– Svært stor mistillit mellom Russland og Nato

Hopp til innhold

Nato planlegger å opprette fire bataljoner med til sammen 4000 soldater.
De skal utplasseres i Polen og i de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen.

Det formelle vedtaket kommer til å bli tatt på forsvarsalliansens toppmøte i Warszawa.

Stor frykt

Det er Polen og de baltiske landene som selv ønsker å få Nato-styrker på sitt territorium.

Landenes myndigheter frykter russisk aggresjon etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya som før det tilhørte Ukraina.

Russisk støtte til opprørerne i Øst-Ukraina skaper også bekymring i flere land langs Russlands vestlige grense. Men flere land mener at 4000 ekstra soldater ikke er nok til å sende et troverdig signal til russiske myndigheter.

Gjensidige øvelser

Den siste tiden har Nato holdt flere store militære øvelser i østeuropeiske land.

I Polen deltok 31 000 soldater fra en rekke Nato-land i en av øvelsene.

Hensikten er å berolige myndigheter og befolkning i flere av de østlige medlemslandene, og å vise at Nato er klare til å slå tilbake mot et eventuelt russisk angrep. Russland svarte med å sette alle sine militære styrker i alarmberedskap og gjennomføre egne øvelser.

Hensikten var å sjekke at de er klare til å møte en mulig militære trussel fra vest.
Russerne har også varslet at de vil utplassere flere soldater i den vestlige delen av landet. Militært sett er det liten tvil om at spenningen mellom øst og vest øker.

Farlige havområder

En av grunnene til at Russland annekterte Krim, var at den russiske Svartehavsflåten holder til der.

Russiske myndigheter fryktet at Ukraina før eller siden ville bli medlem av Nato, og at de i så fall ville miste den viktige flåtebasen i Svartehavet. Nå ønsker Romania at Nato skal opprette en egen flåtebase på landets Svartehavskyst, altså ikke veldig langt unna den russiske basen.

Amerikanske krigsskip patruljerer i Svartehavet, til stor irritasjon for lederne i Moskva.
Amerikanerne klager over at russiske militære fly har fløyet farlig nær deres krigsskip. Tilsvarende episoder har det vært i Østersjøen.

Norge har nå stasjonert jagerfly på Island, de overvåker økende russisk ubåtaktivitet i det nordlige Atlanterhavet og i Barentshavet.

Les også: Møter Russland for første gang på to år

Les også: – Nato vurderer opprustning nær Russlands grense

– Skaper stabilitet

– Det å sende flere tusen nye soldater til landene som grenser mot Russland, vil være med på å skape stabilitet, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg nylig.

Han mener at flere militære, mer forhåndslagret utstyr og bedre infrastruktur vil sende et klart budskap østover.

– Disse tiltakene vil gjøre kostnaden betydelig større for enhver mulig angriper, mener Stoltenberg.

Men han understreker at Nato ikke søker konfrontasjon med Russland, og heller ikke ønsker noen ny kald krig eller et nytt våpenkappløp.

Nato-lederen viser også til at Russland ruster opp kraftig militært og bruker en prosentmessig stor andel av sitt budsjett på militære formål. Men det er nok også grunn til å minne om at det fortsatt er svært langt igjen før Russland nærmer seg Natos totale militærbudsjetter.

– Russland må svare

– Nato øker sin militære aktivitet rett ved Russlands grenser, og det er en trussel som russiske myndigheter ikke kan la være å reagere på, sier Konstantin Kosatsjov til NRK.

Han leder utenrikskomiteen i Det russiske parlamentets overhus, Føderasjonsrådet.

Kosatsjov mener at Russland ikke utgjør noen trussel for omverdenen, og at Nato heller bør samarbeide med russerne om å bekjempe de virkelig store problemene som verden står overfor.

– Det er terror, spredning av masseødeleggelsesvåpen og store migrasjonsbølger som er de virkelige truslene nå, sier den russiske politikeren.

– Men har ikke russernes annektering av Krim bidratt til å skremme befolkningen i land som grenser mot Russland?

– Vestlige massemedier er med på å skremme befolkningen, i Sverige ble det for eksempel hevdet at en russisk ubåt var i svensk farvann, noe som ikke var tilfelle.

I andre land blir Russland demonisert fordi Nato trenger en ytre fiende, mener Kosatsjov.

Rakettskjold irriterer Russland

Nato satte for noen uker siden i drift det første anlegget i sitt rakettskjold i Øst-Europa.

Det skjedde i Romania, mens et annet anlegg bygges i Polen.

Nato sier at rakettforsvaret er beregnet på å stanse langtrekkende raketter fra ustabile stater som Nord-Korea og Iran.

Men russiske myndigheter mener at rakettskjoldet er rettet inn mot Russland, og at hensikten er å skyte ned russiske atomraketter så tidlig som mulig i en eventuell konflikt.

– Historisk mistillit

– Forholdet mellom Russland og Nato er nå preget av dyp mistillit, så dårlig har det ikke vært siden den kalde krigen, selv om situasjonen ikke kan sammenlignes direkte, sier forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NRK.

Han påpeker at de russiske lederne nå føler at de er nødt til å gjøre noe, fordi sett fra Moskva virker det som om Nato bevisst beveger seg østover.

– Men det kan jo diskuteres hvem som begynte, mange vil si at landene som grenser mot Russland ble redde for russerne og derfor ba om å få bli i Nato, sier Bukkvoll.

Les også: USA viser muskler på Natos østflanke