Tore Strømøy

– Han er som en blanding av Erik Bye og Derrick, sier sosiolog Trond Blindheim om programleder Tore Strømøy, som nå er klar med en ny sesong av Tore på sporet.

Foto: NRK

Programmet som får voksne menn til å gråte

Hva er det med Tore på sporet? Konseptet har vært uforandret i snart 20 år - men samler fremdeles nasjonen til en felles TV-opplevelse.

Lørdag kveld var det premiere på den åttende sesongen av Tore på sporet på NRK1, programmet der journalist Tore Strømøy hjelper mennesker med å gjenforenes. Serien har vært en av NRKs største TV-suksesser, med seertall på opp mot 1,4 millioner.

– Mange kaller det underholdnings-TV, men det er jo egentlig dokumentarer vi lager. Det er viktige historier vi vil fortelle, sier Strømøy.

Han har fått både ris og ros gjennom årene, men sier de holder på grunnstammen - den gode historien og den fine reportasjen - for de vet at folk liker det.

– Det enkleste er ofte det beste, istemmer sosiolog og rektor på Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim.

– Går etter magefølelsen

Tore Strømøy

Stilen var litt annerledes under oppstarten i 1996, men konseptet er det samme.

Foto: NRK

Det hele startet med at Strømøy på 90-tallet laget en dokumentar om en russisk, tidligere krigsfange som fremdeles bodde i Norge. Han hadde ikke vært i Russland siden krigen, og hans største drøm var å få komme hjem igjen.

– Programmet slo voldsomt an, så vi skjønte at her var det et eller annet, sier Strømøy, som begynte å få brev fra folk som ønsket å gjenforenes med folk eller steder.

Av alle henvendelsene er det bare noen få som blir til et TV-program.

– Jeg går etter min egen magefølelse, men det må være noe for seeren der også. Jeg velger ut flere saker, så ser vi hva som kommer frem etterhvert. Jeg er fryktelig sta, så de fleste blir løst - selv om det enkelte ganger har tatt mange år.

Hanne Ingebrigtsen Skjervold og Tore Strømøy

Strømøy har fremdeles kontakt med Hanne Ingebrigtsen Skjervold som var med i den aller første episoden.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

LES: Måtte adoptere bort to sønner for å redde livet deres

Den kvelden hele Norge gråt

Den første sesongen av Tore på sporet ble sendt i 1996, og Strømøy husker godt den første saken.

– Det var 16 år gamle Hanne Ingebrigtsen Skjervold fra Trondheim som lette etter sin biologiske familie i Sør-Korea. Det var en stor dag da vi fikk beskjed om at vi hadde funnet både mor, far og to søsken.

19 år senere er Hanne en voksen tobarnsmor. Da hun giftet seg ble hun fulgt til alteret av både sin norske adoptivfar og sin biologiske far, og hun har fremdeles mye kontakt med familien i Sør-Korea.

– Hva har Tore betydd for deg?

– Veldig mye. Han oppfylte drømmen min, sier hun, når NRK er med Strømøy på besøk til henne og familien.

Hanne Ingebrigtsen Skjervold

Se reportasjen om da Hanne fra Trondheim fant sin biologiske familie i Sør-Korea.

Sosiologen: – Treffer en nerve hos alle

Sosiolog Trond Blindheim mener TV-suksessen skyldes at de finner gode historier med mye dramatikk.

– Det griper deg i ryggmargen. Ofte handler det om at man ikke finner sine foreldre eller søsken, eller man har blitt adskilt, og så løser det seg til slutt. Jeg tror det har med angsten vi har som barn for å miste våre foreldre. Det ligger på en måte i genene våre og treffer en nerve hos alle.

Trond Blindheim

– Det er jo veldig rørende å se disse gjenforeningene, sier sosiolog Trond Blindheim.

Foto: Markedshøyskolen

Strømøy sier det er viktig at folk kan kjenne seg igjen i sakene som presenteres.

– Og det tror jeg folk gjør. For det kunne vært deg, eller naboen din. Og så tror jeg folk setter pris på at det er fritt for kjendiser.

Blindheim tror den langvarige suksessen skyldes at temaet adskillelse og gjenforening er utømmelig.

– Det handler om noe grunnleggende, noe eksistensielt. Dette er historier som folk har fortalt hverandre i hundrevis av år. Selv bibelen er full av slike historier.

LES: Sterke historier på NRK i høst

– Vi kan ikke forandre på for mye

Programseriens redaksjon består av Strømøy, en fotograf og en produksjonsleder i 20 prosent stilling. De åtte nye episodene har tatt to og et halvt år å lage.

– Programmet har blitt livet mitt. Heldigvis er Tore på sporet veldig lik Tore Strømøy. Hvis ikke hadde det vært uutholdelig å leve med ham så lenge.

I seriens første sesonger fulgte vi flere gjenforeninger i hver episode, mens nå er det en sak per program. Årets sesong har også fått et lite ansiktsløft når det gjelder den grafiske profilen. Men den umiskjennelige kjenningsmelodien er uforandret.

– Vi kan ikke forandre på for mye. Da blir det skrik og skrål, sier Strømøy.

Enkelte har imidlertid ikke fått med seg at det tross alt har skjedd noen forandringer.

– Jeg får fremdeles høre at jeg har hockeysveis, men det er minst 15 år siden jeg hadde det, altså.

Tore Strømøy

– Det er veldig rotete her, men jeg vet hvor alt er, påstår Strømøy om kontoret sitt.

Foto: Morten Andersen / NRK

Ble beskyldt for å være sosialpornografisk

Programlederen fra Frøya i Sør-Trøndelag har ikke bare opplevd positiv respons på sine sterke fortellinger. Det har også vært mye kjeft å få. Han har blitt beskyldt for å være sosialpornografisk og bruke menneskeskjebner for å lage TV-underholdning.

Tore på sporet

Det har vært mange sterke gjenforeninger ...

Foto: NRK

– I starten tok jeg det veldig tungt. Da media laget de oppslagene trodde jeg hele verden var imot meg. Men det er klart - vi laget noe nytt, gjorde ting andre ikke hadde gjort før. Det var uvant for folk.

Sosiolog Blindheim sier det er typisk at det folkelige får kritikk, og at det oftest er eliten som kritiserer.

– Tore på sporet forsøker ikke å gjøre noe avansert eller intellektuelt. Dette treffer de emosjonelle strengene hos oss alle, sier han.

Hanne Ingebrigtsen Skjervold synes også kritikken har vært urettferdig.

Tore på sporet

... i mange ulike land.

Foto: NRK

– Vi som har dette brennende ønsket om å finne ut noe, trenger hjelp. Jeg tror ikke de som kritiserer skjønner hvor sterkt dette ønsket er. Tore på sporet har hjulpet meg veldig i mitt liv, og det har det sikkert gjort for de andre som har vært med også, sier hun.

LES: Stengt ute fra sin egen slektshistorie

Har fått se store deler av verden

Den lille redaksjonen på Tyholt i Trondheim har ikke økonomiske midler til å reise ut i research-fasen.

– Det gjør letingen litt vanskeligere. Hadde jeg hatt ubegrenset med midler kunne jeg lett på selve stedet. Nå må vi rett og slett bli mer oppfinnsomme her fra kontoret, sier Strømøy og peker på datamaskinen og telefonen.

Men når det omsider er tid for å reise, har han fått se og oppleve steder han aldri ellers ville besøkt.

– For eksempel Bolivia, hvor vi fløy med småfly og landet oppe i fjellene. Eller Sør-Georgia ved Sydpolen. Dette er ikke steder du havner på som vanlig turist.

Han sier han ofte gruer seg til de lange reisene teamet må ta.

– Jeg kommer aldri til å innrømme at jeg har blitt eldre. Men jeg innrømmer at jeg blir mer sliten nå enn før.

Tore Strømøy har i snart 20 år levert tårevåt TV-underholdning til det norske folk. I programmet Tore på Sporet gjenforener han slekt og familier som av forskjellige årsaker har blitt adskilt fra hverandre. Nå er Tore Strømøy klar med en ny sesong på TV-skjermen.

Strømøy får en hårklipp av datteren sin før premieren på Tore på Sporet.

– Strømøy er skreddersydd for rollen

Den tidligere reklamemannen Trond Blindheim mener Strømøy er skreddersydd for denne programlederrollen.

– Han er som en blanding av Erik Bye og Derrick - en du får lyst til å lene deg inntil og be om hjelp fra.

Blindheim mener at hvis ikke tårene kommer når du ser Tore på sporet, så må det være fordi du er avstumpet. Selv blir han helt satt ut av slike historier.

– Det er litt komisk, for hjemme hos oss blir kona mi sittende og se på meg og ikke på programmet.

Tore Strømøy

– Selv om konseptet er det samme, håper jeg vi forteller sakene litt bedre nå enn tidligere, sier programleder Tore Strømøy.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK