Soldater mot demonstranter: – En vanvittig tilstand av død og lidelse

I går ble minst ti mennesker drept under demonstrasjoner i Colombias nest største by, Cali. – Vi kan ikke ha en øy med anarki, sa president Iván Duque og satte inn militæret.

Såret demonstrant i Cali.

SKUTT: En såret demonstrant som ble truffet av en kule under sammenstøt med politiet får hjelp. Bildet tatt i Cali fredag 28. mai.

Foto: Luis Robayo / AFP

President Duque sender nå 7000 soldater til Cali «for å løse opp veiblokader», ifølge Reuters.

Men det er ingenting som tyder på at demonstrantene lar seg skremme bort fra gatene.

Ifølge offisielle tall er 49 mennesker drept siden protestene startet i begynnelsen av mai.

Human Rights Watch mener tallet er 63, og det var før meldingen om de siste seks fra gårsdagen kom inn i dag.

Brennende panserbil nær Bogota

En av politiets pansrede biler i brann under demonstrasjonene fredag. Bildet er fra Madrid i nærheten av hovedstaden Bogotá.

Foto: Juan Pablo Pino / AFP

Trefning ved barrikade

Flere av dødsfallene skal ha skjedd ved en barrikade satt opp av demonstrantene.

Justismyndighetene har ifølge nyhetsbyrået AP bekreftet at en av deres «agenter» avfyrte skudd mot flere av demonstrantene og «forårsaket død».

De gikk så til motangrep og drepte mannen, som ikke var på jobb da det skjedde.

Drept ettterforsker, Cali

En av de drepte var en etterforsker fra statsadvokatens kontor som forsøkte å trenge gjennom en veisperring satt opp av demonstrantene.

Foto: Luis Robayo / AFP

Byens ordfører, Jorge Ivan Ospina, innførte i går portforbud fra klokken 19.00, og beskriver situasjonen som «en vanvittig tilstand av død og lidelse».

Politiet i Cali sier at åtte av de ti drepte døde av skuddskader, melder nyhetsbyrået AFP.

Fra skatteprotest til politisk opprør

Protestene startet 28. april som fagforeningenes reaksjon på regjeringens planer om å øke skattene for folk som tjener helt ned til 5500 kroner i måneden. Regjeringen ville også øke skattene på drivstoff, kommunale tjenester og vanlige matvarer som egg, melk og kjøtt.

Skatteøkningen var nødvendig for å møte den verste økonomiske krisen på flere tiår, mente landets ledelse.

Siden da har kravene blitt flere. Nå krever demonstranter i de fleste større byer i landet garantert minstelønn, gratis utdanning og bedre kår for landets urbefolkning.

President Duque sa etter fire dager at han dropper skatteøkningen, men det stanset ikke demonstrantene.

Colombia's President Ivan Duque greets police officers at the Metropolitan Police Command in Cali

Colombias president, Ivan Duque (midten), i samtale med politiet i Cali 28. mai.

Foto: Colombia Presidency / Reuters

De har blant annet blokkert veier, og dette har ført til mangel på drivstoff og mat i enkelte områder.

Etter at 16 demonstranter ble drept i sammenstøt med politiet 3. mai, ble politistasjonene et mål for rasende mennesker. Oppløsning av Colombias opprørspoliti ble føyd til listen over krav.

I løpet av de to første ukene var over 800 politifolk såret, ifølge BBC.

Dypt bekymret

Eriksen Søreide på Stortinget

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide forteller at Norge er dypt bekymret for den voldelige utviklingen og ytterligere tap av menneskeliv i Cali, ifølge NTB.

– Vi stiller oss bak FNs oppfordring til fornyet dialog. Vold og vandalisme må ta slutt. Alle menneskerettighetsbrudd må etterforskes og straffeforfølges, sier hun i en uttalelse.

Fattigdom og korona

Allerede før pandemien levde 36 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Andelen har nå økt til over 42 prosent. Offisielt er 14 prosent av den voksne befolkningen nå uten arbeid.

Demonstranter har satt fyr på en bankfilial i Medellin.

Demonstrantene angriper også symbolene på pengemakt. Her har noen satt fyr på en bankfilial i Medellin. Bildet er fra 28. mai.

Foto: Joaquin Sarmiento / AFP

Byen Cali, en ni timers biltur sørvest for hovedstaden, har lenge vært regnet som en av de farligste i landet.

Mange som rømmer fra oppgjør mellom paramilitære grupper, gerilja og regjeringsstyrker slår seg ned i Cali.

Byen har over 2 millioner innbyggere, men lite industri som kan gi faste arbeidsplasser.

Enige om å forhandle

Ifølge The Guardian er fagbevegelsen og presidenten i prinsippet enige om å starte forhandlinger.

Men presidenten nekter å undertegne intensjonsavtalen så lenge noen av lederne i protestbevegelsen nekter å fordømme bruk av barrikader for å sperre veier.

Demonstrations continue demanding government action, in Cali

Demonstrasjoner mot fattigdom, politivold og sosiale forskjeller i Cali fredag.

Foto: Stringer / Reuters

Colombias finansdepartement mener at protestene og veisperringene har kostet landet over 23 milliarder kroner.

Aksjonene har også ført til prisøkning på en del varer.

Truet fredsavtale

I 2016 underskrev regjeringen og den væpnede opprørsbevegelsen FARC en fredsavtale, hjulpet fram av blant annet norske meglere.

Avtalen markerte en slutt på over femti år med borgerkrig.

FARC-soldatene skulle avvæpnes og hjelpes inn i sivile karrierer.

Kokaprodusentene skulle få hjelp til å produsere nyttigere vekster.

Men mange har ikke fått den hjelpen de håpet på, og presidenten hevder at tidligere geriljasoldater har infiltrert demonstrasjonene.

Maskerte demonstranter i Cali

Det er ikke lett å se hvem som skjuler seg bak maskene. Her fra demonstrasjonen i Cali fredag 28. mai.

Foto: Luis Robayo / AFP

President Duque var imot hele fredsavtalen. Kritikerne mener han ikke har fulgt opp det den daværende regjeringen lovte i avtalen.

Avvæpningen av FARC er formelt gjennomført, men mindre utbrytergrupper nektet å avslutte kampen, ifølge Human Rights Watch.

For president Iván Duque er det nok enklere å slutte fred med fagforeningene enn de andre som har demonstrert den siste måneden.

SISTE NYTT

Siste nytt