Kunngjeringa om drapsetterforsking kjem ei veke etter at dronning Elizabeth handhelste på på den tidlegare IRA-aktivisten og Sinn Fein-politikaren Martin McGuinness. McGuinness var sjølv til stades under demonstrasjonen i Londonderry.
LES OGSÅ:
Eit viktig steg
Handtrykket mellom han og dronninga blir sett på som eit viktig steg for å kome vidare i fredsprosessen i Nord-Irland, etter fleire tiår med valdshandlingar som har kosta fleire tusen menneske, både soldatar og sivile, livet.
Ein høgtståande polititenestemann seier at etterforskinga truleg vil ta fire år, og at 30 politifolk må jobbe med saka på heiltid.
Drapa på dei 13 menneskerettsaktivistane, alle frå den republikanske sida i konflikten, vekte sterke reaksjonar, spesielt i Storbritannia og Irland, men også internasjonalt. I tillegg til dei 13 som miste livet var det 14 såra, og ein av dei døydde seinare av skadane.
Fleire rapportar
Det er skrive fleire songar om den blodige søndagen, blant andre frå den irske gruppa U2 og den svenske visesongaren Fred Åkerström
Avgjerda vil politiet i Nord-Irland om å starte drapsetterforsking er teke etter ein gjennomgang av ein rapport om hendingane frå den blodige søndagen, som kom for to år sidan.
Den første rapporten kom kort tid etter at drapa i Londonderry skjedde. Granskinga vart leidd av Lord Wigery, og konklusjonen var at dei britiske soldatane skaut først etter at demonstrantane skaut først.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
12 år lang gransking
For to sidan kom ein ny rapport, etter ei 12 år lang gransking leidd av høgsterettsdommaren Lord Saville. Denne rapporten tilbakeviste konklusjonane frå Wigery-rapporten om at demonstrantane skaut først.
Saville-rapporten konkluderte med at skytinga starta etter at ein soldat losna skot, truleg i frykt eller panikk. Dette førte til at medsoldatane også starta å skyte mot menneskemengda.
Det som skjedde i Londonderry 30. januar 1972 var med på å endre den politiske situasjonen i Nord-Irland til det verre. Den irske republikanske hæren, IRA, fekk fleire hundre nye medlemer, og organisasjonen trappa kraftig opp sine valdelege aksjonar både i Nord-Irland og på det britiske fastlandet
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Bad om orsaking
For to år sidan, etter Saville-rapporten, bad Storbritannias statsminister David Cameron om orsaking for det som skjedde denne dagen. Han sa at det var handlingar det ikkje er mogleg å forsvare.
3600 menneske vart drepne i uroa i Nord-Irland, før partane vart samde om ein fredsavtale i 1998, den såkalla langfredagsavtalen.
LES OGSÅ: