Dronekrig i Midtøsten

1. Hva har skjedd?

Det mest spektakulære angrepet skjedde i Syria. Israel hevder to Hizbollah-medlemmer planla å gjennomføre et større droneangrep mot Israel. Lørdag gjennomførte israelske jagerfly et angrep inne i Syria der disse to ble drept. I alt ble fem mennesker drept.

Israel har gjennomført mange angrep i Syria tidligere, men denne gangen anerkjenner de offisielt angrepet.

Oppsiktsvekkende var også et angrep i Irak der en kommandant i en milits lojal til Iran (Kateeb Hizbollah), ble drept. Israel mistenkes også for å stå bak en serie angrep i Irak i forrige uke lignende mål. Dette er en ny utvikling.

I tillegg krasjet to israelske droner i Libanons hovedstad Beirut. Det skjedde i nærheten av et kommunikasjonssenter for Hizbollah.

2. Ordkrig

Israels statsminister Benjamin Netanayahu kaller angrepet i Syria for en «stor operasjonell seier» og sa på Twitter at Iran ikke har noen immunitet.

Det kan ha sammenheng med at Netanyahu er i valgkampmodus. Det er valg i Israel i september, men det drar også opp spenningen i resten av Midtøsten. Israel kommenterer til vanlig ikke disse angrepene, noe som har igjen har gjort at motstanderne har kunnet unngå press for å ta igjen.

Vi fikk raskt et første tegn på at denne uuttalte forståelsen nå er over. Hizbollah-leder Hassan Nasrallah sa i en tv-sendt tale at det som nå har hendt ikke vil gå uten et svar og sa at de vil skyte ned alle israelske droner i libanesisk luftrom.

3. Propagandakrig

Det israelske angrepet ble fulgt opp med svært mange detaljer av det israelske forsvaret. De publiserte bilder av de to drepte Hizbollah-medlemmene som de hevdet hadde fått trening i Iran i å føre dronene mot Israel. De ble også navngitt.

Dette har to hovedformål. Å skape forståelse for angrepet og de iranske truslene de mener å stå overfor. Dernest for å vise hvor god etterretning og oversikt de har over Irans operasjoner i områder.

Iran benekter at noen av deres baser ble angrepet.

4. Droner- farlig lettvint?

Det har vært en rask utvikling av droner til militært bruk. Der de for få år siden mest ble brukt til å overvåke fienden, kan de nå utstyres med presise og kraftige våpen. Israel er en av verdenslederne på denne teknologien.

Det gjør at man kan operere i områder som før ikke var tilgjengelige uten stor risiko for piloter eller spesialsoldater. Men det er også en fare for at bruken av droner trigger en større konflikt.

Skulle Iran og Hizbollah ha planlagt et større droneangrep mot Israel for eksempel, er det sannsynlig at det ville ledet til en langt større og mer dødelig konflikt i regionen.

5. Storpolitikken

Konflikten mellom Iran og Israel utspiller seg nå åpent i tre land, Libanon, Syria og Irak. Her foregår det samtidig en større og sammensatt kamp om makt og innflytelse. Russland er for eksempel tungt inne sammen med Iran på president Bashar al-Assads side. De har så langt tolerert de mange israelske angrepene.

I Irak er derimot USA fortsatt til stede militært. De påståtte israelske angrepene setter potensielt amerikanske soldater i større fare, men går også inn i den større konflikten USA har med Iran. Både Israel og Iran må ta hensyn til hva stormaktene mener.

Det er ingen garanti for at konflikten dempes av dette, men det viser hvor vanskelige det nye strategiske bildet har blitt etter den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 og konfliktene som har fulgt i kjølvannet av demonstrasjonene for mer demokrati i 2011, kjent som den arabiske våren.