Den modige bloggeren i Gaza

– Før revolusjonene pleide vi blogge om kjærlighet og poesi, men etter opprøret i Tunisia og Egypt bruker vi bloggene, Twitter og Facebook til å ytre oss politisk. Det har vært en magisk revolusjon, sier Asmaa al-Ghoul (28) til NRK og smiler bredt.

Hun liker utviklingen hun ser. Endringene er i hennes stil.

• Les: – Hamas utfordres av mer ekstreme
• Les: Egypt åpner grensa til Gaza

Skilt og uten hijab

Asmaa al-Ghoul bor på den Hamas-styrte Gazastripa, og er i sannhet en annerledes ung kvinne.

Hun er skilt og enslig mor, ingen lett sitiuasjon i det svært konservative Gaza. Hun nekter å dekke til håret selv om deler av familien presser på, og kler seg i jeans og kortermede T-skjorter. Og hun sykler, noe som er svært uvanlig for kvinner i Midtøsten å gjøre.

Tidligere var hun journalist i den Ramallah-baserte avisen Al Ayam. Flere ganger skrev hun artikler redaktøren ikke ville eller turde å publisere. Nå er hun Gazas og palestinernes mest kjent blogger og kan skrive om det hun vil. Blant annet hva unge kvinner i Gaza vil.

– Røyke vannpipe, sykle, kle oss som vi vil, gifte oss med hvem vi vil, studere hva vi vil. Bestemme selv og ta avgjørelser selv. Det er viktig for oss, men sensitivt i det Hamas-styrte Gaza, sier Asmaa al-Ghoul.

De siste årene er det stadig kommet flere og flere forbud for hva kvinnene på Gazastripen kan gjøre og ikke gjøre. Røyke vannpipe er nå forbudt, kvinner kan heller ikke få håret frisert av en mannlig frisør.

Selv betegner hun seg som sekulær, og kan ikke fordra kvinnesynet Hamas står for.

– At de vurderer en kvinne etter hva hun har på seg, ikke etter hvem hun er, er forkastelig, sier hun høyt og tydelig.

• Les: Folk på Gazastripen er lei Hamas

Trenger ingen mann til å avgjøre

Men også Asmaa fulgte normene og dekket seg til som ung.

– Jeg brukte hijab som ung, etter stort press fra onkler og diverse familiemedlemmer, sier hun. Selv er hun eldst i en søskenflokk på ni og beskriver foreldrene som romslige og sekulære.

Faren er professor ved universitet i Gaza. En av farens brødre er imidlertid en av Hamas militære ledere på Gazastripen.

– Det store spørsmålet er hvorfor det trengs en mann til å bestemme om kvinner skal bruke hijab eller ikke? Og ønsker kvinnen å ta den av, må hun ha en ektemann som er med på avgjørelsen, sier Asmaa og gjør ikke mye for å skjule oppgittheten.

– Så da jeg giftet meg, var det med en mann som var enig i mitt syn og som samtykket i at jeg gikk uten hodeplagg.

Mannen hun snakker om var en egyptisk forfatter, og også valget av ham stred mot de kulturelle kodene som følges strikt på Gazastripen. Asmaa giftet seg av kjærlighet og sammen med mannen flyttet hun til Abu Dhabi - hvor hun altså kastet hodeplagget.

– Men da jeg skilte meg, kom presset fra familien for å ikle meg hijaben igjen. For her på Gazastripen ser de på en skilt kvinne som lettsindig, og da bør man i alle fall dekke seg til.

– Og jeg var ikke sterkere enn at jeg satte den på igjen, hijaben. Og brukte den i seks-syv måneder, forteller Asmaa og sier hun ikke la skjul at hun følte seg feig.

– Men så bestemte jeg meg: Nei! Dette er ikke riktig! Jeg ønsker ikke å ha «doble standarder». Jeg ønsker å være liberal, og jeg ønsker å ta denne avgjørelsen uten at det er en mann i livet mitt som sier at det er OK.

• Les: Et kjøpesenter i Gaza?

– Så jeg tok hijaben av igjen. Det er fortsatt de i familien som ønsker at jeg dekker til håret, men jeg sa oppriktig til dem at hvis Gud mener at jeg bare får komme til himmelen hvis jeg bærer hijab, så er det mitt valg om jeg vil dit, ikke mine onkler, min ektemann eller andre, sier 28-åringen.

Faren stilte seg bak sin datter og forsvarte henne.

– Det er fremdeles vanskelig å være uten hodeplagg. Det konservative regimet som styrer her, vurderer kvinnene etter hva de har på seg. En kvinne uten hijab er en dårlig kvinne, en kvinne med hijab er en bra kvinne.

– Men det er jo ikke dette det handler om. Det å være et bra menneske handler om hvordan vi oppfører oss, hva som er i hjertene våre, hvordan vi lever livene våre, hva vi gjør for å støtte andre, sier Asmaa al-Ghoul.

Folk er blitt modige

Hun legger ikke skjul på at hun har gjennomgått mye på grunn av meningene og handlingene sine. Blant annet har hun gått ut mot sin egen onkel og hvordan hun mener Hamas har behandlet Fatah-fanger. For det truet onkelen med å drepe henne.

Hun har mottatt to priser for sin modige journalistikk, men har ikke fått hentet dem fordi hun ikke får innreise til Israel.

– Jeg håper jeg kan takle presset en stund til og så kan jeg slappe av. Få nå har jeg så mange som uttrykker sin støtte, også offentlig, at det er verdt å kjempe videre.

I hele to år har Asmaa al-Ghoul blogget, men det er først nå hun virkelig skriver om politikk. Og ikke bare henne.

– Alle har begynt å blogge nå, unge og gamle, ja til og med min far har opprettet sin egen blogg, ler hun.

– Her uttrykker de hva mener, om lokale saker, om regjeringer, om sosiale forhold. Folk diskuterte slik ting før, men kun innad i lukkede fora. Nå tør de å uttrykke sine meninger offentlig, noe revolusjonene i Egypt og Tunisia har æren for.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den tidligere journalisten har god oversikt, fordi alle sender henne lenker til sine blogger og innlegg.

– Jeg var den første som startet å blogge her på Gazastripen, og jeg er stemplet som «bråkmakeren» som alltid kritiserer de som styrer her. Men nå er det hundrevis sammen med meg, sier hun - med en viss fornøydhet i stemmen.

Hun er stolt over utviklingen på den strengt kontrollerte men også ufrivillig lukkede Gazastripen.

– Det er interessant å se hvor raskt Gaza har endret seg. Det er flott og nødvendig å få flere stemmer fra Gaza, mot islamisering og mot diktatur-tendenser. Og det er deilig å ikke være alene lenger.

• Bakgrunn: Gazastripens mørke fremtid

Fengslet og slått

For selv om hun fremhever hvor viktig det er at noen er modig og tar det første skrittet, er det slitsomt å være den som alltid setter det første benet ut. Hun mener likevel Hamas har sett nytten av hennes opposisjonelle virksomhet.

– På den ene siden er det bra for dem at jeg er her, for det beviser at de tillater avvikende meninger og et eksisterer en viss liberalitet. På Vestbredden har det ikke vært noen som i klare ordelag kritiserer myndighetene. Og jeg er fortsatt her.

– På den annen side har det har problematisk for dem. Jeg ble først truet ett års tid, på grunn av det jeg skrev og sa. Da jeg protesterte offentlig, arresterte de meg. Det var en tøff erfaring; hva de sa, hva de gjorde, sier Asmaa al-Ghoul.

Hun ble blant annet jult opp i fengselet.

– Jeg forsøkte å tenke at de ikke er palestinere. De har helt andre røtter og en helt annen ideologi. Vi har en palestinsk ideologi, de er mer opptatt av himmelen, sier hun tørt.

Denne uken ble det feiret på Gaza at rivalene Hamas og Fatah har funnet sammen igjen, noe som forsterker muligheten for en selvstendig palestinsk stat.

• Les: – Et gjennombrudd for utviklingen av en palestinsk stat
• Les: Fatah og Hamas inngår forsoningsavtale
• Les: – Hamas utfordres av mer ekstreme

Etter fire år med fiendskap og splittelse, med bare grønne Hamas-flagg i gatene, kan man igjen se også gule Fatah-flagg vaie fra biler og bygninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Asmaa håper enhetspakten er et skritt fremover, og at enigheten varer, slik at palestinerne kan kjempe for sin egen stat og ikke slåss internt.

– Begge grupper tror og kjemper for et fritt Palestina. Hvorfor skal vi dømme hverandre, fordi jeg ikke er like mye muslim som dem? Vi trenger ikke det i det nye Palestina, vi er ikke Iran, i Saudi-Arabia.

– Vi burde ha ett land, en drøm. Og en drøm om et land og ikke en himmel.

– Jeg er villig til å tilgi dem, så håper jeg at de er villig til å tilgi meg for de eventuelle feilene jeg måtte ha begått i deres øyne.

– For jeg ønsker en ny start og en fremtid, for min sønn, for de andre barna, for den unge generasjonen, sier Gazas store blogger.