Israels statsminister Benjamin Netanyahu vant egentlig valget i april. Men så vant han ikke likevel, da han ikke klarte å danne en levedyktig koalisjon.
Tirsdag går israelerne til valgt for andre gang i år. Nyvalget kalles helt avgjørende for fremtiden til både statsministeren, landet, og tostatsløsningen. Her er de viktigste spørsmålene om det som skjer.
- Valget blir kalt avgjørende for Benjamin Netanyahu. Hva står på spill for Israels statsminister?
Dette valget er et av de viktigste i Netanyahus over 30 år lange politiske karriere.
Netanyahu vant valget i april, men klarte ikke å danne en koalisjonsregjering med minst halvparten av setene i Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen. Det var et stort politisk og personlig nederlag for ham. Netanyahu har lenge vært kjent som en dyktig koalisjonsbygger, og det at han ikke klarte det i vår, blir av noen analytikere sett på som et tegn på at dette er begynnelsen på slutten for Israels mest lengtsittende statsminister i historien. Både politiske allierte, motstandere og partifeller posisjonerer seg i økende grad for en tid etter Netanyahu.
Mange analytikere mener derfor at statsministeren nå kjemper for sin politiske overlevelse. Gitt korrupsjonsanklagene mot ham, kjemper han også på mange måter for sin frihet. Et av hans mål som statsminister i en ny periode er å få på plass et lovforslag som sikrer ham immunitet fra straffeforfølgelse.
Hvis han ikke klarer å danne regjering, risikerer han å ende i fengsel.
- Hva handler dette valget om for israelske velgere?
Det er mange saker som opptar israelske velgere: opplevelsen av sikkerhet, de store sosioøkonomiske forskjellene, de høye boligprisene, utdanning- og helsesektoren.
Likevel er det én ting som dette valget handler om mer enn noe annet: fremtiden til Netanyahu som statsminister. Valget blir i stor grad regnet som en folkeavstemning for eller mot Netanyahu. Det er det som splitter folket.
Netanyahus støttespillere ser på ham som en sterk leder som får ting gjort, og med gode internasjonale relasjoner, blant annet et tett forhold til president Donald Trump. Derfor henger valgkampplakater av Netanyahu sammen med en smilende Donald Trump i Israels gater.
Hans kritikere ser på ham som korrupt. De mener han har sittet ved makten altfor lenge, at han tar Israel i en ikke-demokratisk retning og undergraver muligheten for fred med palestinerne.
– Dette valget handler om Netanyahu. Han har klart å gjøre det til en folkeavstemning om seg selv, sier Uri Dromi, analytiker i Jerusalem, og ramser opp det han mener valget egentlig bør handle om: konflikten med palestinerne, fremtiden til tostatsløsningen og de store sosioøkonomiske forskjellene innad i Israel.
– Spørsmålet er om Netanyahu har mistet evnen til å trollbinde. Han kalles trollmannen, for han kunne alltid vinne valg. Hva handler dette valget om? Alle vet at det handler om Netanyahus personlige problemer, med alvorlige anklager om korrupsjon og tillitsbrudd. Spørsmålet er om det er nok folk i sentrum-høyre som sier: «Vi takker for dine prestasjoner i møte med Putin og Trump og så videre, men rettsikkerhet er fremdeles viktig», sier Dromi.
- Hva står på spill for tostatsløsningen i dette valget?
Mye. Noen argumenterer at selve muligheten for en tostatsløsning står på spill.
Netanyahu sier han vil annektere okkuperte Jordandalen like etter valget hvis han vinner, og andre deler av okkuperte Vestbredden etter hvert. Hvis han vinner, vil han antakelig lede en regjering der det er stor støtte for en slik politikk, og hvis det skjer, vil en egen palestinsk stat blir vanskelig å opprette i praksis.
Fredsprosessen ligger med brukket rygg, av flere årsaker. Netanyahu-regjeringen har imidlertid gjennom flere år ført en politikk som gjør tostatsløsningen fjernere. Regjeringen – som har vært den mest høyrevridde i Israels historie – har blant annet godkjent nye bosetninger på okkuperte Vestbredden, og bygging av stadig flere nye enheter i allerede eksisterende bosetninger. Dette bryter med folkeretten. Av palestinerne og av store deler av verdenssamfunnet blir bygging av bosetninger regnet som den største utfordringen for fred. Israel er uenig.
Tostatsløsningen har ikke vært et stort tema i valgkampen. Likevel er tostatsløsningen et av de viktigste temaene i valget, ifølge analytiker Uri Dromi.
– Valget burde handlet om det egentlige temaet, og det er hva som bør skje med oss og palestinerne. For under Netanyahu har går vi sakte, men sikkert mot én binasjonal stat mellom Jordandalen og Middelhavet, hvor det er cirka halvparten arabere og halvparten jøder. Spørsmålet er da hvordan vi kan ha både en jødisk og en demokratisk stat, og svaret er at det kan vi ikke. En tostatsløsning er den eneste løsningen, sier han.
- Urix forklarer: Dronekrig i Midtøsten
- Netanyahu sier han vil annektere Jordandalen og andre deler av okkuperte Vestbredden hvis han vinner. Mener han alvor eller er det bare valgflesk?
Netanyahu sier han vil annektere okkuperte Jordandalen «dagen etter valget», hvis han vinner. Han sier også at han etter hvert vil annektere alle israelske bosetninger på okkuperte Vestbredden, men at det må vente til etter at fredsplanen til Donald Trump blir offentliggjort. Han sier det vil skje kort tid etter valget.
Dette bryter med folkeretten, og utspillet er blitt kraftig fordømt av mange land og av FN.
Det er vanskelig å si hvorvidt Netanyahu mener alvor. På den ene siden er han hardt presset og kjemper for sin politiske overlevelse og sin frihet, og timingen av utspillet like før valget er åpenbart ment for å sikre flere stemmer.
Samtidig er det stor støtte for slike handlinger i den regjeringen han eventuelt kommer til å lede. Og til tross for mye internasjonal kritikk etter Netanyahus utspill, så godkjente regjeringen en ny bosetning i nettopp Jordandalen på søndag – et tegn som kan tolkes som at Netanyahu mener alvor.
- Hva står hovedutfordrer Benny Gantz og partiet Blått og Hvitt for?
Benny Gantz er general og tidligere hærsjef, noe som bidrar til appellen blant velgere. Det har også gjort det vanskeligere for Netanyahu å avskrive motstanderen som svak på sikkerhet.
Blått og Hvitt er et nytt parti, og er egentlig en koalisjon av ulike partier, ledet av Gantz og Yair Lapid. De har vært ganske vage på konkret politikk, men har posisjonert seg i sentrum og som et klart alternativ til – og sterk motstander av – Netanyahu.
Det er likevel vanskelig å forutse hva partiets politikk vil bli i praksis. Gantz blir av motstandere kritisert for å være ullen og selvmotsigende på politikk. Det er også et ganske stort spenn av mennesker i partiet, med et stort spenn av meninger. Blant annet har partiet både medlemmer som er uttalte støttespillere av tostatsløsningen og uttalte støttespillere av annektering av okkuperte Vestbredden.
Selv om en Gantz-regjering av analytikere blir regnet som bedre for en mulig fredsprosess med palestinerne enn en Netanyahu-regjering, har den tidligere generalen også hatt utspill der han fremstår som en hauk på sikkerhet. Av hans støttespillere blir det imidlertid forklart med at han må fremstå mer aggressiv i valgkampen enn det politikken i realiteten vil bli, for å sikre stemmer også fra høyresiden.
Valgresultatet i april var imponerende for en nykommer i politikken (Gantz har ikke politisk erfaring fra før, og kastet seg inn i politikken bare måneder før valget), men en av hovedutfordringen var at Blått og Hvitt ikke i stor grad klarte å stjele velgere fra høyresiden, men isteden spiste opp noen av sine egne koalisjonspartnere, først og fremst Arbeiderpartiet.
- De siste meningsmålingene før valget kom på fredag. Hva viser de?
De viser at det er helt jevn mellom Netanyahu og utfordrer Benny Gantz. Netanyahus Likud og Gantz’ Blått og Hvitt ligger begge an til å vinne 32 seter i Knesset.
Men israelsk politikk er koalisjonspolitikk. For å danne regjering, må vinneren klare å danne en koalisjon med minst 61 av de 120 setene i Knesset. Det var det Netanyahu ikke klarte etter at han vant forrige gang. Hans koalisjonspartner og tidligere forsvarsminister Avigdor Lieberman trakk seg i en konflikt med Netanyahu som er både personlig og politisk. Politisk handlet det først og fremst om hvorvidt de ultraortodokse jødene må avtjene verneplikt (Lieberman insisterer på at de må det; de religiøse partiene i Netanyahus koalisjon er mot).
Meningsmålingene viser at Netanyahu heller ikke denne gang vil klare å danne en flertallsregjering uten Lieberman. Men det ligger heller ikke Gantz an til å klare.
Klokken 22 tirsdag får vi en indikasjon på hvorvidt meningsmålingene stemmer. Da stenger valglokalene, og valgdagsmålingene blir offentliggjort. Men kanskje er resultatet så jevnt at vi må vente til langt på dag onsdag før vi vet hva velgerne har avgjort.
- Hva skjer hvis ingen side får flertall?
Hvis ingen side får flertall, slik meningsmålingene tyder på, kan situasjonen bli uavklart i dager, uker eller måneder fremover.
Det er president Reuven Rivlin som gir oppdraget med å danne en regjering. Han kan insistere på en nasjonal samlingsregjering mellom Netanyahus Likud og Gantz’ Blått og Hvitt. Det kan bli en utfordring, gitt den store avstanden mellom de to.
Vi kan også se en situasjon der Lieberman – som er gått frem på meningsmålingene – sitter med nøkkelen til en flertallsregjering, men få analytikere tror han vil samarbeide med Netanyahu.
I tillegg har man et scenario der et lite, ekstremt ytre høyre parti, Otzma Yehudit, vil kunne komme over sperregrensen, og kanskje klare å gi Netanyahu flertall. Det er et parti som vil deportere arabiske borgere, som ikke vil ha en palestinsk stat, som vil annektere hele okkuperte Vestbredden og kansellere Oslo-avtalene. Støtte til en Netanyahu-regjering vil komme med en pris, en pris som den liberale avisen Haaretz i en kommentartikkel advarer om at vil «få dagens regjering til å se ut som en gjeng liberalister.»
Noen analytikere mener imidlertid at det mest sannsynlige løsningen hvis meningsmålingene stemmer, er en nasjonal samlingsregjering mellom Likud og Blått og Hvitt. Men også det kan bli vanskelig å få til.