Korona truer fredsavtalen i Colombia

En kolonne med store busser kjører gjennom det grønne landskapet i Antioquia i det vestlige Colombia. Det kunne ha vært en idyll, men er det ikke - som det fremgår av en artikkel i den colombianske ukeavisen Semana.

I bussene sitter tidligere soldater i geriljaorganisasjonen Farc. Den oppløste seg selv som en del av den historiske fredsavtalen i 2016. Våpnene ble innlevert, og soldatene ble overført til leirer for å få opplæring til et normalt liv.

Men de siste årene er mer enn 200 tidligere Farc-medlemmer blitt drept av fredsavtalens fiender. Og soldatene i bussene er evakuert etter at 11 av deres kolleger ble drept i leiren de kommer fra.

FN advarer

Drapene i Santa Lucia-leiren i Antioquia har skapt ny frykt for fredsavtalens fremtid. Mange tidligere geriljasoldater har trukket seg fra avtalen, og det er stor sannsynlighet for at flere vil gjøre det samme.

Etter at korona rammet Colombia er situasjonen blitt ytterligere forverret, sier FNs utsending til Colombia, Carlos Ruiz, i et møte i FNs Sikkerhetsråd:

– Pandemien viser hvor sårbar situasjonen er for de to tredelene av tidligere Farc-soldater som har forlatt sine områder og befinner seg i leirer for opplæring og overgang til det sivile liv. Det er avgjørende for fredsprosessen at sikkerheten til disse soldatene blir ivaretatt.

Og tidligere geriljasoldater er ikke de eneste som drepes av folk som motarbeider den historiske avtalen.

Kampen om jorda

– De siste månedene er 37 politiske og sosiale ledere bekreftet drept i Colombia. Ytterligere 48 dødsfall etterforskes som drap, sier kirkelederen Hector Fabio Henao til NRK via internett-tjenesten WhatsApp.

Han er direktør for Colombias største hjelpeorganisasjon, Caritas, og var rådgiver for regjeringen under arbeidet med fredsavtalen:

– De fleste som blir drept er folk som leder kampen for at bønder skal få den jorda de er lovet i avtalen. Striden om jorda er helt sentral i fredsprosessen, og mange er villig til å drepe for å hindre at lov og rett blir oppfylt, sier Henao.

– Andre ofre er aktivister som kjemper for menneskerettigheter og urfolksinteresser. Og det er folk som kjemper mot miljøødeleggelse og korrupsjon, sier han.

Korona gjør alt verre

«En viktig grunn til at drapstallene øker, er at pandemien tvinger ofrene til å holde seg i sine boliger, der fredsavtalens fiender vet hvor de skal finne dem». Det skriver Caritas Norge i en orientering til NRK.

I tillegg fører koronakrisa til at myndighetene har enda mindre ressurser til å beskytte lokale ledere som arbeider for å få satt fredsavtalen ut i livet.

Ifølge colombianske medier er drapsmennene ofte leiemordere som jobber for mektige jordeiere, eller for bedrifter som driver miljøødeleggelse. De kan også være innleid av politikere som lever av korrupsjon og ønsker å rydde brysomme kritikere av veien.

Etter 50 år med borgerkrig flyter det av våpen i Colombia. Og det er mange som kan bruke dem. Tidligere medlemmer av geriljagrupper og paramilitære dødsskvadroner er to av mange eksempler.

• Les også: Koronaflukt via stier, tunneler og jungel i Latin-Amerika
• Les også: Colombias narkokarteller dreper dem som ikke følger koronaregler

• Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her