myndigheter satt i verk prosjekter som har gitt positive resultater. Anført av delstaten Rio de Janeiros guvernør Sergio Cabral, en partifelle og nær alliert av president Lula da Silva, har man for første gang satt de sosiale utfordringene øverst på dagsordenen.

Man har opprettet en spesialstyrke kalt UPP (Politiets pasifiseringsenhet), som ikke bare har kastet ut de kriminelle fra en rekke favelaer, men som også har fått opplæring i å omdanne området til et normalt samfunn.

Bare en begynnelse

Og ”pasifiseringen” har vært en suksess. Et titalls favelaer er nå stort sett fredelige, og folk man snakker med der er fornøyd med det som gjøres.

Men fortsatt gjenstår det nærmere 600 slike områder i Rio, der de kriminelle eller selvoppnevnte ”militsgrupper” har kontrollen.

Og for enkelte områder har myndighetenes politikk gjort situasjonen verre. For narkosjefer som er blitt fordrevet fra områder i den sørlige delen av byen har etablert seg i det nordlige Rio, og det er mange av disse som har stått bak de voldsomme opptøyene de siste dagene.

De har mye å hevne etter at myndigheten har fratatt dem sine innbringende markeder i det rike sør.

Nå synes altså disse kriminelle å ha mistet nok en maktbase – i hvert fall på kort sikt. Men fortsatt er det et åpent spørsmål hvordan myndighetene vil bruke de områdene som nå er ”erobret”.

For det er klart at Rio ikke har ressurser og folk til å sette i gang et ”pasifiserings”-program av den typen som er gjennomført i favelaene i den sørlige delen av byen.

Soldatene og politifolkene som har rykket inn i favela-områdene Vila Cruzeiro og Alemão de siste dagene er en ren sikkerhetsstyrke uten kompetanse til å bygge opp et sivilt samfunn og løse oppgaver som infrastruktur (vei, vann, kloakk), helsetjenester og skoletilbud.

Kampene i Rio de Janeiro

Politiet heiste mandag flagget på toppen av en av byens farligste favelaer, og signaliserte seier over narkobandene.

Foto: Silvia Izquierdo / Ap

Klasser og vold

I bunnen av Brasils og Rio de Janeiros voldsproblem ligger en ekstrem sosial urett.

Brasil er et av de land i verden der forskjellen mellom rik og fattig er størst, og offisielle tall viser at 10 prosent av befolkningen legger beslag på rundt 40 prosent av landets ressurser.

Enda verre er det at mulighetene er så ulikt fordelt. For et barn av Rios rike middelklasse er alle veier til utdanning og jobb åpne, mens barn og ungdom i favelaene havner på dårlige offentlige skoler, der utsiktene til en jobb er tilnærmet lik null.

Det er derfor ikke overraskende at så mange fattige ungdommer lar seg rekruttere av narkobandene og slår inn på en kriminell løpebane.

Kampene i Rio de Janeiro

Nær en tredjedel av Rios befolkning lever i slumområdene i favelaer.

Foto: ANTONIO SCORZA / Afp

Uinteressert

Men dette er et tema vi hører lite om i brasilianske medier, som det mektige O Globo – landets dominerende mediehus.

I timelange sendinger har kanalen dekket de dramatiske hendingene den siste uka, men kommentatorene i studio er kun opptatt av politi-innsatsen, av våpentyper og av favela-beboernes forhold til det som konsekvent kalles ”bandittene”.

Det sosiale aspektet får ingen oppmerksomhet. Det hører med til historien at O Globo grunnla sin suksess i nært samarbeid med det brasilianske militærregimet på 1970-tallet.

Og bedrestilte brasilianere er forbløffende uinteressert i livssituasjonen for sine lutfattige medborgere.

Selv her i det sørlige Rio, der favelaene – med en levestandard på linje med Afrika - ligger bare noen hundre meter fra de rike bydelene, er det sosiale engasjementet sørgelig lavt.

Og knapt noen er villig til å diskutere det som for de fleste nordmenn synes åpenbart: At de rike og mektige, som klager over vold og herjinger her i Rio, i stor grad har skapt sine ”banditter” selv.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt