Politiet i Nord-Irland advarer mot sannsynlig terror 2. påskedag

Dagen etter ettårsdagen for fredsavtalen mandag, kommer USAs president Joe Biden til Belfast.

Det er den britiske etterretningen MI5 som advarer mot sannsynlig terror, skriver The Guardian og Sky News.

Den planlagte terroren skal rette seg mot politiet i Nord-Irland.

De mest utsatte skal være politiet i Londonderry. Byen er den nest største i Nord-Irland med i overkant av 100.000 innbyggere og ligger vest i Nord-Irland.

Visepolitimester Bobby Singleton sier at politiet har mottatt «tydelig etterretning» om at politiet kan bli angrepet 2. påskedag.

Irland fordømmer truslene

Politimester Simon Byrne sier at politiet har iverksatt en strategi som ikke har vært brukt på mange år. Den går ut på at politiet er flyttet til «framskutte posisjoner i felt» for å slå tilbake enhver potensiell trussel.

– Dette reflekterer de eksepsjonelle omstendighetene ved inngangen til påskehelgen, sier Byrne.

Visestatsminister Michael Martin i Irland fordømmer truslene om et sannsynlig forestående terrorangrep i Nord-Irland.

– Terror er kriminalitet i sin verste form. Det er kun svært onde mennesker som kan stå bak slike planer, sier Martin.

– Krevende påskehelg

– Dette blir en krevende helg for politiet, sa visepolitimester Bobby Singleton på en pressekonferanse i Belfast fredag.

– En stor bekymring er at politiet blir tilkalt for å dempe uro og protestaksjoner – og at det i den settingen gjennomføres terror mot politiet.

– Vi får også viktig informasjon fra lokalsamfunnet i Derry og Londonderry, sier Singelton.

Allerede før den siste konkrete informasjonen fra etterretningen, hadde MI5 hevet terrortrusselen til alvorlig, det vil si at et terroranslag er høyst sannsynlig.

MI5 hevet trusselnivået etter at politimannen John Caldwell be skutt i Co Tyrone nylig. Gruppen Nye IRA er mistenkt for angrepet som etterlot politimannen med livstruende skader.

Biden kommer

Advarslene om sannsynlig terror kommer i forkant av USAs presidents besøk i Nord-Irland førstkommende tirsdag.

Biden skal delta i feiringen av at det mandag er 25 år siden fredsavtalen for Nord-Irland, skriver Sky News.

Presidenten bruker ofte anledningen til å minne folk om sine irske røtter.

I tre tiår var det åpen konflikt mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland.

Flere enn 3600 mennesker ble drept og talløse andre ble skadd og etterlatt i årene med borgerkrig.

Langfredagsavtalen

Volden tok mer eller mindre slutt med Langfredagsavtalen 10. april i 1998 som endte med en skisse for å løse Nord-Irlands framtid.

Men den politiske prosessen har vært turbulent. I perioder har motsetninger kommet til overflaten, og katolikker og protestanter lever fremdeles segregert på mange måter.

Nord-Irland ble skapt i 1921 og da med et forhold på to til en-majoritet for protestanter i forhold til katolikker, skriver NTB.

Protestantene forble lojale mot den engelske tronen, mens resten av Irland løsrev seg fra Storbritannia og ble selvstendig.

I dag har imidlertid forholdet mellom trosretningene endret seg.

Katolikker utgjør nå 42 prosent og protestanter bare 37 prosent av befolkningen på 1,9 millioner mennesker.

Vil forbli del av Storbritannia

Langfredagsavtalen gir fullmakt til en folkeavstemning om irsk gjenforening dersom meningsmålinger antyder at den sannsynligvis vil gå gjennom.

I fjor viste imidlertid en gallupundersøkelse at 50 prosent av de spurte ville stemme for fortsatt å bli værende som en del av Storbritannia, melder Irish Times.

Kun 27 prosent sa at de ønsker å bli en del av Irland.

Undersøkelsen viste også at bare 55 prosent av katolikkene i Nord-Irland ville stemme for en gjenforening med Irland.