Det har ikke vært noen alvorlige saker der hemmeligstemplet materiale har blitt lekket siden Arne Treholt ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1985.
Men nordmenn som lekker statshemmeligheter kan straffes med opp mot ti års fengsel hvis informasjonen kan skade rikets sikkerhet.
– Ville blitt straffeforfulgt
Visekorporal Bradley Manning ble tirsdag kjent skyldig i blant annet spionasje for å ha lekket over 700.000 hemmeligstemplede dokumenter til nettstedet Wikileaks.
Selv om amerikaneren ble frifunnet for å ha bistått fienden, risikerer han fortsatt å bli dømt til opp mot 136 års fengsel for det som er den største lekkasjen i amerikansk historie. Hadde noen gjort noe tilsvarende i Norge, hadde straffen blitt betydelig lavere.
– Det er nesten helt sikkert at det ville blitt reist sak mot Manning i Norge også. Men domstolen ville nok ha bedømt saken veldig annerledes. Jeg tror ikke han ville blitt dømt for spionasje i Norge, men han ville nok ha blitt dømt for brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas til NTB.
- Les også:
Mange dokumenter
Manning jobbet som etterretningsanalytiker for den amerikanske hæren i Irak da han lekket dokumentene. Derfor er det en militær domstol som skal avgjøre hvor lenge han må sitte i fengsel.
Hadde en lignende sak skjedd i Norge, ville den derimot ha blitt behandlet som en straffesak i det vanlige rettsvesenet, siden det ikke finnes militære domstoler i Norge.
En lekkasjesak ville blitt etterforsket av Politiets sikkerhetstjeneste, og tiltale ville blitt tatt ut av Riksadvokaten, landets høyeste påtalemyndighet.
– Forsvarlig varsling skal kunne gjøres uten sanksjoner, og det gjelder også i prinsippet materiale som er hemmeligstemplet. Men i Mannings tilfelle er det snakk om store lekkasjer. Det ikke en enkelt lekkasje om en enkelt ting, men tusenvis av dokumenter han ikke kan ha hatt full oversikt over. Det gjør det vanskeligere, forteller Wessel-Aas.
– Snowden er varsler
Han er litt mer i tvil om hva som kunne ha skjedd med spionsiktede Edward Snowden, som torsdag fikk innvilget ett års midlertidig asyl i Russland. Også han har lekket store mengder hemmeligstemplet materiale til pressen.
– De forholdene Snowden avdekket om overvåkingen av telefon og internett ville ha vært klart ulovlig i Europa. Derfor ville han etter min mening ha vært en varsler i norsk sammenheng, sier Wessel-Aas.
Strafferammen for å «medvirke til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet» kan i utgangspunktet straffes med fengsel inntil tre år. Men hvis lekkasjen «er forrådt til annen stat eller betydelig fare er voldt» kan straffen bli opp til ti år.
Blir man dømt for brudd på taushetsplikten, kan det gi seks måneders fengsel, eller opp mot tre år hvis det er «særdeles skjerpende omstendigheter».
Det vanlige i norske straffesaker er at straffeutmålingen ligger betraktelig lavere enn strafferammen.
– ikke oversikt over amerikansk overvåkning
Edward Snowdens avsløring av massiv amerikansk overvåking av borgere i en rekke land har ført til skjerpet oppmerksomhet rundt overvåking og personvern.
I et intervju i Søndagsavisa på P2 innrømmer etterretningssjef Kjell Grandhagen at de ikke har kontroll over hva amerikansk etterretning gjør overfor norske borgere.
– Jeg tror ikke vi kan si vi har full oversikt over hva amerikansk etterretning driver med. På samme måte som vi ikke deler all informasjon med andre land. Men det som er viktig er at det er et helt tydelig regelverk for hvilken informasjon vi som etterretningstjeneste kan dele med andre land, sier Grandhagen.
Etter press fra EOS-utvalget, som kontrollerer den norske e-tjenesten, åpnes det nå for innsyn i regelverket. De nylig offentliggjorte reglene er ikke fullstendige retningslinjer, men gjengir hovedinnholdet i reglene for spionasje på nordmenn i utlandet og datautlevering til utenlandsk etterretning.
– Hvorfor er det først nå dette blir offentlig?
– Terrorisme har utviklet seg, og det er først de senere årene dette er blitt en aktuell problemstilling. På bakgrunn av det utviklet e-tjenesten et internt regelverk. EOS-utvalget mente det burde være offentlig.
– Det er lenge siden 11. september-angrepet i 2001. Hvorfor er det først nå det er blitt aktuelt?
– Det er nå flere norske borgere som drar til utlandet og oppsøker terrorrelatert virksomhet. Vi kan ikke dekke hele jordkloden alene, da trenger vi å samarbeide med andre, og da trenger vi et regelverk for det, svarer Grandhagen.
Tilfredsstillende regelverk i Norge, mener E-sjef
Granhagen mener kontrollen med den norske etterretningstjenesten er tilfredsstillende.
– Vi er underlagt Forsvarsdepartementet, og EOS-utvalget har som oppgave å kontrollere vår virksomhet, påpeker Grandhagen.
Advokat Jon Wessel-Aas mener regelverket ikke er godt nok.
– Det må gå tydelig frem av lovgivningen, og det trengs en uavhengig judisiell kontroll. Det holder ikke at e-tjenesten er underlagt departementet, og at EOS-utvalget kontrollerer i ettertid, sier Wessel-Aas til NRK.
– Jeg hører det som blir sagt, men de politiske vurderingene som er gjort, har konkludert med at vi har et tilfredsstillende regelverk, sier Grandhagen, som mener det er naturlig med en debatt om hvor grensen skal gå.
– De store og alvorlige truslene vi står overfor nå, må avstedkomme en vurdering av samfunnets sikkerhet opp mot personvern. Og jeg mener vi har truffet på denne vurderingen, sier Grandhagen.
Hør hele intervjuet her: