Hopp til innhold

Avslører mistanke om hvitvasking over hele verden

Dokumentlekkasje avslører: Storbanker skal ha bistått svindlere, gangstere og oligarker. I Norge skal 1 milliard kroner ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer.

International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) står bak en global lekkasje om hvitvasking.

Over 400 journalister verden over, koordinert av International Consortium of Investigative Journalists, avslører hvitvasking i flere internasjonale banker.

Grafikk: ICIJ

Fem av de største bankene i USA har bistått suspekte kunder med å flytte enorme summer på tvers av landegrenser. Dette har de gjort til tross for at de tidligere er bøtelagt for ikke å ha gjort nok i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, skriver Aftenposten.

Dokumentlekkasjen skal vise at de største bankene i USA:

  • Godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er.
  • Bruker flere år på å oppdage at betalinger hadde alle klassiske tegn på hvitvasking.
  • Bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.

Over 400 journalister i 88 land står bak en global lekkasje som blant annet avslører hvordan penger skal ha blitt stjålet fra statskasser, lurt fra pensjonister og generert gjennom narkotikasalg.

Dokumentene inkluderer dusinvis av politikere, deres pårørende og medhjelpere, som Donald Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort, som er dømt for økonomiske forbrytelser.

Lekkasjene det dreier seg om kommer fra amerikanske Financial Crimes Enforcement Network (Fincen), som tilsvarer norske Økokrim. Det er USAs anti-hvitvaskingsbyrå, en del av det amerikanske finansdepartementet.

Over 1 milliard kroner sluset gjennom DNB

Aftenposten melder søndag kveld at amerikanske banker har varslet om at 1 milliard kroner skal ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer. De har mistanke om at pengene kan kobles til hvitvasking og annen kriminalitet.

DNB samarbeider med amerikanske banker for at kundene skal kunne overføre eller ta imot dollar. Det er disse bankene som har varslet om DNBs kunder.

DNB-bygg

1 milliard kroner skal være sluset gjennom ulike DNB-kontoer. De har mistanke om at pengene kan kobles til hvitvasking og annen kriminalitet.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Det at denne typen transaksjoner rapporteres til myndighetene er et tegn på at systemet fungerer. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at det har skjedd noe galt. Bankene skal alltid melde inn transaksjoner som er mistenkelige, og det viser Aftenpostens saker er gjort, sier Thomas Midteide DNBs konserndirektør for kommunikasjon til NRK.

Amerikanske banker skal ha varslet sine myndigheter om rundt 160 millioner dollar som har gått via det delvis statseide DNB-konsernet. Det tilsvarer over 1 milliard kroner etter dollarkursen for de rapporterte årene.

Har dere sluppet igjennom betalinger som burde vært stoppet?

Thomas Midteide, DNBs konserndirektør for kommunikasjon.

– Det er dessverre en realitet at profesjonelle kriminelle forsøker å misbruke våre og andre bankers systemer, sier Thomas Midteide DNBs konserndirektør for kommunikasjon til NRK.

Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Betalinger som bryter med internasjonale eller norske sanksjoner blir overvåket i sanntid, og stoppes. En mistenkelig betaling stoppes ikke nødvendigvis, men kan bli meldt inn til Økokrim. Det er deres oppgave å etterforske om noe ulovlig har skjedd, svarer Midteide til NRK.

Når dette skjer, er rutinene gode nok for å fange opp slike overføringer?

– Vi har lav terskel for å rapportere. I fjor sendte DNB over 1.800 slike rapporter til Økokrim, oftest med flere betalinger og parter i hver rapport. Det er dessverre en realitet at profesjonelle kriminelle forsøker å misbruke våre og andre bankers systemer. Kampen mot de kriminelle er et kappløp hvor myndighetene og vi i bankene hele tiden må bli bedre, svarer Midteide.

Pengene skal være sendt til og fra DNBs kunder i Norge og utlandet. Datterbanken i Litauen og filialen i London er rapportert flest ganger.

– Forpliktet til å avslutte kundeforholdet

I Norge håndteres rapporter om mistenkelige, internasjonale pengetransaksjoner fra finansnæringen av Enheten for finansiell etterretning, som ligger under Økokrim.

– Vi har ikke vært kjent med innholdet i lekkasjene før de ble presentert gjennom media i kveld. Vi vil vurdere innholdet i medieoppslagene nærmere før vi eventuelt kan gi noen ytterligere kommentarer, sier assisterende sjef for Økokrim, Hedvig Moe til NRK søndag kveld.

Professor i jus, Jon Petter Rui, sier at det er en kjent sak at kriminelle benytter bank og finansinstitusjoner til hvitvasking og terrorfinansiering, men det omfanget som her avsløres er oppsiktsvekkende.

Jon Petter Rui

Jon Petter Rui er professor ved Universitetet i Tromsø og ved Universitetet i Bergen.

Foto: UiB

– På en generelt grunnlag kan jeg si at om en bank i Norge har innsikt og kunnskap om at en kunde gjennomfører hvitvasking, så er de forpliktet til å avslutte kundeforholdet, sier Rui til NRK.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem, sier at bankene har et klart ansvar.

– Vi kjenner ikke detaljene i saken og kan derfor ikke kommentere den, men arbeidet mot hvitvasking er viktig. Derfor la regjeringen i juni frem den andre samlede strategien for bekjempelse av hvitvasking. Etterforskningsfeltet i politiet ble derfor styrket med 83 millioner kroner i årets budsjett, sier Sættem og understreker:

– Etterforskning kan ikke kompensere for bankenes klare ansvar for å unngå at de blir brukt til hvitvasking.

Lekket fra innsiden

Natalie Edwards (42) er damen som skal stå bak lekkasjen. Hun skal ha tatt 24.000 hemmelige dokumenter fra Fincen da hun jobbet der – og lekket dem til en journalist i Buzzfeed. Hun ble avslørt av myndighetene i 2018, som skaffet seg full oversikt over hennes e-poster, tekstmeldinger og telefoner, skriver DN.

Informasjonen hun lekket, besto av et større antall såkalte «Suspicious activity reports» (SAR), rapporter som banker og andre finansinstitusjoner sender til myndighetene om mistenkelige transaksjoner.

Det anses som et lovbrudd i USA å avsløre informasjonen som brukes i myndighetenes etterforskninger.

Lekkasjen skal gi et unikt innblikk i pengestrømmer på tvers av landegrenser. Pengestrømmer som skal ha fått alarmen til å gå hos bankene.

Over 2000 milliarder dollar

Det er den internasjonale organisasjonen av gravejournalister verden over (ICIJ) som står bak avsløringene. De publiserer lekkasjene i samarbeid med det amerikanske nyhetsselskapet Buzzfeed News.

Laster Twitter-innhold

110 mediehus verden over har lenge planlagt å publisere lekkasjer søndag kveld.

De lekkede dokumentene inneholder varsler om totalt 2000 milliarder dollar. Det tilsvarer over 14.000 milliarder norske kroner, etter dollarkursen i disse årene. Rapportene er levert fra 2008 til 2017, men dekker overføringer tilbake til 1999, skriver Aftenposten.

Bankene mistenker at disse pengene kan knyttes til hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet.

En spesialagent hos FBI forteller i rettsdokumentene at det lå svært sensitiv informasjon knyttet til Russland, Iran og terrorganisasjonen IS i dokumentene som ble lekket.

Kriminelle skyver penger verden rundt

Lekkasjene gir et innblikk i hvordan narkotikalangere, bedragere, politikere og oligarker skyver penger verden rundt, som de har på bekostning av vanlige menneskers velferd.

– Folk vet kanskje ikke så mye om hvitvasking og selskaper i skatteparadis. Men de ser daglig konsekvensene, da dette er det som gjør at storskala kriminalitet lønner seg. Fra narkotika og våpensmugling, til det å sko seg på krisestøtte gjennom pandemien, sier Jodi Vittori, korrupsjonsekspert i USA, ifølge SVT.

Bankene som er involvert har selv varslet myndighetene om dette i rapporter om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapporter. Men etter at varselet er sendt, fortsetter de å hjelpe de samme kundene.

USAs største bank er JPMorgan Chase på Wall Street. Tre ganger – i 2011, 2013 og 2014 – betalte banken bøter og lovet myndighetene å bli bedre på å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Lekkasjen forteller ikke hvordan myndighetene har behandlet varslene. Det er derfor ikke grunnlag for å si om de beskriver lovbrudd eller ikke. MT-rapporter er ikke det samme som anmeldelser, men regnes som etterretningsinformasjon.

Sto bak Panama-avsløringene

Den internasjonale organisasjonen av gravejournalister (ICIJ) var også de som sto bak 2016-avsløringen Panama Papers, som ble beskrevet som tidenes største dokumentlekkasje.

Dokumentene kom fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som spesialiserte seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser. På kundelisten sto statsoverhoder, milliardærer og mer enn 200 nordmenn.

Blant annet måtte daværende statsminister på Island Sigmundur Gunnlaugsson trekke seg etter det ble kjent at han og kona i skjul eide et skatteparadisselskap med store krav mot de islandske bankene som kollapset i finanskrisen.

I Norge avslørte Aftenposten at DNB i ti år hadde opprettet postkasseselskaper på Seychellene for kundene sine.

I 2019 skal en stor fiskergigant ha brukt DNB til å sluse penger via skatteparadis.
Dette er altså tredje gang DNB dukker opp i en stor, internasjonal lekkasje.

SISTE NYTT

Siste nytt