18 år gamle Sofia må trolig i fengsel i Israel – nekter å gå i militæret

Sofia Orr (18) visste allerede som 15-åring at fremtiden hennes ville ta en annen retning enn klassekameratene. Og at prisen hun kom til å betale var høy.

Sofia vil nemlig nekte førstegangstjeneste når hun blir kalt inn av Det israelske forsvaret (IDF) i februar.

Dermed risikerer hun fengselsstraff av et forsvar som sjeldent godtar vernepliktige som avstår av politiske eller samvittighetsgrunner.

– Jeg nekter å ta del i den voldelige og undertrykkende politikken Israel fører mot palestinerne. Mitt moralske kompass tillater ikke at jeg avtjener militærtjeneste, sier Orr til NRK.

I Israel er det verneplikt for alle over 18. Unntaket er israelske arabere, religiøse kvinner, ultraortodokse, gifte eller de som er fysisk eller psykisk stridsudyktige, ifølge IDF.

Men for Sofia er potensielt månedsvis i fengsel bedre enn å avtjene verneplikt.

– Jeg følte aldri på noen nasjonalistisk plikt. Jeg ville bare hjelpe folk. Og jeg følte ikke at hæren er det beste stedet jeg kunne hjelpe noen. Det er ikke bare at jeg ikke vil i militæret, men at jeg ikke kan gå inn i militæret.

– Jeg vil kjempe for fred og forandring for både israelere og palestinere. Derfor nekter jeg offentlig, sier Sofia.

Ukjent hvor mange som nekter

«Refuseniks» kalles sånne som Sofia. NRK har vært i kontakt med nettverket Mesarvot som jobber med nektende reservister og unge som nekter verneplikten.

Mesarvot kan ikke tallfeste hvor mange som årlig nekter å avtjene verneplikt, eller i reservestyrkene. Eller hvor mange som straffes med fengsel for å nekte. De er minoritet i et land der de aller fleste har avtjent verneplikt i minst to år, med en reservestyrke på godt over 400.000 personer.

Talsperson Nimrod Flaschenberg i Mesarvot sier de kjenner til et titalls personer som har nektet militærtjeneste siden krigen på Gaza brøt ut 7. oktober. Blant annet Tal Mitnick (18), som ble fengslet i desember.

IDF ønsker ikke å gi NRK slike tall, eller å kommentere denne saken.

Bevegelsen Yesh Gvul har siden 1980-tallet organisert reservister som nekter å delta i israelsk krigføring.

På sine nettsider opplyser de at 3000 reservister nektet å delta i den første Libanon-krigen i 1982, mens 2500 signerte organisasjonens deklarasjon mot militærtjeneste under den første intifadaen i 1987. Flere av de som nektet ble den gangen fengslet.

I 2003 nektet en gruppe israelske jagerflypiloter å delta i operasjoner på Vestbredden og i Gaza. Flere av disse ble også fengslet, ifølge Amnesty.

Ifølge Al Jazeera har minst fem personer blitt fengslet for å nekte militærtjeneste av politiske eller samvittighetsgrunner i 2022 og 2023.

Den europeiske menneskerettsdomstolen avgjorde i 2011 at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

I Norge kan man, som følge av dommen, søke om fritak fra verneplikten av etiske, religiøse eller politiske grunner. Samtidig kan militærnektere også i Norge straffes med fengsel.

Ekspert: Oppleves som illojalt

Å fortelle om sitt valg offentlig har ikke vært lett. Tidligere klassekamerater distanserer seg fra henne. Sofia sier hun har blitt truet om voldtekt og drap, og at hun har blitt kalt en «selvhatende jøde» og «forræder».

– Jeg ser ikke på meg selv som en forræder. Jeg føler ikke plikt for landet mitt, men for folk generelt. Særlig de som bor der jeg bor, både israelere og palestinere. Jeg kjemper for å gjøre det bedre for dem. Det er ikke forrædersk.

Det har blitt verre siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober, og Israels påfølgende krigføring på Gazastripen, sier Sofia.

Det kan forklares med IDFs posisjon i det israelske samfunnet, sier Israel-ekspert Hanne Eggen Røislien. Hun sier forsvaret er en bærebjelke i et land som har vært i krig siden før det ble opprettet.

– Sikkerhet har vært så utrolig viktig. IDF har blitt en fellesnevner for hele samfunnet, nettopp fordi det er et så konfliktpreget land.

– De har mer enn en sikkerhetsrolle. Det er en veldig samfunnsbyggende rolle og historie, sier hun til NRK.

Dermed er det verken tradisjon eller rom for militærnekting i Israel. Og derfor reageres det så sterkt når noen forteller offentlig at de nekter å avtjene verneplikten, mener Røislien. Særlig etter 7. oktober.

– Mange mener at Israel nå står i en eksistensiell krig. Å ikke ville være med å hjelpe til i det, det er bakteppet.

– Krig gjør noe eget med folk. Det er mye sterke følelser i sving, og mange israelere er redde. Hvis noen vender det ryggen oppleves det som ganske illojalt, sier Røislien.

– Jeg er redd av og til

Sofia vet ikke hvor lenge hun eventuelt må sone i militærfengsel. Den vanlige prosedyren, ifølge henne, er at en militærnekter må sone i 30 dager før de må møte for militære domstoler igjen. Denne prosessen gjentas til en dommer lar «refuseniken» slippe.

Ifølge Al Jazeera sitter de som nekter militærtjeneste av politiske eller samvittighetsårsaker minst fem måneder i militærfengsel.

– Jeg er jo bekymret. Jeg er redd av og til. Men jeg er klar. Jeg tok denne avgjørelsen for lenge siden, og forbereder meg ved å snakke med folk som har gjort dette før.

– Hvordan tror du vil bli behandlet i fengsel?

– Det er umulig å si. Ikke like ille som de behandler palestinere. Jeg synes tanken på å ikke gjøre det og ikke ta standpunkt er skumlere.

Når hun slipper ut, ser ikke Sofia for seg en fremtid i Israel. Siden krigen brøt ut har det offentlige ordskiftet hardnet i landet.

I tillegg har israelske myndigheter slått hardt ned på ytringer som er kritiske til israelsk krigføring, eller som kan tolkes som støtte til Palestina, ifølge blant annet The New Yorker og Washington Post.

– Jeg trodde jeg ville bli her. Det er det moralsk riktige å gjøre. Jeg er sjelden vare i dette landet på grunn av mine politiske meninger. Men i det siste har hatet og volden i Israel blitt så voldsom at jeg ikke ser noen fremtid her. Men jeg vil at dette stedet skal ha en fremtid, en god fremtid, sier hun.