Sist gang noen hadde denne på hodet var i 1906

I dag er det 30 år siden Harald V ble signet, men hvorfor har du aldri sett han med krone?

Kongekronen

TUNG: Den norske kongekronen består av 1,5 kilo gull, pyntet med edelsteiner og perler.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

23. juni 1991 bøyer kongen og dronningen seg ved alteret i Nidarosdomen og blir signet til Norges nye kongepar. På alteret foran dem står både kongekrone og dronningkrone. Der blir de stående under hele seremonien.

T9H3RuLY53o

30 ÅR VED TRONEN: 23. juni 1991 er forrige gang kronen var i bruk.

Foto: Knut Falch / NTB

Den norske kronen har de siste 115 årene levd et liv i hvelv og i utstillingsmontre. I dag står den bak glass i Erkebispegården i Trondheim.

– Kongen har nok ikke et så veldig personlig forhold til kronen. I hele hans levetid har kongekronen bare vært et symbol på kongemakten, og for så vidt også på kongeriket, sier historiker og forfatter av boka «Hellig krig om Norges krone», Trond Norén Isaksen.

De få gangene kongen har snakket om kronen kan det virke som om han har et avslappet forhold til den. I 2006 ble kongen intervjuet i forbindelse med at det var 100 år siden forrige kroning, og han ble spurt om hvorfor han aldri bruker kronen.

– Det er upraktisk, sikkert ubehagelig også. Jeg vet ikke, jeg har aldri hatt den på.

Har kongen aldri hatt lyst å prøve krona?

– Nei.

Kong Harald

KONGE UTEN KRONE: Kongen opptrer oftest barhodet, eller med uniformslue.

Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff

Heller ikke kong Olav V hadde noen gang kongekronen på hodet. Da han ble signet til konge etter sin far Haakon VII i 1958. Den 1,5 kilo tunge kronen var til stede i Nidarosdomen da også, men ble heller ikke den gangen satt på hodet til arvtakeren.

22. juni 1906 var siste gang noen hadde kronen på hodet.

– Kong Haakon VII er den siste kongen som har blitt kronet i Norge. For å bære en krone, må man være kronet – ikke signet, forteller Trond Norén Isaksen.

Trond Norén Isaksen

KONGEEKSPERT: Trond Norén Isaksen er historiker og forfatter.

Foto: Øyvind Sten Arntsen / NRK

Kamp om kronen

Den første norske kongen som ble kronet var Magnus Erlingsson i 1164. Bare åtte år gammel hadde han neppe en stor og tung krone på hodet ved anledningen.

Kongejobben den gangen var en relativt utsatt posisjon. Faren hans, Erling Skakke, hadde hugd hoder både her og der for å få plassert sønnen på tronen. Det ble ikke en særlig fredfylt overdragelse av kongemakten i neste runde heller.

Kong Magnus sin regjeringstid endte i slaget ved Fimreite. Etter det het kongen Sverre. Han måtte riktignok tvinge Oslobiskopen til å krone seg, men birkebeineren hadde sannsynligvis noen ganske «skarpe» argumenter.

Magnus Erlingsson

MAGNUS ERLINGSSON: Konger kom og gikk, men Magnus var den første som ble kronet.

Illustrasjon: Gerhard Munthe

Nye konger kom og gikk. Flere av dem er kronet i Bergen og flere av dem i union med enten Sverige eller Danmark. Men skikkene endret seg.

– Utover opplysningstida ble kroninger ansett som middelaldersk og i utakt med politiske tanker. Den siste middelalderkongen som ble kronet i Norge var Christian II i 1514, sier Trond Norén Isaksen.

Selve kronene som var blitt brukt gjennom århundrene fram til da vet vi lite om. Det siste sporet kan ha vært erkebiskop Olav Engelbrektsson.

– Da erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra landet i 1537, tok han med seg to kroner. Det er godt mulig at den gamle norske kongekronen var en av dem. Da han døde ble skattene hans utlevert til en fyrste i dynastiet Wittelsbach. Der slutter sporene etter den gamle kronen. Mange har drømt om å spore den opp igjen, men den kan jo ha blitt smeltet om.

Gjeninnført på Eidsvoll

I 1814 begynte prosjekt gjenreising av Norge igjen. I Grunnloven ble det skrevet en egen paragraf om at norske konger skulle krones i Nidarosdomen.

Førstemann ut av svensk-norske konger i denne runden var Carl Johan i 1818. Han fikk for egen regning en svensk gullsmed til å lage en krone. Det er kronen som nå ligger i Erkebispegården i Trondheim.

Monarkens regalier

FRA SLAGET MOT NAPOLEON: Blant Riksregaliene finner vi også Rikssverdet, båret av Carl Johan ved slaget mot Napoleon i Leipzig i 1813.

Foto: Egil Rein NDR

Kronen er brukt tre ganger til. Ved Carl XV sin kroning i 1860, Oscar IIs i 1873 og altså siste gang da kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.

Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906.

FULLT UTRUSTET: Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen, 22. juni 1906. Den nye kongen bar både krone, kappe og septer.

Ingen tradisjon for bruk

De færreste konger eller dronninger vandrer rundt med krone på hodet. Unntaket har vært den britiske dronningen. Elisabeth II har båret kronen ved åpning av parlamentet, men nå er hun 95 år, og den britiske kronen er neppe noe lettere enn den norske. Nå bæres den inn foran henne på en fløyelspute.

Kort tid etter at Hakon VII var kronet, ble paragrafen om kroning strøket fra Grunnloven. I 1958, da kong Olav V skulle signes, ville statsminister Einar Gerhardsen tone ned signingsseremonien. Det var ikke den påtroppende kongen helt enig i.

– Kong Olav måtte nærmest trumfe gjennom at han skulle signes, sier Trond Norén Isaksen. Den gangen stod kronen på korsalteret midt i Nidarosdomen. Ved neste signing var den forfremmet til å stå fremme ved alteret.

Populær blant turistene

I kjelleren i Erkebispegården i Trondheim er det en høytidelig stemning. Guide Maja Ørsleie viser vei inn til det innerste og helligste rommet.

– Særlig engelske turister synes det er stas å komme hit, forteller hun.

Rundt oss har vi flere glassmontere med både kroner og andre såkalte regalier, sverd, septer, flagg og banner. Ørsleie peker på en flott rød kappe med pels.

– Dette er kroningskappen. Det er brukt 1500 røyskattskinn på kåpa. Også den ble brukt siste gang i 1906. Røyskattene er nok ganske glade for at det er slutt på den tradisjonen.

Kroningskappen
Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Haster ikke å få brukt den

Neste gang kronen skal ut av glassmonteren i Erkebispegården og sendes med politieskorte til Oslo, er når dagens konge dør. Som hos sin far og sin bestefar skal kronen plasseres på kistelokket mens han ligger på lit de parade.

Det blir forhåpentlig lenge til ennå.