Soldater mot demonstranter: – En vanvittig tilstand av død og lidelse

President Duque sender nå 7000 soldater til Cali «for å løse opp veiblokader», ifølge Reuters.

Men det er ingenting som tyder på at demonstrantene lar seg skremme bort fra gatene.

Ifølge offisielle tall er 49 mennesker drept siden protestene startet i begynnelsen av mai.

Human Rights Watch mener tallet er 63, og det var før meldingen om de siste seks fra gårsdagen kom inn i dag.

Trefning ved barrikade

Flere av dødsfallene skal ha skjedd ved en barrikade satt opp av demonstrantene.

Justismyndighetene har ifølge nyhetsbyrået AP bekreftet at en av deres «agenter» avfyrte skudd mot flere av demonstrantene og «forårsaket død».

De gikk så til motangrep og drepte mannen, som ikke var på jobb da det skjedde.

Byens ordfører, Jorge Ivan Ospina, innførte i går portforbud fra klokken 19.00, og beskriver situasjonen som «en vanvittig tilstand av død og lidelse».

Politiet i Cali sier at åtte av de ti drepte døde av skuddskader, melder nyhetsbyrået AFP.

Fra skatteprotest til politisk opprør

Protestene startet 28. april som fagforeningenes reaksjon på regjeringens planer om å øke skattene for folk som tjener helt ned til 5500 kroner i måneden. Regjeringen ville også øke skattene på drivstoff, kommunale tjenester og vanlige matvarer som egg, melk og kjøtt.

Skatteøkningen var nødvendig for å møte den verste økonomiske krisen på flere tiår, mente landets ledelse.

Siden da har kravene blitt flere. Nå krever demonstranter i de fleste større byer i landet garantert minstelønn, gratis utdanning og bedre kår for landets urbefolkning.

President Duque sa etter fire dager at han dropper skatteøkningen, men det stanset ikke demonstrantene.

De har blant annet blokkert veier, og dette har ført til mangel på drivstoff og mat i enkelte områder.

Etter at 16 demonstranter ble drept i sammenstøt med politiet 3. mai, ble politistasjonene et mål for rasende mennesker. Oppløsning av Colombias opprørspoliti ble føyd til listen over krav.

I løpet av de to første ukene var over 800 politifolk såret, ifølge BBC.

• Les mer: Kirkeleder i Colombia fordømmer politivolden

Dypt bekymret

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide forteller at Norge er dypt bekymret for den voldelige utviklingen og ytterligere tap av menneskeliv i Cali, ifølge NTB.

– Vi stiller oss bak FNs oppfordring til fornyet dialog. Vold og vandalisme må ta slutt. Alle menneskerettighetsbrudd må etterforskes og straffeforfølges, sier hun i en uttalelse.

Fattigdom og korona

Allerede før pandemien levde 36 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Andelen har nå økt til over 42 prosent. Offisielt er 14 prosent av den voksne befolkningen nå uten arbeid.

Byen Cali, en ni timers biltur sørvest for hovedstaden, har lenge vært regnet som en av de farligste i landet.

Mange som rømmer fra oppgjør mellom paramilitære grupper, gerilja og regjeringsstyrker slår seg ned i Cali.

Byen har over 2 millioner innbyggere, men lite industri som kan gi faste arbeidsplasser.

Enige om å forhandle

Ifølge The Guardian er fagbevegelsen og presidenten i prinsippet enige om å starte forhandlinger.

Men presidenten nekter å undertegne intensjonsavtalen så lenge noen av lederne i protestbevegelsen nekter å fordømme bruk av barrikader for å sperre veier.

Colombias finansdepartement mener at protestene og veisperringene har kostet landet over 23 milliarder kroner.

Aksjonene har også ført til prisøkning på en del varer.

Truet fredsavtale

I 2016 underskrev regjeringen og den væpnede opprørsbevegelsen FARC en fredsavtale, hjulpet fram av blant annet norske meglere.

Avtalen markerte en slutt på over femti år med borgerkrig.

FARC-soldatene skulle avvæpnes og hjelpes inn i sivile karrierer.

Kokaprodusentene skulle få hjelp til å produsere nyttigere vekster.

Men mange har ikke fått den hjelpen de håpet på, og presidenten hevder at tidligere geriljasoldater har infiltrert demonstrasjonene.

President Duque var imot hele fredsavtalen. Kritikerne mener han ikke har fulgt opp det den daværende regjeringen lovte i avtalen.

Avvæpningen av FARC er formelt gjennomført, men mindre utbrytergrupper nektet å avslutte kampen, ifølge Human Rights Watch.

For president Iván Duque er det nok enklere å slutte fred med fagforeningene enn de andre som har demonstrert den siste måneden.

• Les mer: Colombia – fortsatt en truet fred
• Les også: Korona truer fredsavtalen i Colombia