«Fahim» ble trent av nordmenn til å kjempe mot Taliban – nå frykter han å bli drept

Fire nervøse ekssoldater sitter i en bil i Kabul.

De er alle livredde og ser seg rundt. Sjåføren blir bedt om å kjøre av hovedveien, og ta inn på smågater og smug. De frykter at de blir skygget av Taliban.

Etter én times kjøring er de framme ved huset hvor NRK kan intervjue dem.

– Kan du holde kameraet nede er du snill? Ikke film inngangspartiet på huset, er den klare beskjeden.

Gjemmer seg for Taliban

Vel inne i huset slapper de unge mennene endelig av.

– Beklager alt det styret, men vi kan ikke ta noen sjanser. Vi er redd for å bli oppdaget av Taliban, sier en av soldatene.

De sier at flere av kameratene deres er drept av Taliban.

– I Ghazni-provinsen slepte de ut 18 soldater og offiserer og drepte dem, sier «Mojtaba».

Det er ikke hans egentlige navn. Av hensyn til sikkerheten har NRK valgt å anonymisere ekssoldatene.

«Mojtaba» jobbet seks år som spesialsoldat. Nå sier han at han lever i konstant frykt.

– De har vært hos meg i landsbyen og tatt bilen min, penger, datamaskin og mobil. Jeg klarte heldigvis å rømme. Selv der jeg bor nå holder jeg hodet lavt.

En av ekssoldatene ble hardt såret av en kraftig bilbombe noen dager før Afghanistan falt.

– Ved private sykehus krever de 3000 dollar for behandling. Hvis ikke må jeg amputere.

«Fahim» forklarer hvorfor han ikke kan be om hjelp ved offentlige sykehus.

– Der kan de finne ut at jeg tilhørte CRU-styrken og da er jeg så god som død, sier 25-åringen.

Trent av nordmenn

Fahim og kollegene har god grunn til å være redde.

De var en del av Afghanistans spesialstyrker – mest kjent som den fryktede CRU-enheten. I 15 år ble soldatene i Crisis Response Unit 222 (CRU) trent opp av norske spesialstyrker.

Sammen kjempet de mot Taliban. Hver gang selvmordsbombere slo til mot byer som Kabul var det de som ble sendt ut for å slå ned terrorangrepet. De afghanske spesialsoldatene hadde blant annet ansvaret for å beskytte vestlige ambassader.

De spilte en avgjørende rolle i å beskytte den afghanske staten, og hjelpe Nato med å vinne kampen om Afghanistan. Men i august i fjor tapte Nato den kampen etter at Taliban tok hele Afghanistan.

I all hast trakk alle utenlandske soldater seg ut etter 20 års innsats.

Mens Taliban inntok Kabul, klarte norske spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando å redde ut mange av sine afghanske våpenbrødre. De måtte ikke havne i klørne på Taliban. Blant dem var den aller siste afghanske kommandanten til CRU-enheten.

– Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er overfor Norge, sier Ziaulhaq Momand. Han bor nå i Oslo sammen med sin lille familie.

Han forteller om den skjebnesvangre dagen i august da Taliban tok Kabul, og han måtte overgi både landet og seg selv til fienden han hadde kjempet mot i 20 år.

– Det var en forferdelig scene. Jeg sto og gråt med soldatene mine fordi vi hadde mange forhåpninger for landet. Alt ble knust til støv, sier den tidligere soldaten mens han kjemper mot tårene.

Selv om 43-åringen er trygg i Norge er han urolig. Han sier at 250 av soldatene hans fortsatt er igjen i Talibans Afghanistan.

– Når jeg tenker på deres situasjon, mister jeg nattesøvnen. De sender meg lydmeldinger hvor de gråter og trygler om hjelp til å komme seg ut.

Hva slags farer står soldatene dine overfor?

– Flere av dem har blitt drept av Taliban under påskudd av å være IS-krigere, eller banditter. Mange er arrestert og torturert. Denne kollegaen min ble banket opp, sier den tidligere kommandanten og viser oss et mobilbilde av en mann med bandasjert arm og en blodig bandasje rundt hodet.

– De brakk skulderen hans. Her ser du beinbruddet, sier Momand og peker på et røntgenbilde.

FN: Minst 100 drept

NRK kan ikke verifisere historiene om fengsling, tortur og drap. Men ifølge FN er minst 100 personer fra det gamle regimet drept siden Taliban tok makten for seks måneder siden. Vi konfronterer Taliban med anklagene om drap og forfølgelse av tidligere soldater.

– Verden må ikke glemme at Taliban overtok et land hvor 2–300 mennesker ble drept daglig i krigshandlinger. Nå er dette tallet nede i null. Det er fred over hele landet. Istedenfor å rose oss for den innsatsen blir vi stadig utsatt for propaganda, sier Bilal Karimi.

Taliban-talsmannen mener FN-rapporten overdriver omfanget av drap, men erkjenner at utenomrettslige henrettelser har funnet sted.

– Det har vært noen tilfeller, mellom 5-20, på landsbasis. Vi har satt i gang etterforskninger. En egen granskingskommisjon har bestemt at 4000 personer skal ekskluderes fra våre rekker. Flere av disse er stilt for retten. Vi viser i handling at vi tar tak i dette, sier Karimi.

Han mener folk fra det gamle regimet ikke har noen grunn til å frykte Taliban.

– Vi har gjort noe ingen andre grupperinger med makt har gjort i løpet av den 40 år lange konflikten. Vi har gitt våre motstandere og fiender amnesti og garantier for at ingen skal plage dem.

Men Talibans forsikringer betyr lite for ekssoldatene som gjemmer seg over hele Afghanistan. De har en klar bønn til norske myndigheter.

– Jeg har tjenestegjort i sju år med nordmenn. Vi har kjempet skulder til skulder dag og natt mot terrorister og selvmordsbomber i byer og landsbyer. Vi forventer at Norge ikke lar oss i stikken nå som vi er truet. Vi må ut. Våre liv er i fare.

CRU-kommandant Ziaulhaq Momand, som ble reddet ut av norske soldater, mener Norge bør få ut soldatene hans.

– Nordmenn er som våre brødre. Vi så på dem som våre egne afghanere. Vi hadde et utrolig sterkt bånd mellom oss. Derfor håper jeg at Norge kan hente ut resten av styrken min, slik de reddet ut meg og familien min.

Bør få komme til Norge

Sverre Diesen var forsvarssjef da Crisis Response Unit ble etablert i 2007. Han besøkte avdelingen flere ganger i Kabul.

– Det er ikke noe hyggelig å tenke på at de som gikk inn i dette med livet som innsats, for et legitimt regime, må leve i skjul. De er i livsfare fordi Taliban kan tenkes å ta livet av dem, sier Diesen.

Diesen mener norske myndigheter bør la afghanerne som tjenestegjorde i avdelingen få komme til Norge.

– Det er moralsk riktig å ta dem til Norge. Jeg tror også det er klokt av oss. Vi har allerede involvert oss i deres liv og skjebne. Da kan vi ikke etter mitt skjønn bare late som ingenting, sier Diesen.

Han mener også at norske myndigheter bør tenke over at det blir lagt merke til hvordan Norge håndterer denne situasjonen. Det kan få konsekvenser i en fremtidig utenlandsoperasjon. Da kan det oppstå en situasjon der norske styrker igjen vil bli satt til å trene opp en nasjonal sikkerhetsstyrke.

– Da er jo spørsmålet hvor villige de vil være til det når de ser til hva som eventuelt skjedde i Afghanistan, sier Sverre Diesen.

«Våpenbrødre»

Harald Sunde tok over som forsvarssjef etter Sverre Diesen i 2009. Han merket at forholdet mellom de norske og afghanske spesialsoldatene ble nært. Crisis Response Unit hadde helt fra etableringen i 2007, og frem til de norske styrkene dro ut av Afghanistan sommeren 2021, et tett samarbeid med mannskaper fra Forsvarets Spesialkommando og Marinejegerkommandoen.

Soldatene fra de norske spesialstyrkene fungerte som rådgivere og instruktører.

Nordmennene og afghanerne arbeidet tett sammen over mange år. De utviklet et nært kameratskap. Soldatene omtalte hverandre som «våpenbrødre».

– Det utvikles gjennom den menneskelige nærheten som oppstår når man er i kamp, når man er redde sammen og må gjøre så vanskelige ting sammen at den ene er den andres sikring. I slike situasjoner utvikles noen mellommenneskelige sterke bånd som kalles brorskap, forteller Harald Sunde.

Et vanskelig dilemma

De to tidligere forsvarssjefene mener norske myndigheter står i et vanskelig dilemma. Afghanistans befolkning lider. Det er ikke bare en liten gruppe tidligere elitesoldater som er i fare i det Taliban-styrte landet.

– Vi kan ikke ta Afghanistans befolkning til Norge. Det hjelper ikke Afghanistan. De har kjempet for sitt eget land, ikke for Norge. Vi har vært der for å lære dem opp. Nå står vi i en situasjon der de som var i statsinstitusjonene i det gamle regimet der er utsatt for hevn, sier Sunde.

Harald Sunde mener likevel at norske myndigheter bør fortsette å ha dialog med Taliban-regimet.

– Norge er et av få vestlige land som gjennom godt diplomati har klart å holde en dialog med Taliban. Nå gjelder det å intensivere denne dialogen og stille krav til Taliban om at hevn, det er intet motiv, sier Sunde.

• LES OGSÅ: – De er våre våpenbrødre.
• LES OGSÅ: – Familiene våre lever i fare på grunn av oss.
• LES OGSÅ: Taliban til NRK: – Ikke døm oss, gi oss tid.