Føler fortsatt skyld for niesens død da bilbomben gikk av

Garry Patrick McGillions niese ble bare ett og et halvt år gammel. Hun ble ett av over 3500 ofre for terror og borgerkrig som herjet i Nord-Irland gjennom 30 år.

10. april er det 25 år siden fredsavtalen for Nord-Irland ble inngått. Men den aller blodigste av alle de mange voldshandlingene skulle komme noen måneder senere, i august 1998.

Det var en perfekt sommerlørdag. Byen Omagh var full av folk, det skulle være karneval der senere samme dag. Garry Patrick og forloveden Donna Marie gjorde siste forberedelser til bryllupet sitt lørdagen etter.

Omagh-bomben ble det blodigste angrepet

Den ett år gamle niesen var med. Hun skulle være blomsterpike i bryllupet. Hun skulle få nye sko. De ser fremdeles det lille fjeset hennes klart for seg i det de forlater butikken.

– Og deretter husker jeg ingenting, Jeg hører lydene og bråket, men jeg har ingen faktiske minner etter det. Overhodet ingen, sier Donna Marie McGillion.

Men det har Garry.

Det var en bombe i bilen som sto parkert utenfor butikken. Den gikk av i det de kom ut på fortauet.

– Først var det som om jeg hadde fått støt. Men da støvet la seg, var det som om noen skrudde opp lyden på radioen. Og plutselig var det et totalt kaos med alarmer som gikk av, folk som gråt, mødre som ropte etter barna sine.

Blir aldri ferdig med opplevelsen

Blant stemmene han hørte var søsterens som ropte på datteren sin, Garrys niese. I ruinene fant han barnevogna og ettåringen. Han fant også forloveden, som han skjønte var hardt skadet. Det hadde ennå ikke gått opp for ham at også han var sterkt forbrent.

25 år senere er han langt fra ferdig med det som skjedde den dagen.

– Hva om vi ikke hadde dratt til byen den dagen? Hva om vi hadde gått til kirken først? Alle disse hva om går gjennom hodet mitt hele tiden.

Både han og kona får fortsatt behandling for brannskader. De er også psykisk svært preget. Men de priser fredsavtalen, selv om den ikke hindret det som skjedde. Og selv om de mener at den langt fra er perfekt.

Tror fortsatt på freden

– Vi må ha tro på fredsprosessen. Svært mange liv er spart på grunn av fredsavtalen, sier Donna Marie McGillion.

Men den siste tiden har paramilitære grupper i Nord-Irland økt aktiviteten.

Det førte til at terrortrusselnivået for Nord-Irland ble hevet til nest høyeste nivå igjen i slutten av mars. Britiske myndigheter mener et terrorangrep er svært sannsynlig.

Også politisk sliter Nord-Irland. Fredsavtalen forutsetter en tvunget koalisjon i den nordirske regjeringen. De som vil bevare britisk styre, unionistene, og de som ønsker irsk gjenforening, nasjonalistene, må dele makten.

Politisk uro

Men i hele 9 av de 25 årene som har gått siden selvstyret ble opprettet på Stormont i Belfast, har de politiske institusjonene ikke vært operative. Professor i politiske sosiologi Katy Hayward møter NRK ved Queens-universitetet i Belfast.

– Samfunnet har endret seg. Det er behov for en reform av fredsavtalen, sier hun.

I fjor gikk Det demokratiske unionistpartiet DUP ut av regjeringen i protest mot brexit. På grunn av kravet til maktdeling, kan heller ikke det største nasjonalistpartiet Sinn Féin styre landet politisk. Partiet vant valget i Nord-Irland i mai i fjor og er nå det største partiet i Nord-Irland.

Kongen og Biden markerer freden

NRK spør Sinn Féins partileder, Mary Lou McDonald, om hennes vurdering av fredsavtalens verdi sett i lys av provinsens politiske problemer.

– Fredsavtalen er en utrolig bragd. Et kvart århundre med fred i Irland! Vi må få tilbake følelsen av et felles mål, slik vi hadde for 25 år siden. Vi må få institusjonene som Langfredagsavtalen forutsatte opp og stå igjen, slik at de kan tjene folket, sier hun.

Men selv om Storbritannia og EU nylig inngikk en ny brexitavtale for Nord-Irland, er ikke den nordirske regjeringen tilbake i drift. DUP nekter fortsatt å gå tilbake til maktdelingen.

Både den amerikanske presidenten Joe Biden og kong Charles er ventet til Belfast de nærmeste dagene. Det samme er Bill og Hillary Clinton, Tony Blair og Bertie Ahern, alle involvert i fredsarbeidet for et kvart århundre siden.

Men politiske kaos og forhøyet trusselnivå kaster skygger over markeringen av 25 år med fred.

I Omagh er Donna Marie og Garry overbevist om at fredsarbeidet må fortsette.

– Et nytt Omagh må aldri skje. Omaghs folk kommer aldri til å tillate et nytt Omagh.