Åland – slutt på demilitarisering og nøytralitet?

– Vi har allerede 80 medlemmer, og der ser du meg. Kvinnen ved min side er min kone.

På et hotell i Mariehamn viser Jonas Back viser NRK et bilde fra den 25 kilometer lange marsjen som ble arrangert på Åland 22. april i år.

Det var den nystiftede reservistforeningen på den finske øygruppen som sto bak marsjen.

Det var første gang reservistforeningen på denne måten stod fram i offentligheten. Og nå på den - i utgangpunkte - demilitariserte øygruppen i Østersjøen, mellom selve Finland og Sverige.

Vil ha egen skytebane

– Vårt første mål er å få tillatelse til å bygge en skytebane her på Åland, sier Back til NRK.

Han mener det ikke lenger er mulig å stikke hodet i sanden.

– Europa er blitt farligere. Det bør føre til at verneplikt også bør vurderes innført på Åland, sier han og legger til:

– I første omgang bør ålendingene bli innkalt til sesjon. Det gjelder også kvinner.

Han legger til at dette ikke er det samme som at de bør gjøre tradisjonell militærtjeneste.

– Men dette er et spørsmål som i siste hånd avgjøres av den finske regjeringen og presidenten i Finland, sier Back.

Ikke verneplikt på Åland

I likhet med de andre medlemmene av foreningen har Back gjort militærtjeneste i Finland. Det kan ålendingene gjøre, på frivillig basis.

For innbyggerne i Finland er det tvungen verneplikt. Det er det ikke for de nærmere 32.000 ålendingene.

Årsaken er historisk. Den er også tett knyttet til forholdet mellom Russland og resten av Europa.

Og stikkordet er Krim-halvøyen, formelt en del av Ukraina, men annektert av Russland siden 2014.

I 1853 brøt det ut krig mellom Tyrkia (Det osmanske riket) og Russland. Der stod det viktigste slaget nettopp på Krim og det som er hovedbasen for den russiske flåten i området, Sevastopol.

Formelt handlet det om Russlands tilgang gjennom Bosporos til Middelhavet. Den russiske tsaren Nikolaj 1. mente den ortodokse kirken ble diskriminert ved de hellige steder rundt Jerusalem.

Tyrkia fikk støtte av England og Frankrike. De var redde for at Russland skulle bli enda mektigere enn det hadde blitt etter Napoleonskrigene noen tiår tidligere.

Da hadde Russland blant annet fått tildelt Finland med Ålandsøyene fra Sverige.

Det var starten på en periode med stor russisk aktivitet på øygruppen.

Slaget om Bomarsund festning

De russiske militære strategene fant ut at den beste måten å sikre russisk innflytelse var å bygge en stor festning på Åland.

2000 personer, mange av dem straffanger, ble sendt for å bygge opp festningen Bomarsund. Den var ment å kunne huse 5000 soldater og offiser.

Men i løpet av noen dager i august 1854 var det over. Britiske og franske styrker valgte seg ut festningen på Åland som et sted der de kunne ramme Russland.

Med moderne dampdrevne fartøy var det mulig å manøvrere inn i de trange sundene rundt festningen, som måtte kapitulere for overmakten.

I dag er det bare noen murere og en kirkegård igjen av festningen i Bomarsund.

Russland gikk altså på nederlag både på Åland og også på Krim.

Ved freden i 1856 måtte landet gå med på en demilitarisering av Åland.

Slik har det vært, med noen få avbrudd, helt fram til i dag.

Etter noen dramatiske år mot slutten av 1. verdenskrig bestemte til slutt Folkeforbundet at Åland skulle være en del av Finland. De skulle likevel ha utvidet selvstyre og med svensk som eneste offisielle språk.

Ålendingene fikk altså også unntak fra verneplikten i Finland.

Grunnen var blant annet fordi at kommandospråket i den finske hæren er finsk, noe mange på Åland ikke behersker.

Åland – også en del av Nato

Demilitariseringen fra 1856 har stått fast, uten noen større debatt.

Men det russiske angrepet på Ukraina 24. februar 2022 har forandret hele den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden.

Finland ble medlem av forsvarsalliansen Nato 4. april 2023. Snart følger muligens Sverige etter.

Dermed er også Åland nå en del av den vestlige forsvarsalliansen.

Og det som begynte med ide og diskusjoner over et glass og på sosiale medier, er nå blitt en realitet: Ålands første reservistforening.

– Vi har allerede hatt to grupper som har deltatt i et tredagers kurs i militær ferdighet i Finland. Det er stor interesse for det neste kurset vi skal arrangere, sier Back.

Han vil ikke gå med på at han er en krigshisser eller mer enn normalt interessert i alt som har med det militære og våpen å gjøre.

– Men det er ingen tvil om at den interessen vi nå ser for å tilegne seg militære ferdigheter her på Åland har en direkte sammenheng med krigen i Ukraina, sier Back.

Ålands demilitarisering står sterkt

I en vakker trebygning like overfor kaien der båtene fra Sverige og Finland anløper Mariehamn, holder Ålands fredsinstitutt til.

– Jeg konstaterer at det er relativt få som stiller spørsmål ved Ålands demilitarisering. Det er først og fremst på fastlands-Finland det skjer.

Det sier Sia Spiliopoulou Åkermark. Hun er direktør for fredsinstituttet og en internasjonal kapasitet på minoriteters rettigheter og konfliktløsning.

– Demilitarisering betyr at det ikke skal finnes militære installasjoner på Åland. Nøytralisering betyr at alle stater, inklusive Russland, respekterer Ålands spesielle stilling. Og dette fungerer.

– Åland er så sikkert som det kan være og har en sterk stilling i internasjonal rettsorden, sier Åkermark til NRK.

Tidligere etterretningssjef: Nei til demilitarisering

– Alle kjenner en frustrasjon over at Russland krenker den internasjonale retten. Men Finland har en lang grense, mange avtaler med Russland og har etter min menig ingen grunn til å stille spørsmål ved Ålands stilling, sier hun.

Dette i en kommentar til blant annet den tidligere etterretningssjefen i Finland, Pekka Toveri.

Til avisen Ilta-Sanomat sier han at Finland bør benytte seg av situasjonen når Russland nå sitter fast i krigen i Ukraina.

– Finland bør kvitte seg med demilitariseringen av Åland. Slik er det mulig å patruljere området og flytte styrker dit – uten at det skjer som følge av politiske beslutninger, mener Toveri.

Han sitter nå i den finske Riksdagen for det konservative Samlingspartiet.

Alle vil intervjue militære

Sia Spiliopoulou Åkermark sier at hun har registrert at det først og fremst er militære fra fastlands-Finland som nå stiller spørsmål ved demilitariseringen av Åland.

– Åland er et eksempel på et kompromiss som tar hensyn både til minoriteters stilling og til ulike staters interesser.

Direktøren på fredsinstituttet i Mariehamn sier at Åland har hatt en stabiliserende effekt i Østersjøen. Derfor får de besøk fra hele verden som ønsker å lære av erfaringene, sier hun.

– Vi ser at det nå pågår en militarisering og opprustning globalt. Alle intervjuer militære og lar dem uttale seg, sier Åkermark litt resignert.

Det vel vitende om at Russlands angrep har gjort det langt vanskeligere å snakke om fred, forsoning og nedrustning enn for bare få år tilbake.

Ålands «statsminister»: Vi må sitte stille i båten

Utenfor selvstyregården i Mariehamn står en utgave av Carl Reutersward berømte ikke-voldsskulptur.

Bare et steinkast unna står statuen av den russiske keiserinnen Maria Aleksandrovna. Det er hun den ålandske hovedstaden har fått navnet sitt etter.

Og selv i et urolig Europa er det ingen ting som tyder på at det med det aller første kommer noen endring i Ålands demilitariserte status.

Lantrådet, i praksis Ålands statsminister, Veronica Törnroos er en varm forsvarer av at Åland skal forbli demilitarisert og nøytralt. Hun er lantråd, altså Ålands statsminister.

– Ønsket om en skytebane for reservistene er noe som jeg ikke vil ta stilling til, sier Törnroos til NRK.

– Dette må avgjøres på sentralt hold i Finland, sier hun.

Lantrådet er vel vitende om hvor følsom og kontroversiell denne saken er på det demilitariserte Åland.

– Vi skal i første omgang sitte stille i båten, sier Törnroos.

I likhet med Åkermark på fredsinstituttet mener hun at demilitariseringen av Åland har vært en suksess. Dette mener hun det er mulig å ta med seg videre, selv om den internasjonale rettsorden i Europa akkurat nå er truet.