Ken Rune kom seg ikke hjem etter han fikk slag – da reagerte veteranforeningen

For fire uker siden fikk Ken Rune Rasch (64) slag og havnet i rullestol. Da var han i Thailand, der han har bodd de siste årene.

Veteranen fikk lokal hjelp på sykehus der borte, men han kom seg ikke hjem. Han hadde ikke reiseforsikring.

Da tok datteren, Kine Aune Dolmseth, kontakt med Veteranorganisasjonen i Bergen.

Ble med på innsamlingsaksjon

Saken engasjerte mange norske veteraner, og organisasjonen ble med Kine på en innsamlingsaksjon.

– Den spleisen måtte bråstanses etter bare ett døgn, fordi da hadde det kommet inn mer enn nok penger. Det kom inn rundt 80.000 på 24 timer, sier Stig Herjuaune, pressekontakt i Veteran Midt-Norge.

Ken Rune har blant annet vært ute i tre tidlige FN-kontingenter i Libanon. Herjuaune synes det var opprørende å se en mann, som har ofret mye for landet, strandfast på et sykehus i Thailand med sonde i nesen.

– For oss så er han en bror. Slik var det nok mange i landet som opplevde det da den spleisen ble startet. Her er det en bror i nød.

Pengene som ble donert, ble brukt på å få Ken Rune hjem til Norge med rutefly. Det var også nok penger til at en person til kunne være med og passe på ham på flyet. Ken Rune må sitte i rullestol og hadde på ingen måte klart å komme seg gjennom den lange flyreisen alene. Han er delvis lammet på grunn av slaget, og har redusert språk.

Datteren hans Kine er veldig takknemlig for veteranenes innsats.

– Hadde det ikke vært for dere så hadde ikke han ligget på sykehuset her i dag i hvert fall, sier hun.

Arnstein Galåen er nestleder i Veteran Midt-Norge. Han var ikke overrasket over støtten fra veteranene i Norge

– Det er noe vi lærte da vi var i forsvaret og i utenrikstjeneste. No one left behind, sier han.

Fikk ikke hjelp da han kom hjem

Men vanskene med å hjelpe krigsveteranen stoppet ikke med dette. Vel hjemme i Norge ble det også flere utfordringer for å sikre Ken Rune helsehjelp og oppfølging.

For på forhånd var det avtalt at Ken Rune skulle få hjelp på Steinkjer legevakt da han kom tilbake til Norge. Slik ble det ikke.

– Vi ble lovet på mandag at vi kunne komme inn med pappa og få en undersøkelse. Så kunne legen ta en avgjørelse på hva vi kunne gjøre videre. Det trodde jeg helt og holdent på, forteller datter Kine, og fortsetter:

– Vi kom inn, men vi ble nesten like fort sendt ut igjen.

Kine oppfattet at årsaken var at faren ikke trengte øyeblikkelig hjelp.

Da ringte datteren nok en gang til veteranene.

Galåen var sjokkert over hendelsen på legevakten.

– Den velkomsten Kine og hennes far fikk. Det synes jeg er forferdelig, sier han.

Politiet ble varslet om hendelsen.

– Kan ikke kommentere enkeltsaker

Herjuaune etterspør at Ken Rune skulle fått umiddelbar hjelp.

– Vi opplever det som veldig rart. Det er helt uforståelig at han ikke fikk umiddelbar hjelp.

Steinkjer legevakt ønsker ikke å kommentere saken.

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men bekrefter at vi har gått gjennom hendelsen og vil se på våre rutiner fremover, sier enhetsleder for legevakt og legetjenester i Steinkjer kommune, Karin Randi Grøttum til NRK.

Ken Rune måtte vente 3–4 timer ved legevakten, før det ble klart at han skulle videre til sykehus.

Adresse et annet sted i Norge

Forviklingene stoppet ikke med dette. Ken Rune hadde nemlig bostedsadresse ved Kongsvinger.

Han kjenner ingen der han har bostedsadresse som kunne hjelpe han. Derfor endret Kine adressen hans til hennes bosted i Steinkjer, men det ble ikke gjort korrekt første gangen.

– Da møtte vi på et nytt problem, som gjorde at han egentlig ikke skulle få behandling i Trøndelag. De ville ha han nedover, forteller hun.

Heldigvis ordnet det seg, og Ken Rune fikk plass ved Sykehuset Levanger.

Nå har Kine ett råd å gi til andre som skal ut og reise i utlandet.

– Jeg råder alle til å ha full dekning på det de kan ha dekning på. Sørg for å vite at det er et system i rundt der, som tar vare på deg, hvis noe skal skje. Sørg for at du har kontakter her i Norge som kan bistå, og sette i gang de rette instansene, for å få den hjelpen man trenger og har krav på.