- ISAF-styrker trenger ikke være målet

- Bildet er svært sammenvevd, og det er vanskelig å skille de enkelte faktorene fra hverandre, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt til nrk.no.

Den norske soldaten som i dag ble drept i Afghanistan, døde i Ghowrmach-distriktet i Badghis-provinsen.

Badghis er naboprovinsen til Faryab-provinsen, hvor den norske leiren i Meymaneh ligger. Siden 1. januar 2009 har Ghowrmach vært administrert fra Faryab, under den norske kommandoen.

• Les: Norsk soldat drept i Afghanistan

Inntil da var det få ISAF-soldater i Ghowrmach utenom på sporadiske enkeltoppdrag.

- Den afghanske hæren og politiet har en leir der. De forsøker nå å etablere seg i området, delvis med støtte fra norske og amerikanske styker, sier NUPI-kollega Helge Lurås.

De kan få hard konkurranse.

Hard maktkamp i nord

For med i maktkampen om Nord-Afghanistan er tradisjonelle stammer og klaner, krigsherrer fra sovjettiden, Taliban og altså den nye afghanske sentralmakten under ledelse av president Hamid Karzai.

Veibomben kan være like mye rettet mot den afghanske regjeringen og afghansk politi og soldater som de internasjonale styrkene.

- Det er ikke enighet om hvor mange Taliban-grupper som opererer i nord. Inntil nå har grupper i Taliban-systemet, styrt direkte fra mulla Omar, vært sterkere i andre deler av Afghanistan enn i nordområdene, sier Ulriksen.

- I Badghis-distriktet er det tre stammer og sju klaner som er i konflikt med hverandre - og som rivaliserer om makten.

- Det er også her den største produksjonen av narkotika foregår, i et område som har vært utenfor sentralmyndighetene rekkevidde.

- De som har kontrollen over denne produksjonen liker derfor dårlig at afghansk politi og soldater – med støtte fra de internasjonale styrkene – forsøker å få makt over områdene, sier forskeren.

Ulriksen beskriver tre maktstrukturer i Afghanistan; sentralmyndighetene, krigsherrene og de tradisjonelle landsbyrådene.

- Det er derfor vanskelig å skille mellom det som kan betegnes som opprør mot staten, opprør mot kontroll av narkotikatrafikken og opprør mot internasjonale styrker.

- Det kommer også an på hvordan disse grupperingene oppfatter de internasjonale styrkene – om de betrakter dem å stå i ledtog med gamle motstandere, sier Ulriksen.

For enda en strid må regnes med; den mellom guvernøren Mohammed Atta i Balkh-provinsen og president Hamid Karzai. Atta (som opprinnelig er tadsjiker) støttet tidligere visepresident Abdullah Abdullah, som har bakgrunn i Nordalliansen, under presidentvalget og har kritisert Karzai sterkt.

Karzai har Attas gamle fiende, den mektige krigsherren Abdul Rashid Dostum (av usbekisk herkomst og også han tidligere medlem av Nordalliansen) i ryggen og i regjeringsapparatet, som omstridt sjef for forsvarsstaben. På et tidspunkt hersket han over store deler av det nordvestlige Afghanistan med egen milits.

Striden mellom Balkh-guvernøren og presidenten kan i verste fall destabilisere hele Nord-Afghanistan, ifølge Ståle Ulriksen.

• Les: - Karzai må slå til mot Taliban
• Les: Eide oppfordrer til forsoning

Første alvorlige konfrontasjon

Uroen i Ghowrmach-distriktet startet for alvor i 2007, og norske styrker rykket inn i stort antall første gang i november samme år. Styrkene har vært i flere konfrontasjoner, og også drept mange opprørere.

Mange av dem som stod bak angrep som fant sted i Faryab, Norges ansvarsområde, kom fra Ghowrmach, forteller NUPI-forsker Lurås.

Derfor bad Norge om å få ansvaret også for Ghowrmach, og fikk distriktet overført til Faryab. Den afghanske hæren har ett kompani i Ghowrmach. Sammen med dem er norske offiserer, under offiseropplæringsprogrammet Operational Mentoring and Liaison Team.

Kompaniet er stasjonert i Ghowrmach Bazaar, den største landsbyen i ormådet.

Det som betegnes som opprørere - enten det er den ene eller andre grupperingen - presses fra før av amerikanske, spanske og italienske styrker fra sørvest. I tillegg har det altså kommet et nytt press, fra norske styrker fra nord.

- Mange av oss har nok ventet at flere konfrontasjonene ville komme, sier Lurås.

Grobunn for Taliban i nord

- Fordi amerikanerne presser Taliban så hardt i Helmand-provinsen, kan det være en talibanstrategi å prøve å spre opprøret til andre deler av Afghanistan. Slik må ISAF spre sine styrker til andre deler av landet, forklarer Helge Lurås.

Taliban kan ha opprettet koblinger til lokale maktgrupper, som et svar på general McChrystals nye NATO-strategi for Afghanistan.

Taliban rekrutterer stort sett fra folkegruppen pashtunere, selv om Taliban ikke har en identitet som pashtunsk. Pashtunere utgjør rundt 45 prosent av Afghanistans befolkning. Stammen har tradisjonelt har hatt tilhold øst og sør i Afghanistan samt nord-vest i Pakistan. Ghowrmach er en del av en pashtunsk enklave i nordvest.

Sprengingsteknikk fra Irak

De seneste hendelsene i Afghanistan, viser at angrepene er blitt mer avanserte, både i teknikk og utførelse.

• Les: Taliban viser muskler i Kabul
• Les: -Kabulangrepet ikke for nybegynnere

De norske soldatene satt i en stormpanservognen av typen CV9030 da veibomben gikk av.

- Det er grunn til å anta at det har vært en stor og såkalt rettet sprengladning, som konstenterer kraften på et bestemt punkt for å sprenge gjenom panseret, tror NUPI-forskeren.

Lurås forklarer at bomber av denne typen er utviklet i forbindelse med opprør i Irak. Innsikt, teknologi og kunnskap har etter hvert funnet veien over grensen til Afghanistan.