20 år i Afghanistan: – Det var riktig å gå til krig med USA

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hevder Natos krigføring i Afghanistan har vært vellykket. Han mener det var riktig at Norge ble med da USA ba om hjelp mot Taliban.

Norske soldater i Mazar-e Sharif. Bildet er tatt i september 2007.

Norske soldater i Mazar-e Sharif. Bildet er tatt i september 2007.

Foto: Forsvaret

Etter snart 20 år med krigføring i Afghanistan står Natos soldater fortsatt i landet. Det afghanske regimet er helt avhengig av dem.

Samtidig tar opprørsstyrker over stadig større områder. Taliban kontrollerer nå halvparten av Afghanistan.

Det skriver The Washington Post.

Taliban og afghanske myndigheter forhandler om fred. USA i ferd med å trekke sine styrker ut. Det er foreløpig usikkert når det fullføres, ifølge CNBC.

Planen er at resten av Nato etter hvert vil følge etter. Taliban kan igjen komme i en maktposisjon. De er styrket både militært og politisk.

Har nesten 20 år med krigføring vært fullstendig bortkastet?

– Nei. Vi måtte reagere da et internasjonalt terrornettverk etablerte seg i Afghanistan. Vi kan ikke la den type grupperinger som Al Qaida og ISIL få fotfeste noe sted. Derfor var det riktig av Norge å gå inn i Afghanistan sammen med USA og andre allierte. I den senere tid var det også riktig å reagere mot ISIL i Syria og Irak. Det var helt riktig å reagere hardt, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener at Norges krigføring i Afghanistan har vært delvis vellykket.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener at Norges krigføring i Afghanistan har vært delvis vellykket.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Utenkelig å si nei

Bakke-Jensen mener det ville vært utenkelig for Norge å si nei da USA ba om hjelp i Afghanistan. Som medlem av Nato hadde ikke Norge noe valg, mener Bakke-Jensen.

Han viser til at angrepet på World Trade Center 11. september 2001 utløste Artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Den slår fast at et angrep på et av medlemslandene i Nato er et angrep på hele alliansen.

– Det er en for alle, alle for en. Det skal være like naturlig for Norge å hjelpe våre allierte som det skal være for dem å hjelpe oss. Derfor går det ikke an å si at vi skulle holdt oss unna Afghanistan, slår han fast.

Norske og svenske soldater under en øvelse i Afghanistan august 2013.

Norske og svenske soldater under en øvelse i Afghanistan august 2013.

Foto: Stephen Olsen / Forsvaret

Viktig å være en god alliert

6. juni 2016 la det regjeringsoppnevnte Afghanistan-utvalget frem sin rapport. Utvalget, ledet av tidligere forsvarsminister og utenriksminister Bjørn Tore Godal, slo fast at betydningen av Norges innsats hadde vært minimal. Det eneste som kunne sies å ha blitt oppnådd fra norsk side var å fremstå som en god alliert av USA.

Afghanistan-utvalgets leder Bjørn Tore Godal ga sin rapport til tidligere utenriksminister Børge Brende (H) og daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) på Litteraturhuset i Oslo. Bildet er tatt 6. juni 2016.

Afghanistan-utvalgets leder Bjørn Tore Godal ga sin rapport til tidligere utenriksminister Børge Brende (H) og daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) på Litteraturhuset i Oslo. Bildet er tatt 6. juni 2016.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Frank Bakke-Jensen mener Afghanistan-utvalget ikke forsto betydningen av nettopp det.

– Det ville jo vært katastrofalt hvis vi hadde fremstått som en upålitelig alliert. Det er viktig at Norge viser lojalitet gjennom internasjonale operasjoner. Jeg er ikke villig til å undervurdere betydningen av det. Vi kjempet side om side med USA og andre Nato-allierte i Afghanistan. Det skaper bånd mellom nasjoner, sier Bakke-Jensen.

Han mener Norges deltakelse i Afghanistan har vært viktig for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i et lengre perspektiv.

Det høster Norge godt av nå.

– Vi ser nå at Nato prioriterer våre nærområder. Det gjelder særlig i nord. Det har en sammenheng med at vi har deltatt sammen med våre allierte i internasjonale operasjoner, som i Afghanistan, mener Bakke-Jensen.

Afghanistans-utvalgets rapport skapte debatt, men førte ikke til at Norge trakk sine styrker ut.

Ifølge Forsvarets operative hovedkvarter har Norge sendt 21 kontingenter med militært personell til Afghanistan siden juni 2016.

Hver kontingent består av mellom 50 og 70 soldater.

Soldatene kommer fra Forsvarets spesialkommando, Marinejegekommandoen Forsvarets sanitet.

Norske og amerikanske soldater er ute på et oppdrag i Dowlatabad i Faryab-provinsen i mai 2012.

Norske og amerikanske soldater er ute på et oppdrag i Dowlatabad i Faryab-provinsen i mai 2012.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Delvis vellykket

Oppdraget i Afghanistan har vært delvis vellykket, sier forsvarsministeren. Han mener det viktigste målet ble oppnådd.

– Vi gikk inn i Afghanistan for å nedkjempe en terrororganisasjon. Det greide vi. Fremveksten av terrorgruppen ISIL i Afghanistan viser også at det er viktig for Nato å være der. Afghanistan er et arnested for terror. Vår tilstedeværelse gjør at Nato kan bekjempe gruppene før de får skikkelig fotfeste, sier Bakke Jensen.

Forsvarsministeren hevder videre at Nato vant militært i Afghanistan. Det var ikke ute på slagmarken de vestlige styrkene og den afghanske regjeringshæren gikk på nederlag.

Årsaken til at Nato fortsatt står fast i Afghanistan handler om noe helt annet.

– Vi burde tenkt mer langsiktig. Det holder ikke bare å vinne kampene. Vi må også vinne folket. Det må bygges en stabil stat og en varig fred. Først da er krigen vunnet. Det pekte Afghanistan-utvalget på. Det er vedtatt strategi nå, sier Bakke-Jensen.

Norske soldater på patrulje i Faryab-provinsen. Bildet er tatt i september 2012.

Norske soldater på patrulje i Faryab-provinsen. Bildet er tatt i september 2012.

Foto: Stian Lysberg Solum / Forsvaret

Enig med statsråden

Mandag 1. februar tar generalløytnant Yngve Odlo over som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Odlo får dermed ansvaret for norske militæroperasjoner i utlandet.

Selv har han to kontingenter bak seg som offiser og avdelingsleder i Afghanistan. Han tjenestegjorde i de norske styrkene fra 2004 til 2005, og i 2012.

Yngve Odlo.

Generalløytnant Yngve Odlo tar mandag 1. februar over jobben som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret

Han støtter forsvarsministeren analyse av den militære innsatsen.

– Militært oppnådde vi mye i Afghanistan. Nato fikk fjernet et terrorregime. Samtidig var det en vanskelig operasjon. Det å føre en krig samtidig som man skal etablere et velfungerende statsapparat som kan styre en nasjon var utrolig krevende, forteller Odlo.

I en samtale med NRK i forrige uke ga Yngve Odlo en lignende analyse av den militære innsatsen i Afghanistan som forsvarsministeren.

– Norge har satt varige spor etter seg i Afghanistan. Vi har gjennom mange år, og gjør det fortsatt, trent opp en afghansk antiterror styrke, CRU 222 (Crisis Response Unit), i Kabul. Den fungerer. CRU’en har gjort Kabul til et tryggere sted, forteller Odlo.

Spesialjegere i CRU 222. Denne avdelingen har gjennom flere år blitt trent opp av norske spesialstyrker.

Spesialjegere i CRU 222. Denne avdelingen har gjennom flere år blitt trent opp av norske spesialstyrker.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

– Sjokkerende

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har vært en skarp kritiker av Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Han reagerer kraftig på uttalelsene fra Bakke-Jensen.

– Det er sjokkerende om forsvarsministeren fremstiller Afghanistan-krigen som vellykket når vi vet at millioner er av mennesker er drevet på flukt. Over 150 000 er drept, og enda flere skadet. Krigen raser fortsatt med nye uskyldige ofre for hver dag som går, sier Moxnes.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener forsvarsministerens uttalelser er sjokkerende.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener forsvarsministerens uttalelser er sjokkerende.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Hva slags menneskesyn er det som får en norsk minister til å skryte av at Norge har kjempet sammen med amerikanske styrker, raser Moxnes

– USA er under etterforskning av Den internasjonale straffedomstolen ICC for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Afghanistan, fortsetter han.

Andre av Norges allierte i Afghanistan har innrømmet at de har utført krigsforbrytelser. I november 2020 ble det kjent at australske spesialstyrker har stått bak drap på sivile afghanere.

Rødt-lederen hevder at Afghanistan-krigen har skapt mer hat mot vestlige land og flere terrorister.

Han viser til terrorgruppen IS nå har etablert seg i Afghanistan.

Moxnes beskriver forsvarsministerens uttalelse om at terrornettverkene i Afghanistan er nedkjempet som «rein eventyrfortelling».

Han viser til Afghanistans-utvalgets rapport. Moxnes mener norske skattebetalere måtte ta regningen på over 20 milliarder for at ulike regjeringer ville vise Norge som en god alliert for USA og Nato.

– Når til og med Høyres forsvarspolitiske talsperson innrømmer at vi ikke lenger kan stole på Nato i en krisesituasjon, da er det på tide å se virkeligheten i øynene. Norge må slutte å delta i USAs mislykkede krigseksperimenter i fjerne himmelstrøk. Vi må hente hjem soldatene fra Afghanistan slik at de kan bidra til å forsvare Norge, sier Moxnes.

Savner nyansene

Anniken Huitfeld er leder for utenriks- og forsvarskomiteen. Hun er også kritisk til Bakke-Jensens konklusjoner og mener de er for lite nyanserte.

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er for unyansert i sine konklusjoner om krigføringen i Afghanistan. Her er de to sammen under et arrangement i 2019.

Leder av utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er for unyansert i sine konklusjoner om krigføringen i Afghanistan. Her er de to sammen under et arrangement i 2019.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Selv om det var nødvendig for hele Nato å reagere på angrepet 11. september 2001, og terrororganisasjoner som Al Qaida og ISIL også må bekjempes militært, tror jeg Bakke-Jensen hadde stått seg på å være mer nyansert om hva vi har oppnådd etter snart 20 år i Afghanistan. Jeg mener for eksempel vi tidligere burde lagt mer vekt på å trene og støtte afghanske sikkerhetsstyrker, slik vi gjør i dag, sier Huitfeld.

Ifølge komitelederen tok Afghanistan lenge mye oppmerksomhet. Det ble etter hvert viktig å rette oppmerksomheten i større grad mot egne nærområder.

Grunnen til at Jonas Gahr Støre som utenriksminister allerede i 2008 startet et nærområdeinitiativ i Nato var jo enkelt sagt at Nato-offiserer var blitt bedre kjent i afghanske fjell enn i norske fjorder, forteller Huitfeld.

Les også: Taliban er våre brødre.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger