Feirer revolusjonsjubileum med 50 års matrasjonering

På kvelden, for akkurat 60 år siden, gjorde et hundretall unge kubanere seg klare til et angrep på militærleiren Moncada i Santiago, øst på Cuba.

Anført av to unge brødre, Fidel og Raul Castro, og bevæpnet med til dels eldgamle og ubrukelige våpen, ville de styrte det korrupte regimet til diktatoren Fulgencio Batista.

Klokken 06.00 om morgenen 26. juli slo de 160 opprørerne til, men helt fra starten gikk angrepet galt.

Bilene kom ikke frem samtidig, og bilen med tyngre våpen kjørte seg bort. Da opprørerne kom frem til leiren gikk alarmen før de kom seg innenfor murene.

• Se tegninger av angrepet i den cubanske avisen Granma (ekstern lenke)

Resultatet ble at angrepet enkelt ble slått tilbake av en overlegen styrke regjeringssoldater, og de fleste av opprørerne ble tatt til fange.

Torturert, drept og fengslet

Selv om angrepet både var dårlig planlagt og slett utført, førte Batista-regimets brutale reaksjoner til at det ble en triumf for opprørerne.

Over 50 opprørere som var tatt til fange, ble torturert og drept av i timene og dagene etter 26. juli 1953.

Totalt døde 61 opprørere under og etter angrepet. De regnes fortsatt som revolusjonsmartyrer, 60 år senere.

Fidel Castro selv ble sendt i fengsel og benyttet tiden til å skrive en forsvarstale han holdt under rettssaken.

Med tittelen «Historien vil renvaske meg», ble talen Castros politiske manifest.

To år etter angrepet på brakkene slapp brødrene Fidel og Raul Castro ut av fengselet. De reiste i eksil til Mexico der de drev geriljatrening.

I november 1956 satte Fidel og 81 andre geriljasoldater kurs for Cuba om bord i den private yachten Granma.

En kombinasjon av dårlig planlegging og uflaks, gjorde at alle bortsett fra 19 ble drept eller tatt til fange i løpet av de første dagene på Cuba.

De 19, blant dem brødrene Castro, Che Guevara og Camille Cienfuegos, flyktet opp i fjellene og startet det som drøyt to år senere, 1. januar 1959, skulle bli en bevegelse som overtok makten på Cuba.

Siden har landet vært regjert av Castro-brødrene, Fidel frem til 2006 og deretter av lillebror Raul.

• Les også: Fidel Castro klager på menneskeheten, imperialismen og vonde knær
• Les også: Raul Castro trekker seg i 2018

Artikkelen fortsetter under bildet.

1. januar og 26. juli

I den cubanske kalenderen er det to datoer som skiller seg ut hvert år; 1. januar og 26. juli.

Mens 1. januar er dagen man feirer maktovertagelsen i 1959, er 26. juli på mange måter en viktigere dato for det kubanske kommunistpartiet.

Dagen har sitt eget flagg, i rødt og svart. Det røde står for blodet til de 61 martyrene som mistet livet, det svarte for sorgen man føler over dem.

De 61 martyrene gir regimet en anledning til å demonstrere hva de har ofret for Cuba, og minne innbyggerne på brutaliteten og korrupsjonen til det styrtede Batista-regimet.

I år er feiringen av 26. juli særlig storslagen. Hovedmarkeringen av 26. juli går på omgang mellom de store byene på Cuba, men i år skal den finne sted i Santiago selv.

Santiago, som er Cubas nest største by, ble til dels rasert da orkanen Sandy raste inn over Øst-Cuba i slutten av november i fjor.

Fortsatt er ikke alt ryddet opp etter Sandys herjinger, men i Santiago har store deler av byen fått noen ekstra strøk maling.

Til sammen har over 150 bygninger og andre monumenter i byen blitt pusset opp til årets jubileum, skriver den cubanske avisen Granma.

Årets seremoni skal ledes av president Raul Castro, en av angriperne for 60 år siden. Det var også Castro som tok imot overgivelsen til Batista-regimets kommandant i leiren etter revolusjonen i 1959.

Til fredagens seremoni i Santiago kommer også flere høytstående politikere fra venstresiden i Latin-Amerika. Uruguays president Jose Mujica, selv en gammel geriljasoldat, kom til Cuba allerede fredag for å ta del i markeringen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

50 år med rasjonering

Festlighetene i forbindelse med 60-årsdagen kommer bare få dager etter et mindre populært jubileum.

12. juli i år var det 50 år siden Cuba innførte matrasjonering, et system som fortsatt står ved lag.

Loven som innførte systemet, kjent som «libreta», ble innført i 1962, og 12. juli ble hundrevis av rasjoneringsbutikker åpnet rundt om på Cuba.

Butikkene er der fortsatt, og hver måned får cubanerne drøyt tre kilo ris, en halv flaske matolje, litt brød og pasta, samt litt kylling eller fisk.

Barn får en liter melk og litt yoghurt, diabetikere får egne rasjoner, og det er spesialrasjoner for spesielle anledninger: Kaker for bursdager, rom og øl til brylluper, uniformer, blyanter og kladdebøker til skolestart.

Cubanerne betaler rundt 12 kroner for varene de får gjennom rasjonene, eller rundt tolv prosent av hva rasjonene ville kostet ellers. De resterende 88 prosentene dekkes av statlige subsidier.

Med en gjennomsnittlig månedslønn på Cuba på i overkant av 100 kroner, er likevel rasjonene for mange en viktig kilde til livets opphold.

Saken fortsetter under bildet.

Er redde for at rasjonene forsvinner

De siste årene er flere varer blitt fjernet fra listen over de rasjonerte, men også subsidierte, varene.

Først forsvant såpe, vaskepulver og ikke minst sigaretter fra rasjoneringslisten.

Siden er poteter, erter og sukker blitt fjernet. For sukkerprodusentlandet Cuba var det uansett underlig at sukker sto på listen. Nå i juli er eggrasjonen kuttet fra ti til fem egg i måneden.

Mange er redde for at rasjonene skal forsvinne helt, ikke minst etter at Raul Castro har omtalt systemet som «paternalistisk, irrasjonelt og ikke bærekraftig».

- Vi må beholde dem fordi uten rasjoner vil noen av oss spise og andre ikke, sier Verena Rodriguez til Reuters. Hun er en 72 år gammel pensjonist, med en pensjon på 250 pesos, rundt 60 norske kroner i måneden.

– Det er bare naturlig at folk vil holde fast ved «libreta», ingen vil gi fra seg så å si gratis varer uten å få noe stedet, sier Bert Hoffmann, som er Cuba-ekspert ved Instituttet for Latin-Amerika-studier ved GIGA i Hamburg.

Det kubanske regimet har de siste årene forsøkt en forsiktig oppmykning, både ved og tillate mer private initiativer i økonomien og ved å åpne seg mer mot omverdenen.

• Les også: Cubanerne får internett-tilgang - til én ukelønn per time
• Les også: Får lov til å reisa for første gong på 50 år

En del yngre og velutdannede har benyttet seg av mulighetene de har fått gjennom reformene, og startet egne kooperativer og små bedrifter.

Hos mange råder likevel usikkerheten og frykten, og motviljen mot at rasjonene kuttes har tvunget regimet til å gå forsiktig frem.

Fredagens 60-årsdag i Santiago er derfor en kjærkommen anledning for de aldrende makthaverne på Cuba til både å feire seg selv og gi regimet legitimitet.