Det søteste søppelet

Blant frysebokser, oljedunker og knuter av tauverk dukker de opp: flasker med post.

Enkelte av flaskene som nylig er plukket opp utenfor kysten av Midt-Norge, er sendt for relativt kort tid siden. Andre har andre seilt sin egen sjø i over 50 år.

Noen startet ferden i Norge. Men de fleste har hatt en lang reise med Golfstrømmen, fra blant annet Færøyene, Shetland, Orknøyene og Canada.

Drømmen til de som sender flaskepost, er at noen skal finne, lese og svare på beskjeden.

Én av dem som nylig opplevde akkurat det, var Alex Armitage, en lege som bor i London.

Han begynte å sende flaskepost da han var guttunge. Det var noe romantisk ved det å kaste en beskjed ut i det blå, uten å vite når – eller om – den ville bli lest.

Men nå er det slutt. Det ble hans siste flaskepost.

Fra en klippe på Shetland til en holme i Midt-Norge

Alex Armitage sendte sin siste flaskepost «in the spirit of international solidarity», som han skrev.

Svaret han fikk, var at beskjeden hans var plukket opp i Midt-Norge, av noen som var på leting etter plastsøppel.

Den siste flaskeposten

Armitage har selv plukket flasker på strender og i fjæresteiner.

– Jeg sjekker alltid om noen har sendt brev i dem.

Men fortsatt har han til gode å finne en med hyggelig innhold. Flaskene er bare søppel.

I tillegg til å jobbe som lege, er han politisk aktiv i «Green party».

Klima- og miljøengasjementet hans går ikke overens med å kaste flasker i havet, sier Armitage i dag.

– Det er fint å stifte bekjentskaper over landegrenser på denne måten. Men det er ikke bra for miljøet i havet å kaste ut plastflasker.

Martha (7) sendte et kyss med vinden

Martha Helgesen var rundt sju år gammel da hun sendte flaskepost i håp om at en gutt skulle plukke den opp.

«Vinden du kjenner er kysset jeg sender», skrev hun med rød tusj, og signerte med «smask».

Jenta fra Selje i Sogn og Fjordane hadde forsøkt flere ganger før, men hadde bare blitt skuffet.

Hver gang hun sendte en søt beskjed med sjøen utenfor familiens hus, var det en nabo som svarte.

I dag husker Helgesen bare så vidt at hun sendte flaskepost med kyss og smask.

Kanskje ikke så rart, i og med at hun rakk å bli 25 år innen noen tok kontakt og sa de hadde lest det hun hadde skrevet for mange år siden.

– Det er en artig ting å se tilbake til. Det var en annen måte å nå ut til verden på, sier Helgesen.

En gåte til Nasa

Også ni år gamle Enid Melsæter fra Aukra i Møre og Romsdal hadde en klar mottaker i hodet da hun tok penn, papir og plastflaske fatt.

Hun var nemlig fascinert av USA og romfart. Drømmen var at selveste Nasa skulle plukke opp flaskeposten.

«Når du leser dette er jeg sikkert 10 år», skrev Enid.

Hun ville at mottakeren skulle løse en gåte.

Flasken kastet hun i havet fra et nedlagt fiskeverft utenfor Bu.

Dessverre for henne, fløt den ikke i retningen hun hadde håpet på.

Det er foreløpig ikke blitt en karriere innen romfart på Melsæter. I dag er hun 19 år og sykepleierstudent. Nylig fikk hun svar fra dem som hadde plukket opp brevet hennes, med beskjed om at det endte ferden sin i Midt-Norge.

– Jeg kan ikke si at jeg er så stolt over å ha bidratt med plast i havet. Det er bra det ble plukket opp igjen, ler hun i dag.

Melsæter sendte flaskepost flere ganger da hun var liten, men det er bare denne hun har fått svar på. Ennå i alle fall.

Postmannen på Mausund

Flaskene som Alex Armitage, Martha Helgesen og Enid Melsæter kastet på havet, er alle funnet av ryddegjengen ved Mausund feltstasjon i Frøya i Trøndelag.

De jobber med å løse miljøutfordringen i havet, og plukker opp tonnevis av avfall hvert år.

Det er nok få, om noen, som har funnet mer flaskepost enn dem. Siden de startet jobben i 2017, har de funnet over 100 flaskepost.

Renovatør Jan Gudmund Sivertsen har fått kallenavnet «postmannen», fordi han finner så mye flaskepost.

Selv om han synes det er gøy å finne beskjeder som kommer sjøveien, håper han folk slutter å kaste plastflasker i havet. De representerer en stor miljøutfordring.

Den nye «flaskeposten»?

– Nesten alle kommer i plastflasker, forklarer han.

– Plast er farlig for livet i havet. Hvis vi ikke tar grep, står vi i fare for å få irreversible skader på havet, sier Odd Arne Arnesen, leder ved feltstasjonen.

Betyr det at flaskepostens tid må være forbi? Ikke nødvendigvis, sier Arnesen. Det gjelder å være kreativ.

– Flaskeposten trenger ikke dø ut. Vi må bare sende beskjeder på nye måter. Akkurat nå sitter jeg med post i hånda, som verken gjør skade på fugl eller fisk, sier Arnesen.

Her er et utvalg flaskepost som er plukket opp av ryddegjengen: