Politiet i Nord-Irland er i høyberedskap foran det som ventes å bli den største av Oransjeordenens marsjer på svært mange år.
Mellom 20.000 og 30.000 unionister vil trolig marsjere gjennom Belfasts gater.
Det går ikke uprovosert hen. Republikanske grupperinger har allerede varslet at også de vil være ute i gatene, i demonstrasjoner mot marsjen.
- Les også:
Går neppe fredelig for seg
Motsetningene er fortsatt store mellom de som er tilhengere av Nord-Irlands britiske tilknytning og de som ønsker et forent Irland.
Den siste tiden har det endt i flere voldelige sammenstøt.
– Det er ikke så veldig sannsynlig at dette vil gå fredelig for seg, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til NRK.
Han har fulgt utviklingen i Nord-Irland over mange år.
– Denne markeringen er så stor at den vil bli sett på som svært provoserende fra nasjonalistenes side. Men det er samtidig en markering som er vanskelig å forby på grunn av den historiske betydningen den er tillagt i unionistisk historietenkning, sier Mustad.
- Les også:
Det nordirske politiet bekrefter overfor NRK at det er i høyberedskap, og vil iverksette en storstilt operasjon med bruk av «det som er nødvendig» for å roe gemyttene.
Selv den britiske ministeren for Nord-Irland, Theresa Villiers, uttrykker at hun er nervøs for hva som kan hende.
Det ventes minst 20.000 deltakere i marsjen. I tillegg kommer tilskuere, støttespillere – og motstandere.
Politiets pressetalsmann sier de håper marsjen og demonstrasjonene vil gå rolig for seg, men regner med at det kan bli bråk utover ettermiddagen og kvelden.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Drew Nelson, en av lederne av Oransjeordenen, står foran bildet av sine forgjengere, avbildet under signeringen av Ulsterpakten i 1912. Det er denne pakten som det marsjeres til minne om i dag.
Foto: Peter Morrison / ApFår kun spille samler
Den omstridte marsjen starter ved rådhuset i Belfast i morgentimene.
Deretter følger deltakerne en rute gjennom byen som ender ved parlamentsbygningen Stormont, som for første gang skal være vertskap for en av Oransjeordenens markeringer.
Deretter går marsjen tilbake til sentrum, før den etter planen avsluttes mellom klokken 18 og 19 i kveld.
Ingen tvil om hvor lojaliteten ligger hos disse kvinnelige medlemmene av Oransjeordenen.
Foto: Peter Morrison / ApPå veien vil de marsjerende unionistene passere flere katolske kirker.
Den nordirske paradekommisjonen har pålagt Oransjeordenen restriksjoner, etter åpenbare provokasjoner under marsjer tidligere i år som førte til voldsomme opptøyer og mange skadde politifolk.
- Les også:
- Les også:
De protestantiske korpsene får blant annet kun lov til å spille salmer utenfor kirkene, ikke musikk som kan provosere katolikkene.
Det er også lagt sterke begrensninger på hvor mange tilskuere og/eller demonstranter fra hver side som får befinne seg på «følsomme» steder langs ruten.
Ulsterpakten
Marsjen er ment å markere at det er 100 år siden irske unionister undertegnet Ulster-pakten, der de motsatte seg irsk indre selvstyre.
I 1912 var hele Irland innlemmet i Storbritannia. I 1920 ble det bestemt å dele øya og landet i to, med hvert sitt parlament.
Den nordlige delen fortsatte å tilhøre den britiske unionen, den sørlige delen ble til Den irske fristat og deretter Republikken Irland.
Ulsterpakten har først og fremst hatt betydning for unionistene selv, påpeker Jan Erik Mustad.
– Den er en unionistisk manifestasjon av makt og overlegenhet. Som en minoritet på øya Irland bar protestantene på en frykt for at de skulle avsondres fra Storbritannia.
– Men Ulster-pakten har ikke vært mye fremme i bildet, verken under «The Troubles» eller i fredsforhandlingene som foregikk på 1990-tallet.
– Men pakten brukes flittig i unionistisk identitetsbygging, sier Storbritannia-eksperten.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Vil ikke snakke sammen
Det har vært gjort en rekke forsøk på dialog mellom beboerne i de katolske områdene marsjen går gjennom og Oransjeordenens folk. Men det har ikke gått så bra.
Paradekommisjonen uttrykker skuffelse over at Oransjeordenen har uteblitt fra flere av dialogmøtene som har vært i forkant av dagens markering.
– Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen, sier Jan Erik Mustad.
– Hadde det ikke vært for den unionistiske motstanden, hadde antagelig Nord-Irland og Irland vært forent i dag.
Nrk.no følger hendelsene i Belfast utover dagen.
