Datter til Hamas-gissel: – Jeg frykter veldig for min mor

Over 15.000 mennesker skal være drept i krigen mellom Hamas og Israel.

Våpenhvilen skal starte klokken 06.00 norsk tid.

Avtalen mellom Israel og Hamas går ut på en fire dagers pause i kampene. 50 gisler skal frigis av Hamas og 150 fengslede palestinere skal løslates av Israel.

Israel har sagt at våpenhvilen kan forlenges hvis Hamas løslater minst ti gisler per dag utover de 50 første gislene.

Neta Heiman i Tel Aviv savner sin mor Ditza Heiman. Hun var en av minst 237 sivile og soldater som ble bortført fra Israel 7. oktober.

– Jeg frykter veldig for min mor. Og for soldatene og alle, sier Neta Heiman til NRK.

– Gisselvtalen gjelder 50 kvinner og barn. Har du et håp om at din mor er blant dem?

– Selvfølgelig håper jeg. Hvis de skal slippe 12 eldre kvinner, som det er blitt sagt, så er hun blant de eldste. Men jeg håper på alle. Hver og en som kommer ut er en velsignelse, sier Heiman.

Men troen på en løsning er ikke like stor som håpet. Hun er redd for at marerittet vil fortsette.

Noen få lyspunkt har det vært.

For fire uker siden ble to eldre kvinner sluppet fri. Yocheved Lifschitz fortalte om «et helvete». Samtidig sa hun at gislene ble servert mat, og Hamas skal også ha fortalt at «Vi tror på koranen, så vi skal ikke gjøre deg noe vondt».

Men det er også rapportert om døde gisler. Hamas har hevdet at 57 gisler og krigsfanger er drept i israelske luftangrep. En kvinne som var høygravid da hun ble kidnappet, kan ha født i fangenskap.

– Psykologisk terror

Neta Heiman frykter det vil ta lang tid før gislene får slippe fri.

– Dessverre tror jeg det blir langvarig. Kanskje noen blir sluppet fri om noen få dager, men vi vil fortsetter å stå sammen med de som savner noen, sier Heiman.

Hver eneste dag i snart syv uker har familiemedlemmer av gislene protestert foran hovedkvarteret til det israelske forsvaret. De mener myndighetene må gjøre mer for å få gislene fri.

De pårørende sitter med mange spørsmål. Selv teller hun nærmest hvert eneste sekund. Hennes eget land slipper bomber over Gaza, der moren er.

– Det er forferdelig. Det er psykologisk terror. Hvem kommer og hvem blir igjen? Selv når jeg tenker på at min mor kommer tilbake, så spør jeg meg hvilken tilstand hun er i? Hvordan hun har det? Hva er tankene hennes?

Fikk svar på morens telefonen – fra Hamas

Det startet da Israel ble angrepet lørdag 7. oktober, for snart syv uker siden.

Heiman hørte på nyhetene at hundrevis av tungt bevæpnede Hamas-krigere hadde stormet inn i Israel fra Gaza.

Rett inn i kibbutzen der hun har vokst opp, og der moren bodde.

Hun fikk telefonkontakt med moren som heldigvis var kommet seg i trygghet på et bomberom. Men 84-åringen var ikke trygg. Den eldre damen ble tatt av Hamas.

Neste gang familien fikk kontakt var det en Hamas-kriger som tok telefonen.

– Tenk om det var deres mor?

Heiman er ikke fornøyd med hvordan myndighetene har håndtert situasjonen.

– Til de i myndighetene som sier at denne avtalen ikke er bra for Israel, at den vil styrke Hamas. Hva sier du til dem?

– Jeg føler veldig mye sinne mot dem. Hadde det vært deres mor, hadde de løslatt hver eneste palestinsk fange. Tenk om det var deres mor? Jeg kan spørre dem, hva er prisen for deres mor?

Tidligere i november ble det kjent at Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal ha avvist en avtale om våpenhvile for at gisler skulle slippe fri fra Gaza, skriver The Guardian.

– Det får meg til å føle meg dårlig. Jeg tenker at de må gjøre hva de kan for å få dem tilbake.

Hun vet ikke hva som er løsningen på den kompliserte og blodige konflikten.

– Nå må vi betale hva enn det koster for å få dem tilbake. Vi må løse konflikten. Politikere og israelere må hjelpe palestinere til å stable sammen nye ledere som vi kan settes oss ned med og snakke.

Røde Kors: – Veldig krevende

Fredag skal den første fangeutvekslingen finne sted.

Ifølge flere nyhetsbyrå skal 13 israelske kvinner og barn som Hamas tok til gisler 7. oktober, byttes ut med et udefinert antal palestinske kvinner og barn som har sittet i israelske fengsel.

Røde Kors har også tatt del i siste delen av samtalene om våpenhvilen. De har meldt seg som en nøytral part som kan bidra med å transportere de israelske gislene.

– Det praktiske rundt dette er veldig krevende, men vi håper at det skal kunne la seg gjennomføres, sier programsjef i Norges Røde Kors, Håkon Jakob Røthing.

Hør også NRK Utenriksredaksjonens podcast: