Hopp til innhold
Kommentar

Et mulig varsko

Eksplosjonene som ødela gassrørledningene i Østersjøen, skaper stor uro i Europa. Det er krig på det europeiske kontinentet og energitilførselen er en viktig del av konflikten.

Satellittbilde av gasslekkasjen i Østersjøen.

Et satellittbilde tatt 26. september viser stedet i Østersjøen der Nord Stream-lekkasjen kommer til syne.

Foto: HANDOUT / AFP

Fra oven kan det nesten se ut som et værfenomen. Men de hvite boblene i Østersjøens overflate, tolkes av de fleste som et håndfast uttrykk for at konflikten Europa sprer seg til nye områder og blir farligere.

Da de første nyhetsmeldingene kom i morgentimene tirsdag om en gasslekkasje fra de to rørledningene Nord Stream 1 og 2, tok det ikke langt tid før de berørte regjeringssjefene var ute i mediene for å fortelle oss hva de visste.

Mette Frederiksen i Danmark sa tidlig at det var vanskelig å se for seg at tre lekkasjer på samme tid kunne være tilfeldig. Polens statsminister Mateusz Morawiecki fulgte opp med å si at dette var en sabotasjehandling.

Les også: Statsministeren om gasslekkasjen: – Styrka mistanke om at det var med vilje

Statsministeren orienterer om gasslekkasjen
Statsministeren orienterer om gasslekkasjen

Signal

Senere på kvelden kom vår egen statsminister Jonas Gahr Støre med lignende betraktninger. Det samme gjorde den svenske statsministeren Magdalena Andersson.

Fra sentralt hold i EU ble det advart om at ethvert angrep mot EUs energitilførsel vil bli møtt med harde reaksjoner. Fra den andre siden av Atlanteren kom USA med forsikringer om at de vil bistå sine europeiske allierte.

Alt dette viser hvor alvorlig situasjonen vurderes hos våre egne myndigheter. Ingen sier noe om hvem som står bak, og understreker dette tydelig, men måten det snakkes om på er lett å tolke i retning av at Russland mistenkes.

FILE PHOTO: Russian President Vladimir Putin chairs a meeting via video link in Sochi

Russiske myndigheter har avvist at de står bak eksplosjonen i Østersjøen og ødeleggelsene på Nord Stream 1 og 2. Her president Vladimir Putin.

Foto: SPUTNIK / Reuters

I så fall kan det ses på som et russisk signal eller en trussel: «Se hva vi kan gjøre». «Se hva vi er i stand til».

Russiske myndigheter har imidlertid avvist at de står bak, og kaller anklagen «forutsigelig dum og absurd».

Hybridkrig

Akkurat disse to rørledningene var riktig nok ikke i praktisk bruk, men det er det mange andre rørledninger som er.

Dersom Russland står bak vil dette være et godt eksempel på en hybridkrig som finner stadig nye former. En hybridkrig er en konflikt som utkjempes uten at det er åpne stridshandlinger, og der ingen kan knyttes direkte til aksjoner eller handlinger som utføres.

Det gir partene mulighet til å skade motparten, med også til å velge hvor hardt man vil slå tilbake. Litt som et forsiktig, men veldig risikabelt parti langsjakk.

Nord Stream gas leak presser in Stockholm

Sveriges statsminister Magdalena Andersson.

Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters

Det var derfor interessant å høre at man fra svensk hold var opptatt av å understreke at den angivelige sabotasjen ikke skjedde i svensk territorialfarvann, men innenfor den økonomiske sonen, og dermed ikke kunne betraktes som en krigserklæring.

I en hybridkrig ønsker alle aktører å ha så stort handlingsrom som mulig.

Norge størst

Det er ikke unaturlig å sette dette i sammenheng med den ukrainske framgangen på slagmarken, den russiske mobiliseringen av reservister og en antakelig nær forestående ulovlig russisk annektering av ukrainske områder.

En del av bildet er også siste tids trusler om bruk av atomvåpen fra Russland.

Etter tilbakeslagene rundt Kharkiv kan dette i sum ses som et forsøk på å komme seg på offensiven, både politisk og militært, og et signal om at vestlig støtte til Ukraina kommer med en høy pris.

Kanskje satser russiske myndigheter på at presset vil få europeiske land til å bry seg mer om egen sikkerhet og stabilitet, enn å støtte Ukraina.

Det var også et interessant sammentreff at lekkasjene ble oppdaget samme dag som en annen gassrørledning ble åpnet i Østersjøen, nemlig den som binder Norge sammen med Polen.

EU kaller dette et nøkkelprosjekt for energisikkerheten i Europa, og Norge er nå den største eksportøren av gass til kontinentet.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Polens president Andrzej Duda under åpningen av Baltic Pipe.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Polens president Andrzej Duda under åpningen av rørledningen Baltic Pipe, som skal frakte norsk gass via Danmark til Polen.

Foto: STRINGER / AFP

Varsko

Det er en påminnelse, i den grad den var nødvendig, om hvilken strategisk betydning norsk olje og gass med tilhørende infrastruktur har for våre naboer. Med det følger både innflytelse, ansvar og et økt trusselbilde.

Kanskje var det som skjedde i Østersjøen først og fremst et mulig varsko om hva som kan skje i Nordsjøen.

Vi får sannsynligvis ikke greie på hvem som står bak eksplosjonene i Østersjøen med det første. Andre aktører enn den mange finner det naturlig å peke på, kan heller ikke utelukkes.

Det er nødvendig å ta forbehold, men det meste tyder på at vi er inne i en ny og farligere tid i Europa.

Les også: – Norsk gass sannsynlegvis det største sabotasjemålet i heile Europa akkurat no

Geir Hågen Karlsen i NRK Debatten 27. sept. 2022
Geir Hågen Karlsen i NRK Debatten 27. sept. 2022