NRK Meny
Normal

Frankrike får folk til å tro på meningsmålinger

I et krevende og skiftende politisk landskap har franske meningsmålere lykkes der britene og amerikanere bommet. Etter Brexit og Trump kan Frankrike igjen få folk til å tro på målinger.

Parlamentsvalget 2.runde

En nesten uvirkelig høst, vinter og vår har kastet om på det politiske landskapet i Frankrike. Søndag går franske velgere til urnene i siste og avgjørende runde i parlamentsvalget.

Foto: Philip Lote / NRK
Philip Lote
korrespondent, Paris

Etter at USA leverte en sjokkseier til Trump og britene tok Storbritannia ut av EU har både medier og byråene som leverte målingene slitt med troverdigheten.

I Frankrike har derimot målingene truffet godt og også klart å fange opp endringer som kom ganske uventet.

– I Frankrike kan vi lene oss mot en betydelig mengde offentlig data. Dette er som en juvel. Vi har en kunnskap om befolkningen i Frankrike som ikke kan sammenlignes med noe annet sted i Nord-Europa.

Det sier Jean-Daniel Lévy, direktør i Politics & Opinion, Harris Interactive.

JeanDaniel Lévy, direktør, Politics & Opinion, Harris Interactive

Jean-Daniel Lévy, direktør i Politics & Opinion, Harris Interactive har kanskje hatt sine mest interessante måneder på jobb noensinne.

Foto: Filip Huygens / NRK

Avisen Le Parsien kunngjorde i høst etter Trumps seier og Brexit at de ikke ville bruke meningsmålinger, men i stedet basere seg på observasjoner og inntrykk gjort av deres egne journalister i felt. Dette har viste seg å være grunnløst.

Åpne spørsmål

Ifra nominasjonsvalgene i Sosialistpartiet og de konservative, Les Reubliqans til presidentvalget fanget meningsmålingsinstitusjonene raskt opp nye, og av og til uventede, vendinger.

– Du kan aldri være helt sikker. Det er mange verktøy. Verktøy som måler velgernes intensjoner eller hva folk tradisjonelt stemmer. Vi tar stikkprøver. Noen ganger gjør vi undersøkelser med opp til 6000 deltagere, med åpne spørsmål for å forstå hva som er i bevegelse, sier Jean-Daniel Lévy.

I 2002 bommet også franske meningsmålere da Marine Le Pens far og Nasjonal Fronts grunnlegger, Jean-Marie Le Pen gikk til andre runde i presidentvalget.

Denne gangen fant bransjen via målingene ut at datteren Marine Le Pen var i ferd med å miste sin ledelse til Emanuell Macron i ukene før første runde i årets presidentvalg.

For streng dom

Forskningsdirektør i Kantar TNS, Ole Fredrik Ugland, synes det er bra franske kolleger har gjort en god jobb, men mener meningsmålingsbransjen har fått et ufortjent mye skyld etter Brexit og Trump. Mye handler om mediene bruker målingene riktig.

– For bransjen er de franske målingene, tilsvarende de fleste målingene ved det siste store internasjonale valgene, «business as usual». Utfordringen dels er at mediene, i lys av et par enkeltavvik, har hatt stor fokus på «hva som gikk galt», i stedet for å fokusere «alt som vanligvis er riktig». Dels anvendes målingene på en måte det ikke er dekning for, sier Ole Fredrik Ugland.

France 2 nyhetssending

Ingen dag uten politikk i overskriftene. Nyhetene klokken 13 og 20 på France 2 er blant de mest sette i Frankrike.

Foto: Filip Huygens / NRK

Ugland får støtte av politisk reporter i TV2 og tallknuser Kjetil Løset som er en av oppdragsgiverne til Kantar TNS.

– Før Brexit var ikke målingene samstemte på at UK skulle bli i EU. Den siste fra Kantar TNS viste flertall for «leave». I USA traff de nasjonale målingene svært bra på prosentfordelingen mellom kandidatene, men de tok ikke høyde for en skjevfordeling på delstatsnivå, som ga Trump flertall i mange uventede delstater og mange flere «bortkastede stemmer» i delstater som f.eks. California.

Nye metoder for å spare penger

Løset mener også det er et spørsmål om mislykket eksperimentering og om hvor mye penger mediehusene er villige til å bruke på målinger.

– I mange av vippestatene var målingene klart bedre for Clinton og Trump i forhold til resultatet. Det er kanskje et større problem hvordan målingene blir tolket av mediene. Men krav om å spare penger for redaksjonene kan også ha gått ut over kvaliteten ved at det eksperimenteres med nye målemetoder.

Også Jean-Daniel Lévy mener britiske og amerikanske meningsmålere er blitt dømt litt for hardt.

– Vi har veldig strenge med våre venner i Storbritannia og USA. Ikke alle Brexit målinger var så kategoriske som vi noen ganger har forsøkt å få dem til å virke. I USA var ikke en seier til Hilary like klar heller. Det var noen tolkninger i mediene som gikk lenger enn det velgernes intensjoner gav uttrykk for, sier Jean-Daniel Lévy.

Raskt ute med historisk flertall

Da valglokalene stengte klokken 20.00 på søndag fikk Macrons parti, La Republique En March 32 prosent i valgdagsprognosen som ble frigitt. Samtidig kunne meningsmålerne med en gang gi en beregning på hvor mange seter og hvor stort flertall de ville får etter første omgang.

– Det er sosiologiske lover. Når det er en bevegelse for en kandidat vil den føles på tvers av valgkretsen. Det er en kalkyle som velgeradferd som gjør at selv med nye politiske bevegelser som La Republique En Marche klarer vi å fange opp utslaget på nasjonalt niva. Vi klarer det gjennom matematiske modeller som mitt team har laget, sier Jean-Daniel Lévy.

Nå kun timer før franskmennene igjen går til urnene viser de beste målingene for, La Republique En March at de kan få mellom 440–470 av de 577 setene i parlamentet.

Les:

Parlamentsvalg i Frankrike: – Mer «chill» om Macron har flertall

Derfor bør vi bry oss om parlamentsvalget i Frankrike

Oppbruddet

En av Frankrikes meste profilerte politiske kommentatorer, Nathalie Saint Cricq i TV-kanalen France 2. sier meningsmålerne er blant de mange som har latt seg forbløffe av Macrons suksess. En suksess mediehusene hadde vanskelig for å tro ville vare, men som meningsmålerne fanget opp.

– Mediene lo av Macron. De sa boblen vil sprekke. Han har mye talent, men han vil smelte. Det mer vi skred frem viste han seg som en bulldoser som klarte å sprenge det tradisjonelle politiske systemet i Frankrike, sier Nathalie Saint Cricq.

Nathalie Saint Cricq, politisk kommentator

Nathalie Saint Cricq har jobbet med og kommentert fransk politikk siden 1980-tallet.

Foto: Filip Huygens / NRK

Også direktøren for Politics & Opinion, Harris Interactive er forbløffet. Tidligere var politisk erfaring verdsatt. Nå viser undersøkelser at det nesten er motsatt.

– Når vi spør franskmenn om det er viktig at de som sitter i nasjonalforsamlingen har politisk erfaring svarer de nei. Vi har et virkelig brudd i fransk politikk. I valget mellom noen med politisk erfaring og noen som kjenner livet utenfor politikken så vil de heller ha en med erfaring fra en bedrift, sier Jean-Daniel Lévy.

Nå vil velgermobiliseringen avgjøre. Alle partiene ønsker å øke valgdeltagelsen som var på under 50 prosent i første omgang av parlamentsvalget. For de andre partiene enn La Republique En Marche handler det om å skape en troverdig opposisjon. Skal vi tro målingene blir det vanskelig å få til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt