– Vi kommer til å stemme, men kanskje ikke på La République en Marche. Jeg vet ikke sikkert hvem jeg vil stemme for, sier Letitcia Deraucourt.
Unge tanker, på et av verdens eldste universitet. Historie- og samfunnsgeografistudentene Letitcia Deraucourt og Marion De Tonquedec tar en pause sammen utenfor Sorbonneuniversitetet.
Mange unge stemmer ikke
At mange av dem som ikke stemmer er unge er mye diskutert. I første valgomgang av parlamentsvalget var deltagelsen på under 50 prosent. I andre omgang kan den bli enda lavere.
– Det er uttrykk for en skuffelse med måten fransk politikk utspiller seg på, sier Letitcia.
Hun får støtte av venninnen.
Letitcia Deraucourt og Marion De Tonquedec tilhører gruppen av unge som vil stemme, men tror de vet hvorfor mange velger å la vær.
Foto: Filip Huygens / NRK– For meg er det ikke å stemme en politisk handling. Lav valgdeltagelse er et tegn på tilstanden i samfunnet nå, og det er et problem, sier Marion.
Les:
Lei av gamle fjes
Med godt over 42 prosent i første valgomgang er den 31 år gamle entreprenøren og kandidaten Pacome Rupin på god vei inn i nasjonalforsamlingen.
Ung og nesten en kloning av presidenten selv er kandidaten til La République en Marche en prototyp på den fornyelsen Emmanuel Macron ønsker i fransk politikk.
– Våre velgere tok turen til valglokalene. Vi har en klar visjon å tilby fra presidenten. Så de fleste kom for å stemme. Når det gjelder de andre tradisjonelle partiene tror jeg mange velgere er skuffet over hva som ble tilbudt av de samme gamle fjesene. De som ikke klarte å endre landet. Deres velger uteblir, sier han.
Pacome Rupin er kandidat for La Republique En Marche og brukte den siste dagen med valgkamp aktivt. Den unge «macronisten» ligger meget godt an.
Foto: Filip Huygens / NRKÅ gi presidenten et flertall er det normale
Direktør ved meningsmålingsfirmaet Harris Interactive, Jean-Daniel Lévy forklarer den lave deltagelsen med at mange opplever at Macron og hans parti La République en Marche allerede har vunnet.
Direktør ved meningsmålingsfirmaet Harris Interactive, Jean-Daniel Lévy har brukt mye tid og energi på å forstå franske velgere det siste året.
Foto: Filip Huygens / NRK– Generelt veier presidentvalget tyngre enn parlamentsvalget i Frankrike. Det er en oppfatning at det normale er å levere en majoritet til presidenten. Derfor tenker mange det allerede er avgjort.
– Er dette et problem for det politiske systemet i Frankrike?
– Dette er et problem for den politiske forankringen hos folk, men ikke et problem med tanke på å sikre et styringsdyktig flertall for de neste fem årene, svarer Leyvy.
Ingen utilslørt «Macromania»
Politiske kommentatorer advarte etter første valgomgang mot å tro at Frankrike befinner seg i en tilstand av utilslørt «Macronmania». Till tross for at Macron søndag trolig sikrer seg et særdeles sterkt flertall i parlamentet har mange franske velgere ønsket seg noe annet.
Kommentatorene peker på at leder for Nasjonal Front, Marine Le Pen med over 20 prosent ikke lå så langt bak Macron i første runde av presidentvalget. De fremhever også den lave valgdeltagelsen i første runde av parlamentsvalget.
– Jeg mener det ikke er noe «Macronmania» i Frankrike. Da ville det kanskje fordi det ikke er noe alternativ får dem til å tro at det er en «Macronmania», men det er ikke tilfelle, sier Liz Baron, student ved Sorbonne.
Hun vil stemme, men også hun vil stemme på en annen enn kandidaten til La République en Marche og Macron.
