Den norske kongekronen

Den norske kongekronen

Foto: Lasse Berre

Riksregaliene

Konger og dronninger til alle tider hatt seremonielt utstyr, symboler på den kongelige makt og verdighet. Kongekronen er den viktigste av de norske riksregaliene som til daglig er utstilt, sammen med annet kroningsutstyr, i Erkebispegården i Trondheim.

Ordet regalier er avledet av det latinske ordet rex som betyr konge. De norske riksregaliene består av kongekrone, en dronningkrone og en arvefyrstekrone (kronprinskrone). Et salvingshorn, et rikssverd, to septre og to riksepler hører også med til regaliene.

Middelalderens regalier

Den aller første norske kongen som ble kronet, var syvårige kong Magnus. Det skjedde i Bergen i 1163. Vi vet at regalier var i bruk da og at det i alle fall var snakk om en krone og et septer som kom i kong Sverres eiendom 20 år senere.

Regaliene ble trolig fornyet en rekke ganger opp gjennom århundredene. Kong Håkon IV Håkonsson fikk laget en ny krone i London i 1252.

Flere av middelalderens regalier forsvant ut av landet i forbindelse med reformasjonen. En kilde forteller at den siste erkebiskop Olav Engelbrektsson tok med seg «Norges Riges krone, sverd og bredøks» da han reiste i landflyktighet i 1537.

Se kronregaljuvelene

Dagens regalier

De norske riksregaliene

De norske riksregaliene

Foto: Dahl/Hordnes / NTB scanpix

Da Norge skilte lag med Danmark i 1814, trengte vi på nytt egne regalier til kroningen av kong Carl XIV Johan i 1818. Etter som han skulle krones i Norge som norsk konge, var det ikke aktuelt å låne de svenske regaliene.

Kong Carl XIV Johan tok saken i egne hender og laget for egne midler kongekronen. Han ble kronet i Nidarosdomen i 1818 og bragte da med seg kronen, i tillegg til andre regalier, som han hadde bestilt i Stockholm til dette formålet. Dronningkronen, samt dronningens rikseple og septer, ble laget i Stockholm i 1830. Det var planen at dronning Desideria også skulle krones som norsk dronning, men dette ble det aldri noe av.

I 1846 bevilget Stortinget midler til å få laget en norsk arvefyrstekrone. Denne kronen ble laget i Norge, og er dermed den eneste av riksregaliene som er laget her i landet.

Til Nidarosdomen og Erkebispegården

Riksregaliene ble flyttet fra Norges Bank til Nidarosdomen i 1988, og på den måten ble Nidarosdomens stilling som Norges kroningskirke befestet. Kong Olav og resten av kongefamilien var til stede når utstillingen i kirkens Nordre Vestfrontkapell ble offisielt åpnet.

I 2006 ble regaliene flyttet til en permanent riksregalieutstilling i Erkebispegården.

Den norske kongekronen

Kongekronen fra 1818

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Utstillingen ble åpnet ved 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006. Her er også riksbanneret utstilt, etter at dette ble gjenfunnet på Akershus festning etter å ha vært forsvunnet i mange år.

Det er Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som har det utøvende ansvaret for regaliene.

Kongekronen

Kongekronen er utført i gedigent gull av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg i 1818. Kronen som veier 1,5 kilo, består av ametyster, krysopraser, en topas, en åttekantet alexandritt og perler.

Midt foran er det en stor oval grønn turmalin som skal ha vært en gave til kongen fra den brasilianske konsulen i Stockholm. Fire av gullbøylene er flate og formet som eikeblader, mens de resterede fire gullbøylene ser ut som laurbærblader.

Den purpur-røde fløyelspullen er dekorert med små kroner og 50 perler. På toppen er det en globe i blå emalje med gullstjerner. Øverst et kors av seks ametyster.

Kongens rikseple

Kongens rikseple

Kongens rikseple

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Rikseplet symboliserer jordkloden og stammer fra hellensk tid. Korset på toppen symboliserer Kristi overherredømme. Den norske kongens rikseple er laget i Stockholm i 1818 og består av forgylt sølv. Globen er delt i to av et rosedekorert bånd i gull. Øverste halvdel er delt av et tilsvarende bånd. På toppen står et rikseple i miniatyr med et siselert latinsk kors.

Monarkens septer

Kongens septer

Foto: Egil Rein NDR

Kongens septer

Septeret - en utsmykket stav - symboliserer kongens verdslige makt. Den norske kongens septer er laget av gullsmed Erik Adolf Zethelius i 1818. Det 75 cm lange septeret er utført i forgylt sølv og dekorert med små roser som på rikseplet. Ornamentikken i toppstykket består av eikeløv og laurbærblader.

Rikssverdet

Rikssverdet skal ha blitt båret av Kong Carl John under slaget ved Leipzig i 1813. Det sies at kongen fikk sverdet i gave av Napoleon da han var fransk marskalk og fyrste av det lille italienske fyrstedømmet Ponte Corvo.

Det er bare klingen som kan ha tilhørt dette sverdet, og denne må ha blitt forandret da det skulle bli norsk rikssverd. Klingen er dekorert med motiver fra unionen: Det norske Riksvåpen og Sveriges "Tre Kronor".

Grepet er fra samme tid som de øvrige regaliene, og knappen på toppen er formet som en eikenøtt. Sverdhylsteret (balgen) er dekorert med siselert eikeløv og innlagt perlemor. Sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo.

Dronningkronen

Dronningkronen

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Dronningkronen

Dronningkronen er som kongekronen en bøylekrone, og den er laget av gullsmed Erik Lundberg i Stockholm. Den er utført i sølv med en kraftig forgylling. Fatningene er i gull.

Dronningens eple - de norske riksregaliene

Dronningens eple

Foto: Lasse Berre

Bøylene har et eikeblad nederst, og hver av dem har syv stener. I kroneringens øverste kant ligger det et perlebånd med 153 perler. Den purpur-røde fløyelspullen er formet som åtte blad med perlebroderte "nerver" med i alt 1578 meget små perler. Globen på toppen er blåemaljert. Korset på toppen består av ti perler.

Dronningens rikseple

Dronningens rikseple er av forgylt sølv og laget av Erik Lundberg i Stockholm i 1830. Det er litt høyere enn kongens rikseple. Et bånd - dekorert med ametyster - deler eplet i to, og et tilsvarende bånd deler den øvre halvdelen i to.

Et miniatyreple i blå emalje står på toppen. Det deles av et bånd med 30 små perler, og korset øverst dannes av åtte små perler. På kontinentet var rikseplet bare herskerens maktsymbol.

I 1568 innførte den svenske kong Erik XIV en egen tradisjon, som også ble fulgt i Norge. Da kongens hustru, Karin Månsdatter, fikk regalier, ble hun også utstyrt

Dronningens septer - de norske riksregaliene

Dronningens septer

Foto: Lasse Berre

med et rikseple.

Dronningens septer

Dronningens septer

Foto: Hordnes/Dahl / NTB scanpix

Dronningens septer

Dronningens septer er mer dekorert enn kongens og har ametyster ved håndtak og i toppstykket. Septeret er i forgylt sølv og er trolig laget samtidig med de øvrige av dronningens regalier.

Arvefyrstekronen

Arvefyrstekronen

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Arvefyrstekronen

Arvefyrstkronen er den eneste av Riksregaliene som er laget i Norge. Kronen er laget av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania (Oslo) i 1846, men er tegnet av Johannes Flintoe.

Kronen er åpen og består av åtte takker som er smykket med gule topaser, grønne oliviner, fiolette ametyster og små perler. Alle takkene har en stor norsk perle ytterst. Gullarbeidet på panneringen, takkene og ornamentene mellom takkene består av bladverk utført av presset gull. Kronen er aldri blitt brukt.