Wienervals i Trøndelags kjøkkenhage

Hopp til innhold

– Begge beina sammen, tærne fra hverandre, ryggen rak og løft hodet!

Lakksko og fargerike kjoler

Alexandra Vårvik kommanderer de unge selskapsdanserne rundt omkring med sin bestemte stemme. Hun har ingen problemer med å nå igjennom de latinske rytmene i bakgrunnen.

– Ja, det var bedre.

For kun minutter siden satt Alexandras danseelever med nesa ned i matteboka og pugga gangetabellen. Nå ligger sekken med matteboka henslengt i et hjørne av garderoben. Guttene har bytta ut joggeskoene med skinnende blanke lakksko, og jentene lyser opp den ellers så grå gymsalen med kjoler i alle regnbuens farger.

Musikken går i 2/4- og 4/4-takt, og de unge danserne svinger seg elegant rundt på dansegulvet. De veksler mellom jive, quickstep, vals og paso doble så lett som ingenting.

– Posisjon!, roper Alexandra så alle skal høre henne.

– Sammen med føttene. En, to. Tre, fire. Fem, seks ...

Og alle ungene lystrer.

Danser dagen lang

Elevene ved Frosta danseklubb er mellom åtte og femten år, og alle har de et ønske om å nå langt innenfor sportsdans. Her må de mestre både standard og latinodanser, og flere av de 19 parene i danseklubben har gjort seg bemerka i konkurranser.

– Vi er norgesmestre, forteller Greger Reitan stolt. Han er elleve år og har dansa i nesten to år snart.

– Og vi vil gjerne bli norgesmestre flere ganger, supplerer den par år yngre dansepartneren, Julie Viken.

Det unge paret forteller at de øver veldig hardt. Når de ikke er på trening i gymsalen, øver de trinn hjemme.

– Hvis jeg skal en tur på kjøkkenet for eksempel, danser jeg dit i stedet for å gå, forteller Greger.

– Jeg har helt slutta å gå, jeg danser hele tiden, fortsetter Julie.

Begge er enige om at det er kjempegøy å danse. Og det morsomste er å lære nye trinn og nye danser.

– Og dessuten er det god trening, tilføyer Greger.

Varm disiplin

Danselærer Alexandra Vårvik og familien flytta til Frosta for to år siden. Da hadde hun allerede starta opp et dansestudio i Trondheim og ett i Oslo, og har dansa helt siden hun var lita jente i St. Petersburg.

Og nå har hun altså lyktes med å skape selskapsdansere av innbyggerne i potetbygda Frosta også. Selskapsdansere som hevder seg i norgestoppen.

– I Frosta danseklubb har vi det jeg kaller varm disiplin. Ungene skal lære åtte forskjellige danser til åtte forskjellige melodier – vi trenger disiplin for å få til det, sier Alexandra.

Og ingen av elevene ser ut til å ha noe mot litt disiplin.

– Russiske trenere tenker mer på disiplin og teknikk enn trening. Hun er streng og dasker oss på føttene om vi ikke strekker dem nok, ler Sara Moholt Risan.

Hun og Marius Tomren er det eldste paret i danseklubben, og har allerede vunnet kretsmesterskap og fått medalje i norgesmesterskap. Og målet er å bli Norges beste sportsdansere.

– Vi trener fire ganger i uka. Vi vil gjerne bli norgesmestre, og det håper vi at vi klarer med Alexandra som trener, fortsetter Sara.

En vals for livet

Men selv om det blir mye dansing på de unge elevene i Frosta danseklubb, er det også tid til flørting. Flere av parene har blitt kjærester.

– Det blir litt sånn at man blir kjæreste med partneren sin, forklarer elleve år gamle Karl Ola Moholt Risan.

Karl Ola smiler lurt og slenger et kjapt blikk ned på dansepartneren sin Alina Vårvik, som smårødmer og nikker bekreftende.

– Vi kommer til å være dansepartnere resten av livet, avslutter det unge paret.

Karl Ola strekker ut armen og Alina legger sin elegant i hånden hans, så retter de seg opp i ryggen og strekker halsen så godt de kan. Du kan se at de teller opp takten inni seg, før de tar det første skrittet inn i en ny vals.