Colombias farligste mann i fredsprosessen har stukket av

En av Colombias mest fryktede og farligste har gått i skjul. Om kommandanten «El Paisa» ikke gir lyd fra seg om kort tid, settes spesialstyrkene inn i jakta. Resultatet kan bli katastrofalt for Colombia.

Hernán Darío Velásquez, kjent som Oscar Montero eller "El Paisa"

«El Paisa» er den mest profilerte militære kommandanten i den tidligere FARC-geriljaen. Han har mange liv på samvittigheten etter 37 år i geriljaen.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Hernan Dario Velasquez, også kjent som Oscar «El Paisa» Montero, var sjef for FARC-geriljaens elitestyrker. Under hans kommando ble det angivelig begått flere hundre drap, bortføringer, og terroraksjoner. «El Paisa» la ned våpnene da geriljaen oppløste seg selv i 2017, men nå har han forsvunnet.

Colombianske myndigheter frykter at han vil starte en ny gerilja og dermed ta hele fredsprosessen med seg.

NRK møtte «El Paisa» i jungelen sør i Colombia i mars i fjor. Det var, etter eget utsagn, første gang han stilte til et intervju.

«El Paisa» advarte allerede da om det han kalte løftebrudd og myndighetenes manglende vilje til å overholde sin del av avtalen.

Den tidligere kommandanten var en drivkraft i overgangsleiren der tidligere krigere skulle trenes på et sivilt liv.

Martha Rubiano Skretteberg

Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge har møtt «El Paisa» flere ganger. Hun mener han er den viktigste personen for fredsprosessen nå.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Innsatsen han har gjort i demobiliseringssonen har vært viktig for geriljamedlemmene. Han har også vært sentral i kontakten med andre aktører i lokalsamfunnet, sier Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

Den katolske organisasjonen driver prosjekter i Miravalle-leiren han oppholdt seg i. Fiskeoppdrett og jordbruksproduksjon med ren energi er noen av oppgavene.

Saken fortsetter under videoen fra NRKs møte med «El Paisa» i fjor

Den tidligere sjefen for FARC-geriljaens elitestyrke stiller for første gang opp i et intervju. NRK fikk det eksklusive møtet, der han advarer om at mennene hans begynner å gå lei fredsprosessen.

Flere ser på «El Paisa» som en drapsmann og banditt. Skretteberg har også sett en annen side.

– «El Paisa» har vært en pådriver å få prosjekter til sonen slik at de som har lagt uniformen på hylla, lærer seg noe nytt, sier hun.

Som sjef for Teofilo Foreros mobile enhet, planla og koordinerte han noen av FARC-geriljaens verste terroraksjoner rundt om i Colombia.

Det var utlovet en dusør på nesten fire millioner kroner for opplysninger som kunne føre til en pågripelse. I flere tiår var han en av de mest ettersøkte på militærets liste.

Oscar «El Paisa» Montero ved siden av en statue av FARC-geriljaens grunnlegger Marulana

En statue av geriljaens grunnlegger ble bygd under tak slik at overvåkingsfly ikke fanget opp minnesmerket. Miravalle-leiren, mars 2018.

Foto: Anders Tvegård / NRK

«El Paisa» ble også dømt til 40 år i fengsel, uten selv å være til stede, for en massakre på en nattklubb i Bogota i 2003.

I 2017 gikk den profilerte militære kommandanten frivillig inn i overgangsleiren og fredsprosessen. Det innebærer alternative straffer, men ikke generelt amnesti.

«El Paisa» kan sabotere freden i Colombia

– Han er nå den viktigste personen for en bærekraftig fredsavtale. Han er også den mest fryktede, sett fra myndighetenes side, sier Skretteberg.

Hun mener «El Paisa» må gis sikkerhetsgarantier slik at han igjen kan integreres i fredsprosessen.

–Ett av scenarioene er at han danner en ny gerilja. Andre mener han kan sabotere for dem som er igjen i prosessen. Skulle han bli drept av myndighetene, kan andre FARC-medlemmer tolke det som et brudd på fredsavtalen. Det er også fare for at drapet kan hevnes. Colombias fredelige framtid avhenger av ham, mener Skretteberg.

Oscar "El Paisa" Montero

Den tidligere sjefen for FARCs elitestyrker, Oscar «El Paisa» Montero, har brutt kontakten med fredstribunalet.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Oscar «El Paisa» Montero har brukt størstedelen av livet på å kjempe med den nå oppløste FARC-geriljaen. Aliaset «El Paisa» stammer fra barndomsårene i Medellin, drapshovedstaden der narkobaronen Pablo Escobar styrte. Folk fra denne regionen kalles paisaer.

Volden øker igjen

Han gikk i dekning i april i fjor angivelig fordi han fryktet for eget liv. Etter et åpent brev til fredskommisjonen i oktober, ble det stille. Hvor han oppholder seg nå, er det bare et fåtall som vet. Åtte andre tidligere kommandanter har også forsvunnet fra radaren.

I tillegg er det avhoppere, som ikke ville være med på avtalen med myndighetene. Sikkerhetssituasjonen har blitt verre. Forrige uke ble mineryddere fra Norsk Folkehjelp angrepet av FARC-utbrytere i Meta, skriver Colombia Reports.

84 tidligere FARC-soldater er drept siden fredsavtalen ble inngått, ifølge Caritas.

Krever mer innsats fra myndighetene

– Colombianske myndigheter må gjøre alt de kan for å opprette kontakt med «El Paisa» og de andre kommandantene som har gått under jorda, sier norsk-colombianske Martha Rubiano Skretteberg.

Colombias president Ivan Duque i helikopter

Colombias president Ivan Duque beskyldes for å undergrave fredsprosessen. Han har tatt til orde for endringer i avtalen.

Foto: Presidentens kontor / AFP

Det er en alvorlig trussel for alt arbeidet som er gjort hvis det ikke blir dialog, mener hun.

– Myndighetene må garantere for sikkerheten slik at de viktigste kan returnere så fort som mulig til leirene og den skjøre fredsprosessen. Det må også gis nødvendig økonomisk støtte til sonene slik at de demobiliserte har noe å leve av.

FN og støtteland, som Norge, kan også bidra, sier Skretteberg.

Norge og Cuba var tilretteleggere for fredsavtalen, som ga Nobels fredspris til daværende president Juan Manuel Santos.

Frist for å melde seg

Fredstribunalet, JEP, har etterlyst «El Paisa» siden han ikke har latt seg høre fra på flere måneder. Det er ingen arrestordre, men politi og hærstyrker er koblet inn for å lokalisere en av de viktigste personene i fredsprosessen akkurat nå.

Laster Twitter-innhold

Tribunalets oppgave er å dokumentere hva slags innsats «El Paisa» gjør for fredsprosessen. De vil også undersøke påstander om at han planlegger en reorganisering av de mobile styrkene.

En dato er satt for «El Paisas» første høring i midten av mars. Han har ikke overholdt sine forpliktelser til nå, men har fått en tidsfrist på å komme tilbake. Colombias president Ivan Duque sier, ifølge Semana, at spesialstyrkene tar «El Paisa» dersom han gjør noe ulovlig.

Laster kart, vennligst vent...

Presidenten er ikke fornøyd

Geriljamedlemmer som innrømmer, og oppklarer, drap og overgrep begått under borgerkrigen, slipper fengsel. Straffen for de alvorligste forbrytelsene er åtte år. Soningen skjer i overgangssonene, som Miravalle. Det er bevegelsesrestriksjoner, men de som tilstår, slipper tradisjonelt fengsel.

Spørsmålet om overgangsjustis var det vanskeligste punktet i fredsavtalen.

Dagens regjering mener FARC slipper for lett unna etter 50 år med blodig kamp, og krever slutt på det de kaller straffefrihet.

President Ivan Duque truer med å avvikle fredstribunalet til tross internasjonale protester. Han har også innstilt fredsforhandlingene med den aktive, mindre geriljagruppa ELN.

SISTE NYTT

Siste nytt