Hopp til innhold

-Kabulangrepet ikke for nybegynnere

Det er trolig Haqqani-nettverket, som er del av pakistansk Taliban, som står bak det store samordnede angrepet i Kabul i dag.

Angrepet i Kabul i Afghanistan
Foto: Musadeq Sadeq / Scanpix/AP

– Det er de eneste, eller i alle fall mest sannsynlige, som har kapasitet til å organisere, koordinere og gjennomføre et slikt angrep som vi så i Kabul i dag, sier Helge Lurås, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt til NRK.

– Angrepet i dag var ikke for nybegynnere, nei, konkluderer NUPI-forskeren.

Det var ved 7-tiden norsk tid at talibanopprørere i bombevester gikk til angrep mot regjeringskontorene i Kabul, som ligger i en sterkt bevoktet del av byen. Litt senere ble en selvmordsbombe utløst ved hovedstadens største kjøpesenter.

– Det er vårt verk. Målene er presidentpalasset, sentralbanken, finans, - justis og gruveministeriet, sier Talibans talsmann Zabihullah Mujahid til nyhetsbyrået AFP.

Ifølge Mujahid var 20 selvmordsbombere sendt ut.

Lukter pakistansk verk

Det er denne kompleksiteten i operasjonen som gjør at forskeren mener at en pakistansk Taliban-gruppe må ha vært innblandet.

– Haqqani-nettverket har også tidligere hatt operasjonsansvaret for Kabul. Angrepene i dag har store likhetstrekk med angrepet mot innenriksministeriet i februar i 2009, og med det store terrorangrepet i Mumbai, sier Lurås.

NUPI-forskeren tror ikke Afghanistans tidligere leder, mulla Omar og hans menn, har evne til å gjennomføre et anslag lik dagens. I hvert fall ikke alene.

– Trolig er det en afghansk Taliban-gruppe alliert med noen fra den pakistanske grenen, sier Lurås.

NUPI-forskeren, som selv befant seg i Kabul under angrepet i 2009, beskriver dagens angrep som et spektakulært PR-stunt fra Taliban.

Jalaluddin Haqqani

Jalaluddin Haqqani leder Haqqani-nettverket sammen med sin sønn.

Foto: Mohhammad Riaz, / Scanpix/AP

Han tror nemlig ikke målet med dagens angrep er velte det nye Karzai-regimet.

– I første rekke søker Taliban å skape politisk splid i Vesten, ved å bryte ned den politiske viljen i landene som har soldater i de internasjonale styrkene, til å forbli i Afghanistan.

– Taliban har økt anslagene i takt med at flere soldater er blitt sendt. Og med Obama-strategien med 30.000 soldater til, har det vært ventet at de vil svare med å gjennomføre anslag mot høyprofilerte og symbolske mål i Kabul, sier Lurås.

– Dernest forsøker de selvsagt å undergrave tilliten til egne landsmenn, at afghanske myndigheter vil slå Taliban, ved å vise at de ikke har kontroll.

Ifølge opplysninger ble det første angrepet satt i gang klokken 10 lokal tid, idét statsråder i president Hamid Karzais nye regjering skulle tas i ed. Internasjonale nyhetsbyråer har derfor spekulert om angrepene var timet ut fra dette.

– Jeg heller til at det var litt tilfeldig. Det er usedvanlig vanskelig å få det til å sammenfalle nøyaktig med edsavleggelsen. Det kan like godt være at man ønsket å sende et signal foran den store London-konferansen om Afghanistan i neste uke.

Skifte i strategien

Forskeren, som har vært flere ganger i Kabul og Afghanistan, ser også et skifte i selvmords-taktikken - til mer spektakulære angrep.

– Tidligere kom selvmorderne - gjerne én og én - kjørende med «gamle vrak». Nå sier rapportene at angriperne benyttet store, moderne firehjulstrekkere.

– Ved at man bruker kjøretøy lik det regjeringsmedlemmer, representanter for FN, utenlandske ambassader og organisasjoner kjører, er det lettere å komme seg gjennom sikkerhetsperringene.

– Jeg har selv opplevd hvor vi lett ble vinket gjennom, uten noe grundig kontroll. Om dette skjedde i dag, vet jeg ikke, men det er ikke tilfeldig at de har tatt i bruk slike biler.

Forskeren peker også på at hvis det stemmer at 20 personer var involvert bare i sprengningsoperasjonen, krever dette planlegging, organisering - og ikke minst - koordinering.

– Med så mange som vet og kjenner til ulike detaljer, er det også større sannsynlighet for at ting kan gå galt - eller at planene fanges opp av en eller flere etterretninger, sier Luraas.

– Dette heller i retning av Haqqani-nettverket, som har vist slike evner tidligere.

Kan slettes ut

Alt tyder på at Taliban-gruppene har en nærmest utømmelig rekruttbase. I 2006 og 2007 mistet mellom 6000-7000 Taliban-medlemmer livet. I 2008 var det noen færre.

– Men likevel tyder det på at potensielle sympatisører står i kø, sier Helge Lurås.

– Det er 30 millioner innbyggere i Afghanistan, og topografien er svært vanskelig. Taliban henter sin støtte i hovedsak fra landsbygda, og selv om oppslutningen varierer fra landsdel til landsdel, vil de internasjonale styrkene aldri få nok soldater til å kunne kontrollere hele landet. Derfor er det vanskelig, enten med den ene strategien, eller den andre.

Nøkkelen til Talibans vekst eller fall i Afghanistan, ligger nå trolig i Pakistan.

NUPI-forskeren mener Pakistan ikke går helhjertet inn for oppgaven å utslette Taliban-grupper, selv om de siden i høst har gått inn med store militære styrker i det stammestyrte Waziristan-området, som grenser til Afghanistan.

– Pakistan forsøker nok å utrydde de Taliban-miljøene som kan true deres eget regime. Men de gruppene som har afghanske mål, har de en mer halvhjertet innsats overfor.

– Dette gjør at flere har relativt fritt spillerom. Og så lenge Pakistan - ut i fra ulike strategiske overlegninger - vil fortsette å spille et dobbeltspill, vil man se Taliban kjempe i Afghanistan.

AKTUELT NÅ