Hopp til innhold

– Krigen på Balkan var hellig og rettferdig

Radovan Karadzic insisterer på å forsvare seg selv når rettssaken mot ham nå er i gang igjen. Den tidligere bosnisk-serbiske lederen står tiltalt for folkemord, men hevder at serberne aldri ønsket krig.

Radovan Karadzic

Radovan Karadzic forsvarer seg selv når rettsforhandlingene i FNs krigsforbryterdomstol fortsetter i dag.

Foto: Michael Kooren / Scanpix/Reuters

Krigsforbrytertiltalte Radovan Karadzic åpnet sitt forsvar med å omtale krigen på Balkan som «rettferdig og hellig» da rettsforhandlingene i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag startet i formiddag.

– Vi har en god sak. Vi har gode beviser, sa han til dommertribunalet.

- Vi skal bevise at det aldri fantes noen plan eller idé om å utvise muslimer fra Republika Srpska, sa Karadzic mandag, en referanse til det som i dag er blitt den serbiske delrepublikken i Bosnia-Hercegovina.

– Det jeg skal legge fram er er den rene sannhet, sa Karadzic, og anklaget omverdenen og tiltalen mot ham for å hevde at «alt serberne gjorde behandles som en forbrytelse».

Han framstilte serberne i Bosnia som en forfulgt minoritet og hevdet at krigen var et svar på handlinger begått av andre.

Det er ventet at Karadzic vil bruke de to første dagene av rettssaken til å presentere sitt forsvar.

Selv om Karadzic har sagt at han vil forsvare seg selv, har han en gruppe juridiske rådgivere i ryggen, blant annet den norske advokaten Jan Heftye Blehr .

Trenerte saken

Rettssaken mot Karadzic skulle egentlig startet i oktober i fjor, men har blitt utsatt etter at han krevde å få mer tid til å forberede sitt forsvar.

Karadzic nektet også å stille opp i rettssalen den gang, men da rettsforhandlingene startet opp igjen i dag stilte han opp.

Karadzic er tiltalt på elleve punkter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, inkludert to anklager om folkemord, under krigen i Bosnia-Hercegovina i årene 1992–1995.

Blant tiltalepunktene er Karadzics ansvar for den 44 måneder lange beleiringen av Sarajevo, der over 10.000 mennesker ble drept, og massakren på minst 7500 bosniske muslimer i Srebrenica i juli 1995.

Ifølge hans juridiske rådgiver, Marko Sladojevic, vil Karadzic insistere på at krigen i Bosnia var «en borgerkrig som serberne aldri ønsket». Han vil også forsøke å framstille serberne i Bosnia som en forfulgt minoritet, og at krigen «bare var et svar på handlinger begått av andre».

På flukt i 13 år

Radovan Karadzic (64) ble pågrepet på en buss i Beograd i juli 2008, etter å ha vært på flukt i 13 år.

Da han ble pågrepet hadde han fullskjegg og briller, etter å ha levd under dekknavnet Dragan David Dabic. Han foreleste innen naturmedisin, skrev artikler og hadde en egen nettside.

For dem som kjente ham under navnet Dragan David Dabic fremsto han som en veltalende, hyggelig og karismatisk person.

Hans egentlige navn assosieres med massakre, tortur og krigsforbrytelser.

Selv nekter Karadzic all skyld, og karakteriserer Krigsforbryterdomstolen som falsk.

SISTE NYTT

Siste nytt