Hopp til innhold

Slik holder du hjernen din frisk lengst mulig: Det er tre ting du bør prioritere

Forskere har analysert over 100 fagartikler og mener derfor de vet hva som er de viktigste ingrediensene for en god hjernehelse.

Hopper av glede

ET KLART HODE: Det er ikke sikkert du har tenkt like mye over at hjernen, i likhet med kroppen din, trenger trening for å være på topp.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Hjernen din er fabelaktig!

Rundt 100 milliarder nerveceller samarbeider om å holde oss kvikke i topplokket til enhver tid.

Men etter hvert som man blir eldre, kan ting generelt gå litt tregere. Kanskje glemmer du avtaler, eller må anstrenge deg litt ekstra for å henge med i samtalen. Dette er ikke unormalt.

Men som med kroppen, kan du også trene hjernen.

Nå har forskere ved NTNU analysert over 100 artikler om hjernehelse, og professor Hermundur Sigmundsson har funnet svar:

– Det er tre faktorer som peker seg ut om du vil holde hjernen på topp, sier han.

Det var Gemini som omtalte denne saken først.

Grå og hvit substans

Hjernen består blant annet av grå og hvit substans. Dette er nøklene til nervesystemet vårt.

Kort fortalt så utgjør den grå substansen nervecellene og kontakten dem imellom. Mens den hvite substansen knytter hjernecellene sammen og frakter signalene.

Og her må ting fungere om vi skal klare å tenke kjapt.

Den nye forskningen fra NTNU er publisert i tidsskriftet Brain Sciences, og har hele 101 referanser til ulike fagartikler. Alle sier noe om hvordan vi skal holde den grå og hvite substansen i sjakk.

Og det er disse tre faktorene som peker seg spesielt ut: bevegelse, relasjoner og lidenskap.

Les også Hjernen vår «bremser opp» mye senere enn først antatt

Hjerne

Les også Forskere har funnet en ny kobling mellom menn, lidenskap og autisme

Tung i rumpa, treg i hodet?

Det første punktet er kanskje det vanskeligste for mange, påpeker forskerne. Når man blir litt lat og tar livet med ro, følger hjernen gjerne etter.

En aktiv livsstil bidrar til å utvikle det sentrale nervesystemet. Det bidrar til å motvirke aldringen av hjernen, sier Sigmundsson.

Så her er det ingen veg utenom – fysisk aktivitet er absolutt nødvendig.

Det neste punktet handler om det å være sosial, forteller forskerne.

– Det å ha et forhold til andre mennesker, og samhandle med dem, bidrar til en rekke komplekse biologiske faktorer. Disse kan forhindre at hjernen blir tregere.

Hjernen vår får det rett og slett bedre gjennom menneskelig kontakt.

Den siste oppfordringen forskerne har, skiller seg kanskje mer ut. De mener nemlig at lidenskap er avgjørende.

Hermundur Sigmundsson

Hermundur Sigmundsson sier de tre faktorene som sørger for en god hjernehelse er noe man bør strebe etter hele livet. Han oppfordrer folk over 50 år til å prøve noe nytt, som for eksempel å lære seg et nytt instrument.

Foto: NTNU

Livsstilen kan avgjøre

Lidenskap er definert slik: Et begrep som ofte brukes for å beskrive en sterk følelsesmessig tiltrekning til noe eller noen.

Den hjelper oss å holde på interessen og bli god til noe, forklarer NTNU-professoren.

– Det kan være avgjørende. En faktor som får oss til å lære nye ting. Dette kan over tid påvirke utviklingen og vedlikeholdet av de nevrale nettverkene våre.

Mye av det forskerne mener fungerer for hodet, er ikke ulikt det som også fungerer for kroppen vår. Man må være bevisst på å trene hjernen om den ikke skal forfalle.

Men når bør vi begynne denne hjernetrimmen?

Fra starten av, mener Sigmundsson.

– Å ta en utfordring er nøkkelen til utvikling, sier han til NRK.

Eldre par hopper av glede på en strand

Forskerne mener også at positiv tankegang har noe for seg. Det er et tankesett som fører til tro på egne evner. Det kan være en underliggende faktor for sterk interesse og pågangsmot.

Foto: Shutterstock

– Aldring starter ikke når man er 70 år

Anders Martin Fjell er professor ved Universitetet i Oslo. Han forsker på hvordan hjernen og våre kognitive evner utvikles i barndommen og endres i voksen alder.

Han mener funnene i den nye artikkelen fra NTNU høres fornuftige ut, men at man likevel bør ta noen forbehold.

– Det er ikke lett å vite hva som er årsak og hva som er virkning. Hvis hjernehelsen reduseres, er det for eksempel naturlig at den sosiale aktiviteten man klarer å mestre også blir redusert. Da minsker motivasjonen.

Likevel antar man at aktivitet er bra, både fysisk og mental, forteller han.

Vi kan si at det som er bra for hjertet også er bra for hjernen. Å unngå overvekt og hjerte og karsykdommer vil antagelig være smart for å holde hjernen frisk så lenge som mulig.

Vi vet også at kognitiv trening er effektivt, men effektene ser ut til å gjelde først og fremst det man trener på, og i mindre grad generell hjernehelse, fortsetter professoren.

Fjell tror kanskje det er de eldre som er mest opptatt av hjernehelsen sin, men påpeker at innsatsen bør legges ned tidlig i livet.

Aldring er ikke noe som starter ved 70 år. Hjernen endrer seg hele livet, og det som skjer tidlig vil også ha betydning for det som skjer senere.

Les også Forskere har funnet ut hvorfor man blir sliten av å tenke hardt

At University