Etter 13 timers debatt vedtok et klart flertall av de folkevalgte sent tirsdag en resolusjon der de fordømmer og beklager Srebrenica-massakren.
127 av de 173 representantene stemte for resolusjonen, som gir uttrykk for sympati med ofrenes etterlatte og beklager at det ikke ble gjort mer for å forhindre massakren.
Bosnisk-serbiske styrker under ledelse av general Ratko Mladic drepte om lag 8.000 muslimske menn og gutter etter å ha overtatt den østlige enklaven som var under FN-beskyttelse.
Les:
Ikke folkemord
De serbiske folkevalgte går i resolusjonen ikke så langt som til å omtale massakren som folkemord, og tirsdagens debatt i nasjonalforsamlingen avdekket dyp splittelse i synet på hva som skjedde under krigen på begynnelsen av 1990-tallet.
Beograd har søkt om EU-medlemskap og regjeringskoalisjonen, som består av vestligorienterte demokrater og sosialister, håper resolusjonen skal gjøre inntrykk i Brussel.
Andre parlamentarikere protesterte derimot kraftig mot resolusjonsteksten, som ifølge dem ikke tar hensyn til de krigsforbrytelser som ble begått mot serbere.
Les:
– Ikke større
– Forbrytelsen i Srebrenica var ikke større enn andre steder, mener opposisjonspolitikeren Velimir Ilic, som viser til kroatenes overgrep mot serbere under krigen.
Les:
– Vi kan ikke sette alt dette til side, mener Ilic.
Andre, blant dem Cedomir Jovanovic fra et av de liberale opposisjonspartiene, mener at resolusjonen ikke går langt nok siden Srebrenica-massakren ikke omtales som folkemord.
– Vi ønsket en helt annen resolusjon, men det er åpenbart ikke mulig. Samfunnet har ikke den nødvendige styrke, sier Jovanovic.
En vestlig diplomat som var stasjonert i Bosnia på midten av 1990-tallet, mener tirsdagens resolusjon har liten verdi, all den tid Ratko Mladic fortsatt er på frifot.
– Som et substitutt er dette en fornærmelse, det er en hån. Dersom de tror at de kan la Mladic være på frifot i ytterligere 15 år, er dette en dyp urettferdighet, sier diplomaten.