Det er seks år siden Israel tvangsevakuerte 8000 bosettere fra Gaza-stripen. I årene etter lå det enorme området bosetterne okkuperte brakk, som en øde ørken.
Men nå vokser igjen epler og appelsiner her. For Hamas-regjeringen satt i gang store plantasjer.
Jeg besøkte appelsin-plantasjen som heter Mavi Marmara.
Kan endelig dyrke igjen
Røde epler plukkes fra små trær. For trærne i de nye eplehagene er langt fra ferdig vokst ennå. Vi er sør på Gaza-stripen, der den store israelske bosetterblokken Gush Katif lå til 2005.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Mohammed Marleha har ansvar for dyrkingen av det enorme området, og blir kalt for «bosetterbossen».
– Takket være gud trakk de israelske okkupantene seg ut, og nå kan vi endelig dyrke vårt eget land, sier han.
I alt 17 bosettinger lå sør på kyststripen i 23 år, frem til statsminister Ariel Sharon tvangsflyttet alle de 8000 Gaza-bosetterne, til høylytte protester og tårer. Sharon ville kvitte seg med ansvaret for Gaza.
Israelerne ødela alle husene og tok med seg alt av fruktrær og vekstplanter.
Bare drivhusene skulle stå igjen til palestinerne, betalt for av det internasjonale samfunnet.
Intern uenighet stakk kjepper i hjula
Nå hadde palestinerne sjansen til å bruke disse enorme frigjorte områene som utgjorde en femtedel av hele Gaza. Men som med det meste som kan gå galt i Midtøsten gikk også dette galt, ikke minst fordi Hamas og Fatah gikk til krig mot hverandre.
– Dere fikk sjansen til å bygge Signapore, og dere skapte et Somalia, kommenterte journalisten Thomas Friedman oppgitt i New York Times den gangen.
Drivhusene ble robbet av lokale palestinere som tok det de kunne, enten det var plastikk, vanningsutstyr eller små datamaskiner. De tidligere så fruktbare områdene ble i flere år liggende brakk som øde ørken.
Men nå skjer det ting. For et par år siden begynte Hamas-regjeringen sakte men sikkert å plante felt etter felt med sitroner, klementiner, appelsiner, grapefrukt, druer, epler og mango.
Skattelegger smuglervarer
Et grønt skilt forteller oss at vi er på Mavi Marmara-feltet, til minne om de ni tyrkiske aktivistene fra fjorårets Gaza-flåten som ble skutt av den israelske hæren. De andre feltene har fått typiske arabiske navn, eller også navn som Haifa, Yafa, Lydda og andre steder palestinere ble fordrevet fra i 1948.
– Men hvorfor har disse flotte områdene ligget brakk i så lenge?
– For 6 år siden hadde vi ikke penger til å plante feltene. Men nå har regjeringen penger, sier Mohammed. For under de siste 5 årene med Israelsk blokade har Hamas tjent seg rike på å skattelegge varer fra tunellene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
«Bosetterbossen» sier at bosetterfeltet utgjør hele 35 % av Gaza-stripens land, og at 12,5 % er gitt til hjelpeorganisasjoner som FN for å bygge hus, 12,5 % brukes til jordbruk og 10 prosent ligger fremdeles brakk. Mohammed håper at landbruksområdene vil gjøre Gaza selforsynt med frykt og grønnsaker i løpet av noen år.
Inne i et drivhus jobber flere menn intenst med nye fruktplanter. Araberne Mansour og Maher er begge lykkelige for å få arbeid, og ikke minst for å få pløye ny mark i Gaza
