NRK Meny
Normal

Ur-trønderen lagde enestående helleristninger

Noen få av steinalderens helleristninger i Norge framstiller dyr på en naturalistisk måte. Fire av dem ligger rundt Trondheimsfjorden.

verdal helleristning

På Berg-feltet i Verdal er det hogd inn figurer i berget gjennom flere epoker, på samme vis som på det mer kjente Bardal-feltet. De eldste ristningene framstiller naturtro elger.

Foto: Fredrik Gaustad / NTNU Vitenskapsmuseet

Det vi best kjenner til av helleristninger, er stiliserte framstillinger av båter, dyr og mennesker. Det er slike det finnes mest av, men mange av de aller første menneskene som begynte å risse inn i berget, tegnet naturalistisk.

De tegnet dyr som var mest mulig lik de levende modellene.

Slike naturalistiske helleristninger finnes det svært få av i Norge, men rundt Trondheimsfjorden ligger det fire slike felt, skriver Gemini.no.

Trønderne slår seg til ro

Kalle Sognnes

NTNU-professor Kalle Sognnes er ekspert på bergkunst.

Foto: Gorm Kallestad

Dette var trolig de aller første helleristningene som ble laget i området. Det skjedde i en tid da grupper av fangstfolk trakk innover i landet fra kysten.

– Dette var folk som sesongvis dro fra boplass til boplass, sier Kalle Sognnes, professor emeritus ved NTNU til Gemini.no.

Helleristningene markerer at landskapet omkring Trondheimsfjorden for alvor ble tatt i bruk. De viser at steinaldermennesket begynte å se på landskapet på en ny måte enn tidligere.

– Det er dette landskapet som noen tusen år seinere framstår som trøndernes landskap, sier Sognnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet):

rissa

Elgen som snur hodet mot resten av flokken, er svært spesiell i norsk sammenheng. Det er funnet kun to helleristninger med dyr som snur seg. Denne elgen på Stykket på Fosen er den ene.

Foto: Kalle Sognnes / NTNU

Ligger i villahager

Ett av de fire feltene skiller seg ut. Det ligger ved gården Stykket på Stadsbygd på Fosen.

– Ristningene på Stykket er enestående. Den dominerende figuren består av et stort hode og halsen til en elg i full størrelse. Nakken er bøyd slik at hodet vender nedover. Resten av dyret mangler. Det har antakelig aldri vært tegnet ferdig, sier Sognnes.

På Berg i Verdal ligger lignende helleristninger midt i et boligfelt, men de ble oppdaget først etter at husene var bygd. Feltet på Berg er antakelig det største med slike ristninger i Trøndelag.

Helleristninger i lag på lag

Det neste feltet finnes på Bardal på nordsiden av Beitstadfjorden. Feltet har vært kjent siden 1890-tallet og er ett av de største helleristningsfeltene i Trøndelag.

– Blant annet er store båtfigurer fra tidlig bronsealder plassert tvers over noen av de store dyrefigurene på berget, som alle ser ut til å forestille elger, forteller Sognnes.

Det fjerde feltet ligger like ved Snåsavatnet. Der er den mest kjente av alle slike ristninger, Bølareinen, som har vært kjent siden begynnelsen av 1840-tallet.

steinkjer ristning

Bølareinen ved Snåsavatnet er den mest kjente av de rundt 30 figurene som er avdekket i området. Elg, jerv, bjørn, sjøfugl og skiløper er andre motiv på Bølafeltet.

Foto: Kalle Sognnes / NTNU

Video fra Trøndelag

Mandagens Midtnytt (18.45) kom ikke på lufta til vanlig tid på grunn av tekniske problemer. Men her kan du blant annet se nytt fra Sørlia-rettssaken, travbaneflytting og badekarpadling.
Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.