– Dette er århundrets mulighet for palestinerne, sa Jared Kushner da han presenterte første del av Trumps fredsplan for Midtøsten.

Men han la også til at en enighet om den økonomiske veien frem er en forutsetning for å løse de politiske problemene.

– Dagen i dag handler ikke om politikk, vi kommer til det til rett tid, sa Kushner fra talerstolen uten å spesifisere når det blir.

«Fred for velstand» er tittelen på det økonomiske utviklingsprogrammet Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner la fram på møtet i Bahrain i dag. Det er tenkt som første del i en fredsprosess som skal munne ut i en politisk avtale mellom Israel og palestinerne. Planen omfatter tre hovedområder:

1: Slippe løs palestinernes økonomiske potensial

Trumpadministrasjonen vil opprette et investeringsfond på 50 milliarder dollar, eller vel 422 milliarder kroner. Vel halvparten skal øremerkes for Vestbredden og Gaza, resten skal komme palestinere i nabolandene Libanon, Jordan og Egypt til gode. Her er noen av hovedpunktene:

Åpne Vestbredden og Gaza til regionale og globale markeder, blant annet gjennom storstilt satsing på veier, telekommunikasjon og distribusjon. Den israelske blokaden av Gaza innebærer i dag at all trafikk inn og ut kontrolleres av Israel. Den blir ikke nevnt i planen, det sies bare at målet er å «redusere barrierer som hindrer mobiliteten til palestinske varer og folk».
Bygge ut produksjon og distribusjon av elektrisitet, samt doble tilførselen av vann.
Stimulere nyetableringer og vekst i privat sektor og fjerne reguleringer som hindrer vekst. Målet er en million nye palestinske jobber.
Redusere regionale handelshindringer, ikke minst i forhold til Egypt, Israel, Jordan og Libanon.
Utvikle turismen på Vestbredden og i Gaza, særlig fremheves Gazas strender og det palestinske kjøkkenet som attraktivt for turister.

2: Gjøre palestinerne i stand til å virkeliggjøre ambisjonene

Her ser Kushner og hans medarbeidere for seg å ta i bruk databasert hjemmeundervisning og internasjonale utvekslingsprogrammer for å heve kompetansen i brede lag av befolkningen.

Dessuten skal palestinske sykehus og klinikker «utstyres med det siste innenfor behandlingsteknologi».

I august 2018 kuttet USA all støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA). Organisasjonen finansierer blant annet over 700 skoler for palestinske barn i Gaza, på Vestbredden og i leire i nabolandene.

I september i fjor kuttet Trumpadministrasjonen 25 millioner dollar i støtte til helsetiltak for palestinere i Øst-Jerusalem.

3: Forbedre palestinernes styringsstruktur

Offentlig styre og stell skal reformeres for å kunne sørge for vekst i privat sektor. Det innebærer blant annet:

Sikring av eiendomsretten og et skattesystem som gjør det mulig med direkte, utenlandske investeringer.
Tiltak mot korrupsjon.
Sørge for et uavhengig rettsvesen som kan beskytte borgernes rettigheter og eiendom.
Utvikle en offentlig økonomi som ikke er avhengig av utenlandsk budsjettstøtte.

Donald Trumps svigersønn kom under møtet i Bahrain i dag også med en tydelig beskjed til det palestinske folk.

– Til tross for det som folk som har sviktet dere tidligere har sagt, så har ikke president Trump og USA gitt dere opp. Dette arbeidsmøtet er for dere. Hvis visjonene vi har utviklet gjennomføres på rett måte vil palestinerne får en bedre fremtid, lovet Kushner.

For øyeblikket har palestinerne bare delvis kontroll over egen økonomi. En del skatter innkreves av Israel på vegne av de palestinske selvstyremyndighetene, og Israel har flere ganger brukt tilbakeholdelse av skatter som et politisk pressmiddel. Dette kommer i tillegg til at palestinerne bare har begrenset kontroll over eget territorium.

Vil araberne betale?

Trumpadministrasjonen håper at de arabiske nabolandene vil bidra med en stor del av investeringsfondet på 50 milliarder dollar. Det gjelder ikke minst USAs nærmeste allierte, Saudi-Arabia.

Deres finansminister deltar på konferansen i Bahrain, og skal i prinsippet støtte tanken om å bidra. Men samtidig uttrykte landets ledelse ifølge nyhetsbyrået Reuters skepsis til en fredsplan som ikke bygger på Det arabiske fredsinitiativet fra 2002.

Det forutsetter at en framtidig palestinsk stat skal omfatte Vestbredden slik området så ut før krigen i 1967, med en palestinsk hovedstad i Øst-Jerusalem og over fire millioner flyktninger skal ha rett til å vende tilbake.

Jared Kushner avviste i et fjernsynsintervju med Al Jazeera i går at Det arabiske fredsinitiativet vil være en del av USAs fredsplan.

Det store spørsmålet blir da om noen vil forplikte seg til å gi penger så lenge de største og viktigste problemene ikke engang står på dagsorden.