Nato-Finland vurderer «amerikanske baser»

Finland har knapt blitt varm i trøyen som Nato-medlem, før de første konkrete endringene i landets sikkerhetspolitikk blir synlige.

I slutten av april var en amerikansk delegasjon på plass i det finske utenriksdepartementets lokaler på Skatudden i Helsingfors, for å forhandle om en såkalt DCE-avtale, Defence cooperation agreement.

Dette er samme type avtale som allerede Norge har inngått med USA, og som innebærer at det amerikanske forsvaret får lov å bruke det som på kryptisk byråkratisk språk heter omforente områder.

Det gjelder på flyplassene Rygge, Sola og Evenes i tillegg til marinebasen Ramsund. Dette er allerede etablerte norske militærbaser.

Amerikansk personell fra disse basene er underlagt norsk lov, men skal ved lovbrudd straffeforfølges av amerikanerne selv.

Ifølge den finske avisen Helsingin Sanomat så er planen at forhandlingene skal fortsette inn i 2024, før en avtale legges fram for godkjenning i den finske Riksdagen.

Erfaringer fra Norge

Det er den tidligere finske ambassadøren til Norge, Mikael Antell, som leder forhandlingene fra finsk side.

Antell fulgte som ambassadør i Oslo tett den norske debatten rundt «de amerikanske basene», som kritikerne hevder er en mer korrekt beskrivelse av den økte amerikanske tilstedeværelsen.

Antell sier til Helsingin Sanomat at det på samme måte som i den norske DCE-avtalen, kan bli snakk om at USA investerer i egne fasiliteter på finske militærbaser og flyplass.

I tillegg kan de ifølge Antell også være snakk om å forhandslagre våpen og utstyr.

Finland, som helt fram til det russiske angrepet på Ukraina 24. februar 2022, holdt fast ved sin nøytralitet, er med dette i ferd med å foreta en dramatisk endring i hele det sikkerhetspolitiske bildet i Norden.

Amerikanerne ønsker økt tilstedeværelse i hele Norden

Finnene har helt siden 2. verdenskrig lagt stor vekt på å ha et sterkt eget forsvar som var i stand til å møte trusler utenfra, også fra det store nabolandet i øst, som lenge het Sovjetunionen, men som etter 1991 igjen ble Russland.

I mange år var Vennskaps, Samarbeid og Bistandspakten fra 1948 grunnlaget for finsk sikkerhetspolitikk.

Riktignok har finnene helt siden 1990-tallet økt sitt samarbeid med Nato og USA.

Men det har først og fremst skjedd gjennom et økt samarbeid med det nøytrale Sverige og Nato-landet Norge.

Nå kobler finnene seg, i likhet med Norge, sterkere til USA gjennom å gi amerikanerne rett til å etablere seg med base-lignende fasiliteter på finsk jord.

USA forhandler også om DCA-avtaler med Sverige og Danmark, selv om Sverige ennå ikke formelt har blitt tatt opp som medlem av Nato.

Hva er militærtekniske mottiltak?

Russland har hele tiden sagt at de kommer til å komme med mottiltak den dagen Finland blir medlem av Nato.

Finland har en grense på 1340 kilometer mot Russland, noe som gjør at Nato nå er langt mer til stede i russiske nærområder enn før invasjonen av Ukraina.

Russlands president Vladimir Putin har gang på gang sagt at noe av det viktigste med det han kaller «Den militære spesialoperasjonen» mot Ukraina er å hindre at USA og Nato kommer for nær.

Etter at det ble kjent at Finland nå forhandler om en mer permanent amerikansk tilstedeværelse i Finland, sier pressetalskvinne i det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova ifølge nyhetsbyrået Tass at dette gjør det nødvendig med det hun kaller «militærtekniske og andre mottiltak».

Russiske myndigheter kom med de samme advarslene da det våren 2022 ble kjent at Finland kom til å søke om Nato-medlemskap.

Hva skjer på Åland?

Samtidig som Finland forhandler om en militær samarbeidsavtale med USA, diskuteres det også om landet bør gå bort fra avtalen at Åland fortsatt skal være demilitarisert.

Denne øygruppen mellom selve Finland og Sverige har ifølge en avtale fra 1921 vært uten permanente militære installasjoner, og personer bosatt der trenger heller ikke gjøre militærtjeneste i det finske forsvaret.

Natt til 1. mai ble det kastet flere gjenstander inn på området til det russiske konsulatet i Mariehamn, noe som har ført til en protest fra det russiske utenriksdepartementet.

Det har også i lang tid vært markeringer foran konsulatet mot den russiske krigføringen i Ukraina.

Konsulatet ble opprettet i 1940 etter Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen, for at sovjetiske myndigheter kunne kontrollere at Åland forble demilitarisert.

.