- Alarmklokkene må ringe i Vesten

Oktober er blitt den blodigste måneden for FN i Afghanistan siden invasjonen.

NATOs forsvarsministrer er enige om å legge om kursen, sier utenriksminister Støre.

Beskyttelse av sivilbefolkningen skal settes i sentrum. Og eierskapet til statsdannelsen og utviklingen skal være afghansk.

Spørsmålet er om dette er nok til å endre situasjonen. Om det finnes noe alternativ til å sende flere soldater, når Taliban og de andre ekstremistgruppene fortsetter sine dødelige angrep.

LES: Skremmer ikke bort FN: Eide.

Egeland: Vi taper

- I øyeblikket vinner vi ikke, vi taper i Afghanistan. Jeg håper at det blir oppfattet i de vestlige hovedstedene som er involvert i operasjonen i landet, sier sjefen for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, til Dagsnytt 18.

- Det er ikke FN som ikke har lykkes, det er ikke verden, det er en del vestlige regjeringer som ikke har lykkes, sier han.

Egeland vil ha en dramatisk omlegging i Afghanistan-politikken, og sier seg enig med USAs og NATOs øverstkommanderende i Afghanistan, Stanley McChrystal, som mener at konflikten kommer til et vendepunkt i løpet av de nærmeste månedene.

- Enten blir det mye bedre, eller nedtellingen til en fiasko i Afghanistan begynner, siterer Egeland.

- Så nå må alarmklokkene virkelig ringe i alle de vestlige hovedstedene som deltar i konflikten.

Mindre til stede

Egeland frykter at angrepet mot FN i Kabul i dag vil føre til at FNs menn og kvinner i byen vil holde seg mer i bunkersen. Mens de tvert imot burde gjøre mer enn de gjør i dag.

- Den andre valgomgangen burde ha mer tilstedeværelse av FN og andre observatører. Nå blir alle mer forsiktige, og det er fare for at det blir mindre tilstedeværelse. Det vil bety en dårligere valgomgang enn det man har behov for, sier NUPI-sjefen.

LES: FN-ansatte drept i Kabul

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er sjokkert og trist over dagens blodige angrep mot FN-personell i Kabul i dag. Han understreker hvor viktig det er å bekrefte støtten til FN, og støtte FNs vilje til fortsatt å stå i Kabul, slik FNs generalsekretær har gjort i dag.

Akkurat nå er det et vakum i landet, i påvente av den andre valgomgangen som forhåpentligvis kan avvikles i begynnelsen av november, påpeker Støre.

Venter på valg

- Det er først når vi vet hva slags styresett vi får i Afghanistan at vi kan innrette arbeidet i en retning som det er stadig større enighet om nå: Mer fokus på afghansk kapasitetsbygging - ikke bare til politi og hær, men på stat og styresett.

Han tror det er mulig å bygge opp det sivile samfunnet selv om sikkerheten ikke er tilfredsstillende.

- Vår hovedoppgave fra starten var å forhindre at internasjonal terror igjen kunne komme ut fra Afghanistan. Det kan vi ikke oppnå bare ved hjelp av militære midler. Vann, utdanning, skole og helse er en nøkkel til å oppnå stabilitet i landet, sier Jonas Gahr Støre.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, sier at det viktigste er å sette afghanerne i sentrum, både på militær og sivil side. Han syns det er for mye diskusjon om hvor stort antall soldater som skal sendes til Afghanistan.

- Kjøper tid

- Det viktigste er hva disse soldatene gjør, mener han, og viser til den type opplæring som norske soldater og offiserer driver med.

Han tror ikke styrkene i landet eller militæraksjoner kan forebygge eller fjerne alle angrep fra Taliban eller de andre gruppene som står bak bombeaksjoner og drap i det afghanske samfunnet i dag.

- Det viktige er å redusere slike angrep som det i dag så mye som mulig. På den måten kjøper vi tid, så den politiske og sosiale utviklingen får mulighet til å slå rot, sier Barth Eide.

LES: Hvem er Taliban?