Forsvaret har kartlagt hvor de kan ødelegge Assads kjemiske våpen i Norge

Etter at det norske forsvaret fikk en henvendelse fra amerikanske myndigheter den 24. september om Norge kunne bidra med destruksjon av kjemiske våpen fra Syria, har arbeidet med å finne egnet sted pågått.

• Les: Norge bedt om å ødelegge Syrias kjemiske våpen

Ønsker ikke kjemiske stridshoder

I henvendelsen, som senere også kom fra FN, ble forsvaret bedt om å kartlegge kompetansen i det norske forsvaret for å destruere disse kjemiske stridsmidlene, finne et egnet sted for eventuelle amerikanske mobile destruksjonsanlegg og vurdere sikkerheten rundt en slik operasjon.

Etter det NRK erfarer ønsker ikke fagmiljøene i Forsvaret at Norge skal motta og ødelegge noen kjemiske stridshoder, det vil si kjemikaliene før de er montert på våpen, på norsk jord.

– Forsvaret er svært skeptiske til å påta seg et slikt oppdrag. Det virker som Forsvaret er tiltenkt en ledende rolle i et slikt arbeid. Vi vil utvise varsomhet med å gape over for mye, sier sentrale forsvarskilder til NRK.

Forsvarsledelsen er også tilbakeholden med å utpeke mulige steder på fastlandet, som kan være aktuelle å utføre selve destruksjonen av eventuelle kjemikalier.

– Vi har ikke dybdeekspertisen på et så smalt fagfelt. Det er et lite fagmiljø i Forsvaret, men de har i hovedsak kunnskap om metoder for å forsvare seg mot kjemiske angrep, sier NRK kilder.

Ikke vurdert sikkerhet

En av de store utfordringene i å finne et egnet sted er knyttet til sikkerheten. De aktuelle amerikanske mobile anleggene er i seg selv 30 ganger 30 meter, men krever en sikkerhetssone på 100 ganger 100 meter, og en viss avstand til bebyggelse. I tillegg til god tilgang til vann.

Dette begrenser antallet aktuelle steder kraftig.

Etter det NRK kjenner til så har ikke forsvaret tatt stilling til sikringen av områder, siden dette avhenger av lokalisering, mengde og type kjemiske stoffer.

Kostnader

Assad-regimet har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen lagret på flere hundre steder rundt om i landet. Landet nektet lenge for at de i det hele tatt var i besittelse av disse våpnene, men etter trusler om et amerikansk ledet angrep gikk Syrias president Bashar al-Assad i september med på å overlevere sine kjemiske våpen til OPCW for destruksjon.

• Les: Har startet ødeleggelsen av kjemiske våpen i Syria

Til å begynne med ble det foreslått både fra USA og Russland at våpnene burde fraktes ut av Syria og til andre land for å bli ødelagt der. Det var her Norge ble nevnt som et mulig mottaksland.

Problemet er bare at de aller fleste land har forbud mot import av kjemiske våpen, noe som gjør det mer og mer sannsynlig at man forsøker å få ødelagt våpnene i Syria.

• Les: Vil ikke frakte kjemiske våpen ut av Syria

Et annet problem som mange i forsvaret peker på er kostnadene knyttet en slik operasjon. Det er tidligere antydet av en anonym tjenestemann i Pentagon at det vil koste om lag 5 millioner dollar å bygge et slikt anlegg.

– Det norske forsvaret sitter ikke på omfattende ressurser når det gjelder behandling av kjemiske stridsmidler, er svaret fra Forsvaret.

– Vi har kompetansen

Representanter fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært delaktige i vurderingene rundt Norges evner til å håndtere Syrias kjemiske våpen. Bjørn Arne Johnsen, forskningssjef ved FFI, sier til NRK at Norge har kompetansen til å gjøre jobben.

– Vi har aldri hatt kjemiske våpen selv, og har derfor aldri ødelagt slike våpen heller. Men det er likevel fullt mulig å hjelpe til med å ødelegge syriske våpen med den kompetansen vi har i Norge i dag, sier Johnsen.

Han mener det ikke trenger være farlig å utføre oppdraget i Norge.

– De siste 15 årene er det ødelagt 60.000 tonn med kjemiske våpen i Russland og USA, og det har ikke skjedd en eneste ulykke. Så man har gode rutiner og metoder til å gjøre dette. Om man følger de samme reglene i Norge, så ser ikke jeg dette som et stort problem, sier Johnsen.

Statsminister Jens Stoltenberg sier det er for tidlig til å bestemme noe som helst, og at det hadde vært feil å si at Norge uansett ikke kommer til å bidra.

– Det går en dialog med andre land i FN om hvordan ødeleggelsen av kjemiske våpen i Syria best kan gjøres. Da har Norge selvsagt sagt ja til en henvendelse om hvordan Norge eventuelt kan bidra. Så får vi se om vi har den ekspertisen og kompetansen som trengs, enten i Norge eller utenfor landets grenser.

Press fra fredsprisen

I går tildelte Den norske nobelkomiteen årets pris til organisasjonen som jobber med nedrustning av kjemiske våpen i verden (OPCW) til store begeistring i alle politiske miljøer.

Spørsmålet blir da om Norge føler seg ytterligere forpliktet til å ta imot de kjemiske stridsmidlene.

• Les: – Denne prisen er svært viktig for situasjonen i Syria

– Nobelkomiteen sender med dette et budskap til alle land om å ta ansvar, ikke bare til Norge, svarer Norges utenriksminister Espen Barth Eide til NRK på spørsmål om Norges bidrag etter dagens tildeling.

– OPCW er en organisasjon som er avhengig av at medlemslandene tar ansvar, og derfor har vi sagt ja til å gå inn i samtaler om hvilke kapasiteter og fasiliteter Norge har. Vi har et ønske om å bidra med det som er relevant for Norge og vi må vite hva andre kan bidra med. Det er summen av dette som i slutten av november fører til en OPCWs konklusjon, sier Eide.

Også tidligere våpeninspektør i Irak og miljøforkjemper Jørn Siljeholm mener Nobelprisen nå legger et ekstra ansvar på Norge og de andre medlemslandene.

– Denne prisen gir et moralsk imperativ både i forhold til organisasjonen og verdenssamfunnet, til å tenke over Syria på sikt. Poenget til denne organisasjonen er jo nettopp at disse våpnene forsvinner, og det tror jeg denne prisen kan bidra til, sier Siljeholm.

– Når det gjelder situasjonen knyttet til Norge, så mener jeg at vi ikke bør ta ting til Norge som kan ødelegge norsk natur, men samtidig så stiller vi med mye større fleksibilitet i forhold til de våpensystemene det her dreier seg om. Vi vet ganske mye om dette og vi vet også at mange av dem kan lagres og transporteres, men nå eksisterer ikke den syriske deklarasjonen ennå. Så vi vet ikke hvilke våpen det er snakk om ennå, sier våpeninspektør med erfaring fra Irak-krigen Jørn Siljeholm til NRK.