Legene skal lære mer om selvmord

For første gang i Norge får nå helsepersonell tilbud om et e-læringskurs som skal øke kunnskapen om risikofaktorer og hvordan selvmord kan forebygges.

Selv om menn er i flertall, finnes selvmordskandidater i alle aldersgrupper og alle sosiale lag. De kan ha svært ulike grunner til å oppsøke helsevesenet.

Enkelte snakker rett ut om selvmordstankene sine. For andre er det vanskeligere å fortelle om problemet.

Noen skammer seg fordi temaet er tabubelagt, eller ønsker ikke å være til bry på legekontoret. Når de oppsøker fastlegen er det ofte med et lønnlig håp om at legen tar det opp i løpet av samtalen.

– Noen tror også at det ikke er hjelp å få, og holder derfor de vonde tankene for seg selv. Eller man kan være så kraftig deprimert at man ikke innser at man er hjelpetrengende. Det er med andre ord store variasjoner i hvilke forventninger de som tenker på å avslutte livet har når de møter helsevesenet, sier Lars Mehlum til NRK.no.

Mehlum er psykiatriprofessor ved Universitetet i Oslo, og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging som står bak det nye e-læringskurset.

– For lite kunnskap

Mehlum tror noen fastleger har for lite kunnskap om hvilke tiltak de selv kan sette inn ved mistanke om selvmordsrisiko hos en pasient, og hvilke bidrag andre hjelpeinstanser kan gi.

– Det nye kurstilbudet vil forhåpentligvis gjøre noe med dette. Selvmordsrisiko har lenge vært et tema for medisinstudenter ved norske universiteter. Men gammel kunnskap kan komme litt i bakgrunnen etter hvert. Og mange leger i Norge er utdannet i andre land som kanskje ikke har det samme fokuset på selvmord, sier Mehlum.

Han håper at det nye kurset gir travle leger en effektiv mulighet til å skaffe seg oppdatert kompetanse om selvmord, i stedet for stadig bare å tenke at man burde sette av mer tid til å øke kunnskapen.

– En viktig hindring i mange fastlegers møte med selvmordsproblematikk er legens egne følelsesmessige reaksjoner. Vi er jo bare mennesker vi også. Frykt for å spørre kan bunne i redsel for å ta feil, tabustempelet eller at legen rett og slett er redd for hva pasienten svarer og hvordan man håndterer svaret. Alt dette er ting vi berører i det nye kurset, forteller psykiateren.

Når annen støtte mangler

Pasienter kommuniserer ulikt. Noen gjør det lett for helsevesenet å brette opp ermene og gi hjelp.

– Men det er ekstra viktig for legene å fange opp selvmordskandidater som har rasert alle andre hjelpemuligheter fra for eksempel slektninger, venner, kolleger og naboer. Disse pasientene er jo enda mer sårbare fordi de mangler annen støtte, sier han.

– Et besøk på legekontoret er en gyllen mulighet til å oppdage tegn på selvmordsrisiko. Jo mer kvalifisert og aktiv legens vurdering er, jo flere liv kan reddes, sier Lars Mehlum. Hans visjon er en framtid helt uten selvmord, der alle som trenger det får effektiv hjelp. Her ser han en parallell til visjonen om ingen drepte i trafikken på norske veier.

Fire ganger så mange ble drept i trafikken på 1970-tallet, selv om bilene var færre og befolkningen mindre enn i dag. Et systematisk og langsiktig arbeid for å redusere trafikkdøden har gitt store uttellinger.

– Vi må jobbe for en tilsvarende nullvisjon om selvmord. Bedre og lettere tilgjengelig opplæring av allmennleger og kommunepsykologer er noe av nøkkelen. Her kommer det nye kurstilbudet inn, sier Mehlum.

Første i verden

E-læringskurset, som trolig er det første i sitt slag i verden, er ikke obligatorisk, men et tilbud til alle fastleger, legevaktleger og annet helsepersonell. Kurset er også beregnet på medisin- og psykologistudenter. De første tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er gode.

På kurset lærer legen blant annet å lytte og reflektere tilbake til pasienten på en måte som viser at man har forstått og aksepterer at pasienten er suicidal, og at situasjonen er vanskelig. Samtidig er det viktig at legen tydeliggjør at selvmord ikke er en god løsning.

– Kurset understreker også at legen må ta seg god tid hvis mistanken er der. Klokka er en utfordring for travle leger, men av og til må de stikke fingeren i jorda og ta seg bedre tid. Andre pasienter som sitter på venteværelset vil forstå det dersom det en gang iblant må settes av mer tid for å hjelpe en pasient i selvmordskrise. For eksempel ved å mobilisere en pårørende og legge en sikkerhetsplan for å håndtere de første dagenes krise, sier Lars Mehlum.

– Selv om det kan være smertelig, vil de aller fleste pårørende være takknemlig for å bli trukket inn, forteller han.

– Forskningen formidles ikke godt nok

– Ettersom selvmord kan forebygges, er det utrolig at dette ikke skjer i større grad. Men det er et veldig fint skritt på veien at fastlegene nå får et tilbud som kan bedre kompetansen, sier nestleder Kari Wille Rekdal i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Hennes erfaring er at også spesialisthelsetjenesten har for dårlig kunnskap om risikofaktorer og forebygging.

– Det er gjort mye bra forskning om selvmordsadferd. Men det virker som om kunnskapen ikke formidles godt nok til samfunnet utenfor forskningsmiljøene. Dette er jo kunnskap folk flest bør ha, sier Rekdal, som selv er etterlatt etter selvmord.

Også hun mener at fastlegen er en sentral person når det gjelder å fange opp signaler om selvmordsrisiko.

– Noen pasienter kan være usikre på om det psykiske helsevernet er stedet man først bør søke hjelp. Fastlege er mer lavterskel. Legens ansvar er blant annet å formidle at det finnes en kur ikke bare for kroppen men også for sjelen, sier Rekdal til NRK.no.

Hun mener vi burde trene mer, ikke bare fysisk til Birken men også for å bygge opp mental styrke.

– I Norge er vi veldig lite opptatt av psykisk helse før den blir til uhelse, sier Kari Wille Rekdal. Og gir full støtte til professor Mehlums nullvisjon.

– Langt på vei ser samfunnet passivt på at mer enn 500 mennesker tar livet sitt hvert år. For meg er det ubegripelig at vi ikke for lengst har satset på en målrettet nullvisjon, sier hun.

Les også:

• Planla sitt selvmord i et halvt år
• – Selvmord blant eldre er tabu