Norge er bedt om å ta i mot 500 tonn kjemikalier til saringass fra Syria

Etter det NRK kjenner til kommer FN, USA og Russland til å be Norge om å ta imot imellom 300 og 500 tonn kjemikalier som kan brukes til fremstilling av saringass og mindre enn 50 tonn sennepsgass. Det er nærmere halvparten av Assads kjemikalier til kjemiske våpen.

NOBEL-PEACE/OPCW File photo of U.N. chemical weapons experts wearing gas masks carrying samples collected from one of the sites of an alleged chemical weapons attack while escorted by Free Syrian Army fighters in the Ain Tarma neighbourhood of Damascus

I august ble 1400 mennesker drept av saringass i utkanten av Damaskus. Nå kan denne gassen være på vei til Norge.

Foto: STRINGER / Reuters

Prisen er ennå ukjent, men trolig trenger ikke Norge ta hele regningen alene.

Ifølge et internt FN-notat, som NRK har fått innsyn i, er de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, Belgia og Albania, i tillegg til Norge, blitt forespurt om de kan ta imot syriske kjemiske stridsmidler, det vil si kjemikaliene før de er montert på våpen.

Etter det NRK kjenner til kommer FN, USA og Russland til å be Norge om å ta imot imellom 300 og 500 tonn saringass og mindre enn 50 tonn sennepsgass.

VIDEO: Børge Brende om Syrias kjemiske våpen.

Satt ned ekspertgruppe

Etter det NRK kjenner til dreier det seg om mellom 300 og 500 tonn av såkalt ikke ferdig våpenmateriale, eller kjemikalier som brukes i våpnene. Mer presist så er det snakk om nærmere 50 tonn sennepsgassmateriale og mellom 300 og 500 tonn kjemikalier som kan brukes til fremstilling av nervegassen sarin.

– Norge vurderer nå om det er mulig å påta seg en rolle i dette. Vi har nedsatt en ekspertgruppe som de nærmeste dagene vil gjennomgå om dette er mulig å gjøre i Norge, sier utenriksminister Børge Brende til NRK, som understreker at borgerkrigen i Syria er den verste humanitære katastrofen verden har sett etter den andre verdenskrig, og at det er viktig å støtte opp under FN-resolusjonen om destruksjon av Assads kjemiske våpen.

– Jeg mener dette forandrer forutsetningen for å vurdere å ta imot de kjemiske midlene. Nå er spesifiseringen mye bedre. I tillegg vet vi hvilke volum det er snakk om, og da kan vi også anslå med veldig høy presisjon hva kostnadene vil være, sier tidligere våpeninspektør med lang erfaring fra blant annet Irak, Jørn Siljeholm til NRK.

Han mener Norge har det som skal til for å løse en slik oppgave.

– Norge har den ekspertisen som skal til for å gjøre denne jobben, men vi gjør ikke dette i et vakuum. De landene som har forespurt oss mener vi er i stand til å gjøre jobben og det vil være anlegg og ekspertise som kommer utenfra som vil være tilgjengelig for Norge, sier Siljeholm, som mener Norge er spurt av en grunn.

– Jeg tror at vi med ganske stor grad av sikkerhet kan si at FN, USA og Russland forventer at Norge er i stand til å gjøre dette og med hjelp av amerikanske mobile anlegg mener de at Norge er i stand til å si ja ut ifra en risiko- og en konsekvensanalyse.

Halvparten

Assad-regimet skal ha om lag 1.000 tonn kjemiske våpen lagret på flere hundre steder rundt om i landet.

Landet nektet lenge for at de i det hele tatt var i besittelse av disse våpnene, men etter trusler om et amerikansk ledet angrep gikk Syrias president Bashar al-Assad i september med på å overlevere sine kjemiske våpen til OPCW for destruksjon.

De aktuelle mobile amerikanske anleggene fungerer ved at man blander nervegassen med store mengder vann tilsatt en kjemisk reagens, men dette gir også store mengder giftig brakkvann som må behandles videre.

Sikkerhetssoner

Etter det NRK tidligere har erfart ønsket ikke fagmiljøene i Forsvaret at Norge skal motta og ødelegge noen kjemiske stridsmidler på norsk jord. Mange i forsvaret har blant annet vært skeptiske til sikkerheten knyttet til et slikt oppdrag.

– Anleggene det er snakk om er rundt ett mål store og de trenger et område som er omtrent som en kvart fotballbane. Så diskusjonen om en sikkerhetssone rundt anlegget er veldig viktig. For man kan operere med en mil hvis man er veldig konservativ og man kan operere med en sikkerhetssone som er langt mindre enn det. Kanskje bare en kilometer eller 500 meter, sier Siljeholm.

Hva mener du er riktig sikkerhetssone?

– Gitt at vi har godt tid på å ødelegge disse kjemiske midlene så mener jeg at man ikke trenger å ha sikkerhetssoner på opp mot en mil, sier Siljeholm.
Noen gasser og kjemikalier er så farlige at de må ødelegges i Syria. Også våpen med stridshoder vil bli destruert i landet.

Andre kategorier kan transporteres ut og det er her Norge kommer inn, men heller ikke de er ufarlige.

– Hvis de kjemiske midlene som er eventuelt er på vei til Norge designes og blandes riktig og at værforholdene ligger til rette for det så kan dette drepe opp mot en million mennesker, sier Siljeholm.

Nervegassraketter sprenges

FN sprenger nervegassraketter fra Irak-krigen som inneholdt saringass.

Foto: HO / REUTERS

Halvveis

Inspektørene fra OPCW har vært på plass i Syria rundt tre uker. Gruppa har blitt utvidet og består nå av i alt 60 ingeniører, kjemikere og førstehjelpsarbeidere fra et titalls land. Og har unnagjort halvparten av våpeninspeksjonene.

– Vi har gjort nesten 50 prosent av kartleggingsarbeidet, kunne Malik Ellahi, politisk rådgiver i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), informere om tidligere denne uka.

Ifølge FN-resolusjonen skal de kjemiske våpnene ødelegges innen midten av 2014.

OPCW møtes 15. november for å legge en timeplan og da må det være klart hvilke land som kan bidra med hva.

NRK anbefaler

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt