Hopp til innhold

– Dette angrepet handlet aldri om å stoppe gassen, men om å skape splittelse

Forsker Cecilie Hellestveit mener angrepene på gassrørene i Østersjøen er nøye planlagt for å skape mest mulig uenighet blant landene som støtter Ukraina.

Cecilie Hellestveit fotografert utenfor Bare Jazz i Oslo sentrum.

HYBRIDTRUSLER: Forsker Cecilie Hellestveit sier man har sett angrep mot kritisk infrastruktur knyttet til olje og gass flere ganger før, særlig i Midtøsten. Dette er en del av såkalt hybridkrig, sier hun.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Flere eksperter sier det er svært sannsynlig at Russland står bak angrepene mot Nord Stream-ledningen i Østersjøen, blant andre Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Cecilie Hellestveit er konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet.

Hun sier også det er svært sannsynlig, men vanskelig å bevise, at det er Russland som står bak:

– Når det er ikke klart hvem som har gjort det, eller hvem det er rettet mot, er det vanskelig å si at det utløser en rett til selvforsvar eller for eksempel Natos artikkel 5.

Artikkel 5. i Nato-traktaten garanterer at dersom et av medlemslandene blir angrepet, går hele alliansen inn militært for å forsvare det.

Les også: – Norsk gass sannsynlegvis det største sabotasjemålet i heile Europa akkurat no

Geir Hågen Karlsen i NRK Debatten 27. sept. 2022
Geir Hågen Karlsen i NRK Debatten 27. sept. 2022

Hellestveit mener det er tre ting man kan være rimelig sikre på.

– Det er veldig sannsynlig at det er en statsmakt som står bak. Det er veldig sannsynlig at det har en tilknytning til Ukraina. Og det er veldig sannsynlig at målet med angrepet er å påvirke holdningene til vestlige land, sier hun.

Et veggmaleri viser Nord Stream-ledningen ved et anlegg for røret i Lubmin i Tyskland.

Et veggmaleri ved et anlegg i Lubmin i Tyskland viser Nord Stream-ledningens rute. Den går gjennom mange europeiske land, som nå har reagert forskjellig på angrepet.

Foto: Markus Schreiber / AP

Usikkerhet og splittelse

Hellestveit tror akkurat den usikkerheten som har oppstått etter eksplosjonene er selve målet med angrepet:

– Dette angrepet handlet aldri om å stoppe gassen, ettersom det allerede var lite gass i ledningen. Det handlet om å skape usikkerhet og splittelse hos oss i Europa.

Hellestveit forklarer at plasseringen på eksplosjonen virker nøye utvalgt.

– Dette angrepet skjedde like utenfor dansk territorialfarvann. Det betyr at det befinner seg i økonomisk sone, mellom forskjellige land.

Kart som viser hvor Nord Stream 1 og 2 har lekket. To av punktene ligger nær både Danmark og Sveriges økonomiske sone, mens det tredje ligger i Danmarks sone.

Kart som viser hvor Nord Stream 1 og 2 har lekket. To av punktene ligger nær både Danmark og Sveriges økonomiske sone, mens det tredje ligger i Danmark sone. Tirsdag ble det også oppdaget en fjerde lekkasje i Sveriges økonomiske sone. (Kilde: Marinetraffic og Scigrid)

– Dette er land som kan ha litt ulike synspunkt på hvordan man bør forholde seg til Russland. Noen mener man skal ha en ekstremt streng linje, mens andre mener at man burde senke spenningsnivået. Dermed bringer angrepet splittelsen frem i lyset.

Les også: Forsker om gasslekkasjene: Overbevist om at det er russisk sabotasje

Putin
Putin

Timing

Hellestveit sier det er vanskelig å forutsi om det vil komme liknende angrep i den nærmeste tiden.

– Men det vi ofte har sett er at disse angrepene kommer på spesifikke tidspunkt. De er ofte timet til beslutninger og politiske prosesser for å få maksimal effekt. Det som skjer i disse dager er at krigen i Ukraina er på vei inn i en ny fase.

Les også: Et mulig varsko

Satellittbilde av gasslekkasjen i Østersjøen.
Satellittbilde av gasslekkasjen i Østersjøen.

Forskeren mener angrepet følger et velkjent mønster fra en annen region.

– Denne typen sabotasje mot petroleumsinfrastruktur er et veldig vanlig middel som brukes i tilknytning til væpnet konflikt. Vi har sett mye av det i Midtøsten i konflikter som Syria, Irak og Jemen.

– Det som er nytt er at dette skjer i Europa. Vi er ikke vant til denne typen trusler, og det har gjort oss sårbare, sier Hellestveit.

SISTE NYTT

Siste nytt