– Man graver pasientenes grav

Mye har skjedd i munnen vår på ganske kort tid.

På 50-tallet var det ikke uvanlig å få gebiss i konfirmasjonsgave.

I 1985 hadde 99 prosent av alle 18-åringer hull i tennene. I dag har så mange som hver tredje 18-åring null hull.

Vi vet lite om tannhelsa til voksne. Men tannlegene selv sier de nå har halvparten så få pasienter som trenger å trekke tenner eller få fyllinger og kroner som i 1992.

Fluor er en viktig årsak. Fluortannkremen gikk fra å være reseptbelagt til dagligvare.

Fra 2003 til 2019 fikk Norge likevel 25 prosent flere tannleger, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Sverige var økningen bare på 9 prosent.

Minst 70 prosent av norske tannleger driver privat. Av totalt rundt 4800 tannleger, er om lag 3400 private. Så hva driver de med?

Ett stort hull

– Vi er undrende til hva som skjer, sier Per Lüdemann.

Han har jobbet som tannlege og ekspert i Helsedirektoratet i en mannsalder.

Det finnes ingen offisiell statistikk i Norge over hva private tannleger driver med.

Frem til du er 18 går du til det offentlige tannhelsevesenet, så der har myndighetene god kontroll. Deretter, og til du havner på sykehjem, må du betale selv.

NRK har gjort en undersøkelse for å kartlegge hvor ofte vi nordmenn faktisk går til tannlegen. Norstat gjennomførte den. Om lag tusen nordmenn deltok.

Hele ni av ti pensjonister oppgir at de gjør det hvert eneste år. Fire av ti unge i etableringsfasen sier det samme.

– Ingenting tyder på at unge og friske plutselig får mange hull når de er i 20-årene. Har du god tannhelse som barn og ungdom, er du over kneika, sier Lüdemann.

Billige rutinekontroller

Carl Christian Blich har vært privatpraktiserende tannlege i 38 år. I starten brukte han mye tid på rehabilitering. Som å legge fyllinger eller sette kroner og broer.

– Vi gjør fortsatt noe av dette, men i dag gjør vi langt flere rutinekontroller. Dette er arbeid tannpleiere i stor grad kunne ha tatt seg av, sier Blich, som jobber ved Colosseum tannlege på Majorstua i Oslo.

Ifølge ham tilbyr mange tannleger billige rutinekontroller i konkurransen om pasienter.

Blich var tidligere president i Den norske tannlegeforening. Engasjementet for fagfeltet er med ham videre. Han følger utviklingen tett.

– Vi ser at mange tannleger tenker nytt.

Snart slutt på «generasjon reparasjon»

Det viser seg blant annet i annonsering i sosiale medier, forklarer Blich:

– Det finnes ikke sikre tall, men alt tyder på at estetisk behandling gradvis overtar for rehabiliterende tannbehandling. I alle fall i de store byene.

Han snakker hovedsakelig om tannbleking og usynlige tannreguleringer til voksne.

– Disse tannlegene tilrettelegger timeboken etter etterspørselen de ser kan komme. Den nye etterspørselen er fra friske mennesker som vil rette på tennene. Ikke fra syke som trenger behandling, men kanskje ikke har råd, sier Blich.

Marius Solberg Reitan (29) var ferdig utdannet tannlege for fem år siden. Nå jobber han ved Oris dental i Trondheim og Orkanger.

– De aller fleste som kommer hit har alt på stell i munnen, så lenge de har vært her regelmessig. Da er det bare inn, ta kontrollrøntgenbilder, fjerne litt tannstein, vise hvor det ligger plakk. Dette er standardpasienten. Kanskje er det ett hull, og da setter vi opp ny time.

I tillegg til rutinekontroller, har Reitan pasienter som trenger reparasjoner.

De aller, aller fleste er eldre.

– Arbeidshverdagen vil endre seg når den eldre generasjonen forsvinner, sier 29-åringen.

Tannleger kan miste viktig erfaring

Carl Christian Blich er redd kvaliteten på rehabiliterende tannbehandling blir dårligere når tannleger ikke får mengdetrening. For nesten fire av ti tannleger sier at de har for lite å gjøre.

– Det vil bli vesentlig færre arbeidsoppgaver for tannlegene i årene som kommer. Ved å ikke forholde seg til dette, mener jeg man graver sin egen grav. Verre er det at man graver pasientens grav òg.

Han mener tannlegene bruker mer og mer tid på rutinekontroller og å flytte voksnes friske tenner. Om 20–25 år kan vi havne i en situasjon der folk som faktisk trenger hjelp vil slite med å få den.

Heming Olsen-Bergem som er president i tannlegeforeningen i dag, er enig i at det er en risiko. Men han er ikke veldig bekymret.

– Det kan man løse på veldig mange måter. Det finnes veldig mange grupper av mennesker som er enda mer utfordrende enn det har vært tidligere. Nå er det multimedisinerte mennesker med mange sykdommer som får problemer som er mer komplekse.

Fra Baktus til Botox?

Men det er altså mange tannleger som ikke har nok å gjøre. Og det finnes eksempler i Norge på tannleger som har fillers og Botox på «menyen».

Som svar på denne utviklingen, kom tannlegeforeningen og allmennlegeforeningen med nye retningslinjer i fjor:

«Kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon, er ikke forenlig med god, profesjonell praksis og bør ikke tilbys av allmennleger eller tannleger».

– For det etterspørres i ganske stor grad av folk der ute. Så er det viktig for oss at vi kan stå imot dette kroppspresset og skjønnhetsidealet som oppstår, sier presidenten i tannlegeforeningen.

Det er liten tvil om at etterspørselen er der. For noen unge drar på «tannreiser».

– Det er bare trist

Noen norsk influencere har delt at de har satt på skallfasetter i utlandet.

I en Youtube-video sett over 30.000 ganger, svarer en av dem på spørsmål fra følgerne om alt fra smerter til kostnader.

En annen, med over 80.000 følgere på Instagram, har en egen highlight for tannreisen sin.

– Vi er i en situasjon i Norge hvor tannhelsa er blitt så fantastisk bra at flere og flere unge voksne ikke har en eneste fylling. Denne fantastiske utviklingen har pågått i mer enn 20 år. Så setter noen seg på flyet til Tyrkia og sliper i stykker tennene sine. Det de kanskje ikke er klar over, er at de setter i gang et livslangt reparasjonsproblem. Det er bare trist om de påvirker andre unge med slik overbehandling, sier Blich.

– Hvis flere gjør dette, er jeg i alle fall ikke bekymret for å få for lite å gjøre fremover, sier Marius Solberg Reitan.

Bleker tenner når pasienter ber om det

Reitan tror tannleger i byer lettere faller for fristelsen av å vende seg mer fra medisin og til estetikk. Det handler om konkurranse, mener han. Selv driver han lite med ren estetikk.

– Jeg bleker tenner av og til – når pasienter ber om det. Da er jeg opptatt av å finne ut hvorfor de vil gjøre det, og hvilke forventninger de har til resultatet.

Han prøver å få pasientene til selv å konkludere med at tannbleking ikke er nødvendig.

Selv om unge flest ikke sliter med karies, påpeker han at en god del har syreskader. Han er sikker på at han har en lang karriere foran seg.

– Det vil for eksempel alltid være behov for å fjerne visdomstenner, sier han.

Heming Olsen-Bergem i tannlegeforeningen mener det kan være litt for mange tannleger i de store byene. Han sier at noen nok også gjør unødvendige, kosmetiske behandlinger.

– Vi håper at det ikke er våre medlemmer. Og så tror jeg noen rett og slett jobber ikke som tannleger. De har kortere uker, og så gjør de eventuelt andre ting.

– Hvor mange tannleger trenger vi i Norge?

– Veldig godt spørsmål. Vi vet ikke.

Folkeopplysningen tar for seg temaet tannhelse: