Utelte stemmer og valgfusk i kampen om å bli Sarkoys etterfølger

Fallet til UMP, partiet som under ulike navn har styrt Frankrike store deler av etterkrigstiden, startet med at daværende president Nicolas Sarkozy tapte gjenvalget i mai.

Da brøt maktkampen ut mellom den moderate delen av partiet, anført av Sarkozys statsminister François Fillon og den konservative fløyen, personifisert av generalsekretær Jean-François Copé.

Kampen står om hvem som skal bli ny partileder og dermed leder for den franske opposisjonen. Og – hvem som skal bli presidentkandidat i 2017.

Stemmetall og stemmetull

Maktkampen kulminerte – trodde mange – forrige lørdag. Da vant Cope avstemningen om hvem som skulle bli ny partileder. Av 150.000 stemmer, vant Copé med 98.

• Les: Både Copé og Fillon hevder å ha vunnet UMP-kamp

Men så kom det frem at 1300 stemmer fra partilag i franske oversjøiske områder var glemt, og altså ikke med i opptellingen.

Det fikk Fillon til å eksplodere og forlange omtelling.

Han påstår at han med utenlandsstemmene inkludert vil gå seirende ut av lederduellen – med 26 stemmer.

Begge sider beskylder hverandre kraftig for valgfusk.

En klagekomité i partiet vurderer hvordan de skal gripe an beskyldningene – og omtellingen. Møtet i komiteen ble i går ettermiddag avbrutt, men skal etter planen fortsette i dag.

Ifølge eksstatsministeren er så mange i komiteen allierte med generalsekretæren at de uansett vil gi Copé medhold.

Derfor truer han med å gå til domstolene, for å få en uavhengig opptelling.

– Dette virker som eneste mulighet for å få sannheten frem og stemmene til partimedlemmene hørt, sier Fillion i en uttalelse i formiddag.

Han vil gi komiteen noe mer tid, før han leverer begjæringen.

Copé, som er noen år yngre enn Fillion, beskrives som svært ambisiøs, både politisk og personlig og det er ikke ventet at han vil gi seg eventuelt før han må.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Håpløst, ifølge megleren

I mellomtiden har en av de virkelige tungvekterne i partiet, eksutenriksminister og eksstatsminister Alain Juppé, satt til å megle mellom kamphanene.

Juppé var UMPs første partileder, etter at det gamle gaullistpartiet PRP (Rassemblement pour la République) i 2002 inngikk i valg paraplyorganisasjonen l'Union pour la Majorité Présidentielle, som siden skiftet navn til Union pour un Mouvement Populair.

Han gav opp etter 45 minutter. Etter et møte i går kveld, erklærte han oppdraget for over.

– Forholdene for megling er fraværende. Oppdraget er over, meldte en oppgitt Juppé gjennom sin Twitter-spalte.

Han har tidligere betegnet krangelen mellom Fillion og Copé som uansvarlig og katastrofal.

Til sentrum eller høyre?

Bak den bitre personstriden ligger kampen om den politisk retningen for UMP.

Fillion er av den moderate konservative gamle skolen, Copé er langt mer hardtslående og høyrevendt, spesielt i innvandrings- og integreringspolitikken.

Han stod bak forslaget om forbudet mot ansiktsslør (niqab), som kritikerne mener strider mot Frankrikes liberale tradisjoner og religionsfrihet.

Han er også hard i ordbruken mot islam som religion og mot Frankrikes muslimske befolkning, som med sine vel 5 millioner er den største i Vest-Europa.

I et manifest han utgav i oktober hevder Copé at mange av innbyggerne av nordafrikansk opprinnelse i mange av Frankrikes fattige forsteder er gjennomsyret av rasisme mot hvite franskmenn.

Og han mener UMP må slåss om velgerne på ytterste høyre, som har valgt innvandrerkritiske Nasjonal Front som sitt parti.

Det var Nicolas Sarkozy som mangeårig innenriksminister som gjorde den harde retorikken mot deler av innvandrermiljøet politisk stueren.

• Les: Halalslakt vekker politisk storm

Roper på Sarkozy

Sarkozy har holdt en lav profil i striden om hvem som skal ta over etter ham. Men han skal i helgen ha vært på telefonen til Juppé, for å gi ham all sin støtte foran meglingsforsøket – som altså strandet på under en time.

Og selv så lei både velgere og partifeller var av Sarkozys hyperaktive og markeringsbefengte stil og høyprofilerte privatliv, har ropene etter hans comeback startet.

Og det til tross for strid om han vant valget i 2007 med ulovlig valgkampbidrag fra Frankrikes rikeste kvinne, L'Oreal-eier Liliane Bettencourt.

• Les også: Politiet ransaket Sarkozys hjem

Meningsmålinger har vist at et stort flertall av UMP-tilhengere ønsker at Sarkozy skal stille opp ved presidentvalget i 2017.

• Les også: Joly: – Mine velgere veltet Sarkozy

Alt synes bedre enn den nåværende skittentøyvasken.

Sarkozy blir også bedt om å gripe inn i maktkampen – etter at Juppé mislykkes.

For mange tror krangelen som nå utspill vil knekke ryggen på UMP og føre til at partiet deles i to. Flere UMP-representanter i nasjonalforsamlingen har allerede startet å lufte tanken offentlig.

(Artikkelen fortsetter under artikkelen.)

Fisker i rørt vann

Politiske kommentatorer og analytikere er mer bekymret over hva den interne kranglingen vil ha å si for fransk politikk som helhet.

Sosialistpartiet maktet ved valget å vinne både presidentembetet, Senatet og Underhuset. Men president François Hollande er allerede blitt historisk, som den mest upopulære presidenten etter 100 dager i Elyséepalasset.

• Les også: Bok om trekantdrama skaper hodebry for Hollande
• Les: Seier for Hollandes sosialistparti

Så lenge UMP krangler internt, makter de ikke å være en sterk og nødvendig opposisjon som kan presse Hollande og Sosialistpartiet til nødvendige tiltak for å reformere Frankrikes økonomi, lyder bekymringen.

Samtidig håper både Nasjonal Front og et nydannet sentrumsparti UDI å profittere på rotet i den konservative leiren. Moderate UMP-velgere skal allerede ha meldt seg inn i det UDI.