Hopp til innhold

Uløst kreftgåte ved NTNU

Ekspertutvalget foreslår likevel at de drøyt 8000 studentene som var innom laboratoriene blir undersøkt på nytt om fem år.

Laboratorium på NTNU
Foto: NRK

Det er ikke påvist noen spesiell sammenheng mellom arbeidsforholdene ved Rosenborg laboratoriene og krefttilfellene blant tidligere ansatte.

Det slår den medisinske ekspertgruppen fast, som i dag la frem sin endelige rapport for Kunnskapsdepartementet.

Selv om det har vært en overhyppighet av hematologisk kreft, kan det ikke fastslås at dette skyldes spesielle forhold ved Rosenborg-laboratoriene.

Ekspertutvalget foreslår likevel at de drøyt 8000 studentene som var innom laboratoriene blir undersøkt på nytt om fem år.

Flere krefttilfeller

Laboratorium på Rosenborg, NTNU.
Foto: NRK

Kunnskapsdepartementet oppnevnte i desember 2006 en medisinsk ekspertgruppe med mandat å utrede om det foreligger en årsakssammenheng mellom tilknytning til Rosenborglaboratoriene og utvikling av kreft.

Ekspertgruppen, som har vært ledet av divisjonsdirektør dr.med. i Folkehelseinstituttet, Erik Dybing, skulle i tillegg gi departementet råd om den videre helsemessige oppfølgingen av saken.

Ekspertgruppen har dessuten sett på om det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet også ved andre statlige universiteter og høyskoler, og har gått igjennom medisinske risikofaktorer ved slike undervisnings- og forskningsinstitusjoner.

Vurderingen bygger på et utvidet personmateriale i forhold til det som lå til grunn for ekspertgruppens foreløpige vurdering av 15. juni 2007 og bekrefter i hovedsak de konklusjoner som ble truffet den gang.

Kan skyldes tilfeldigheter

Samlet sett er det blitt påvist en overhyppighet av hematologisk kreft for de som har vært studenter og har hatt undervisning i organisk kjemi, og som senere har gjennomgått doktorgradsstudium og blitt ansatt ved Rosenborglaboratoriene.

Det er imidlertid ikke mulig å angi med vitenskapelig underbygget sikkerhet om denne overhyppigheten har en direkte relasjon til arbeidsmiljøforholdene på stedet. Det kan ikke utelukkes at overhyppigheten skyldes tilfeldigheter eller forhold utenfor Rosenborglaboratoriene. Det har ikke fremkommet informasjon som gjør det mulig å knytte spesifikke årsaksfaktorer til den beregnete overhyppigheten.

Laboratorium på Rosenborg, NTNU.

Laboratoriene på Rosenborg

Foto: NRK

Det er heller ikke holdepunkter for at holdninger til og etterlevelse av regler og rutiner for kjemikaliesikkerhet var noe dårligere på Rosenborglaboratoriene enn på de andre organisk-kjemiske universitetsinstitusjonene.

Kunnskapsdepartementet er ut fra gruppens grundige arbeid trygge på at sakens helsemessige omfang nå er blitt godt belyst. Departementet vil nå måtte sette seg inn i ekspertgruppens konklusjoner og vurdere hvordan saken skal følges opp videre. Statsråd Tora Aasland har i den sammenheng invitert berørte personer i saken til et møte i departementet for å diskutere statens håndtering.

Det er ingen forhold som tilsier at arbeidsforholdene ved undervisningsvirksomheten ved Rosenborglaboratoriene var mer alvorlige enn ved den tilsvarende undervisningsvirksomheten på daværende Norges tekniske høyskole (NTH) og universitetene i Bergen og Oslo.