Ukraina trues både av indre og ytre fiender

– Jeg har fått informasjon om at det kan komme til å skje et statskupp 1. eller 2. desember.

Denne uttalelsen fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj 26. november fikk mange til å sperre øynene opp.

Zelenskyj sa at han satt inne med etterretningsinformasjon, blant annet lydopptak, som viste at de angivelige kuppmakerne også ønsket å involvere Ukrainas mektigste mann, Rinat Akhmetov, i planene om å ta makten i landet.

Den styrtrike Akhmetov, som blant annet eier fotballklubben Sjakhtar Donetsk, var raskt ute med å avvise planene.

På en av internettplattformene han kontrollerer, skrev han at han alltid har vært en forsvarer av Ukrainas enhet, inkludert Krimhalvøyen og Donbass-området i øst.

Akhmetov bygget seg opprinnelig opp etter å ha sikret seg kontrollen over mange store industribedrifter.

Så langt er det lite som tyder på at Zelenskyjs spådommer om et mulig kuppforsøk blir virkelighet.

Meldingene fra hovedstaden Kyiv forteller at det både 1. og 2. desember var relativt stille og fredelig ute på gatene, selv om det var flere demonstrasjoner og markeringer, blant annet mot president Zelenskyj.

Blåser Ukraina opp konflikten?

Russland har beskyldt den ukrainske presidenten og hans støttespillere for å blåse opp trusselen fra Russland. Målet skal være å få vekk oppmerksomheten fra de innenrikspolitiske problemene de sliter med.

Kupp-uttalelsen til den ukrainske presidenten 26. november kan være med å bygge opp under den russiske retorikken.

Samtidig gir alle uavhengige etterretningsrapporter Zelenskyj rett i at Russland har bygd opp det militære nærværet nær grensen mot Ukraina, på samme måte som landet gjorde i april 2021.

Den gangen fikk NRK med egne øyne og øre førstehåndsinntrykk av denne konflikten som på sju år har drept rundt 14000 mennesker.

Torsdag sa den amerikanske generalstabssjefen Mark Milley at den russiske styrkeoppbyggingen ga god grunn til bekymring. Han sa at situasjonen var mer alvorlig nå enn den var det i april.

Bekymring for at det kan gå mot en full krig i Ukraina

Langs den 500 kilometer lange frontlinjen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russisk-støttede separatistene har det også vært mye skyting de siste dagene.

Loven mot oligarkene

Selv om president Zelenskyj ikke direkte beskyldte Akhmetov for å stå bak kupplanene, så er det mange som knytter det som skjedde på pressekonferansen med hans forsøk på å begrense de rike forretningsbaronen, oligarkenes makt.

4. november ble en egen lov som har til hensikt å begrense innflytelsen til nettopp Akhmetov og gruppen av styrtrike oligarker formelt godkjent.

Loven gir landets forsvars- og sikkerhetsråd, som er direkte nominert av presidenten, rett til å definere hvem som er oligark.

Disse skal så nektes å ha eierinteresser i media og innflytelse over det politiske liv

Kritikere ha allerede påpekt at denne loven gir presidenten stor makt, og viser til at det allerede har vært gjort flere alvorlige angrep på pressens frie stilling i Ukraina.

Angrep på pressefriheten?

Tidligere i år satte sikkerhetsrådet inn sanksjoner mot en TV-kanal kontrollert av en annen oligark, Viktor Medvedtsjuk.

Han er kjent for å ha tette bånd direkte til den russiske presidenten Vladimir Putin.

Selv om mange var enig i at Medvedsjuk og hans TV-kanal indirekte kunne sees på som et talerør for en mer forsonlig holdning overfor Russland, var det andre som så dette som et forsøk på å kvele det til nå relativt frie ord i Ukraina.

I november stoppet de ansatte i Ukrainas viktigste engelskspråklige medieplattform Kyiv Post utgivelsen. Det skjedde etter det de mente var utilbørlig press fra eierne på å innordne seg «den offisielle linjen». Det vil si politikken ført av president Zelenskyj.

Det vakte også oppsikt og irritasjon at president Volodymyr Zelenskyj innkalte til pressekonferanse 26. november, var det bare utvalgte medier som fikk være til stede.

Zelenskyj har ellers gjort det til en tradisjon i svært liten grad å la seg intervjue av journalister eller delta i debatter på TV.

Splittelse i egne rekker

I begynnelsen av oktober sørget Zelenskyj og hans støttespillere for å fjerne sin tidligere nære medarbeidere, Dmytro Razumkov, som president i nasjonalforsamlingen.

Razumkov har nå dannet en egen fraksjon i parlamentet med 20 av sine tilhengere. Dette har i betydelig grad har svekket presidentens grep om den lovgivende forsamlingen.

Dette skjer samtidig som Zelenskyj stuper på meningsmålingene.

Under valget i april 2019 fikk han støtte fra mer enn 73 prosent av velgerne. De siste meningsmålingene nå i 2021 viser at under hver fjerde velger er villig til å støtte ham.

Den tidligere TV-stjernen og komikeren Volodymyr Zelenskyj gikk til valg i 2019 med løfter om å få slutt på krigen i Donbass. Samtidig lovte han å redusere oligarkenes makt over det ukrainske samfunnet.

En løsning på det første spørsmålet virker akkurat nå i det blå.

Så spørs det om han også har tatt seg vann over hodet når han utfordrer Rinat Akhmetov og de andre som sitter med pengemakt i Ukraina.